At sensasjoner selger er ikke … sensasjonelt.
Dermed fikk enkelte av oss mer enn antydning til rykninger i skeptikermusklene da påstander om funn av miniatyrbøker i bly – angivelig skrevet av kristne i det første århundre – fikk heller ubeskjedne overskrifter som «Arkeologihistoriens viktigste funn».
Med andre ord en type overskrifter som Skepsis aldri kunne tenke seg å bruke.
Nå må det tilstås at skepsisen i første omgang gikk på hvorvidt dette egentlig var så sensasjonelt at det gjorde noe.
Det er ikke helt utypisk i en tabloid tid for verken forskere eller journalister å blåse opp eller feiltolke selv høyst genuine funn i kampen om oppmerksomhet og budsjetter.
Vi har sett dette ofte nok i det siste som i «Judas var ingen Judas likevel!» og «Jesu familiegrav er funnet!» (for ikke å si den noe mer hjelpeløse «Jesus er basert på hedenske myter!»).
Det har vel vel heller ikke alltid manglet trykksverte i møte med funn som kan tolkes mer i favør av bibeltekstene.
Kort sagt var ikke fraværet av pretensjoner det mest iøynefallende ved funnet.
Bøkene kan ha bli «skrevet» av Jesu’ tilhengere i tiårene etter hans korsfestelese, mener Ziad al-Saad, direktør i departementet for fortidsminner.
– De vil kanskje være viktigere enn dødehavsrullene når det gjelder å lære om Jesus død, sier han ifølge BBC World.
– Kanskje dette vil føre til nye tolkninger. Den innledende informasjonen er veldig lovende. Det virker som vi her har et veldig viktig og meningsfullt funn. Kanskje det viktigste funnet i arkeologiens historie?
Heldigvis var journalisten kritisk nok til å stille spørsmål ved hvor viktig funnet var. Men ikke ved hva vi eventuelt kunne lære av det.
Bøkene er støpt i bly, og hvert ark er på størrelse med et kredittkort. Inskripsjonene er på hebraisk. Hvis de er skrevet av tidlige kristne, ikke av jøder, vil disse skriftene ha enorm betydning for å forstå hvordan de første kristne tenkte, kanskje hva de trodde om Jesu’ korsfestelse og påståtte oppstandelse.
Siden det tidligste vi har av tekster fra kristne er Pauli Første brev til korinterne fra rundt år 50 (knappe tyve år etter Jesu død), vet vi at han trodde Jesus var korsfestet, død og reist opp igjen fra de døde.
Dermed er det slik at hvis funnene samsvarer med hva Paulus skriver, støtter de noe vi allerede vet, er de ikke i samsvar viser de oss at det fantes noen som ikke støttet Paulus.
Noe vi i et par tusen år har kunnet lese ut av hans brev.
Og som er kjent fra teorier knyttet til tidlige lag av kilden (Q) bak det stoffet som er felles for Matteus og Lukas, men som ikke er i Markusevangeliet.
Når så produksjonen av denne type miniatyrbøker er mer utbredt på 2-300-trallet enn det første århundret, var det enda mindre som talte for noen stor sensasjon.
Men så viste det seg at det var enda større grunn til skepsis.
Sacred Page har historien om hvordan bløffen ble avslørt av «bibliobloggerne» som arbeider med fagstudier av bibeltekster. Det hjalp rett og slett å se bilder av noen av boksidene, ikke minst når det viste seg at innskriftene ikke var på hebraisk, men gresk.
Og heller amatørmessig feilskrevet fra kjente innskrifter.
Andre problemer ble oppsummert hos Bibleplaces, allerede før avsløringen:
In a nutshell, the problems with this discovery include the facts that (1) we don’t know who owns the artifacts; (2) we don’t know where they were found; (3) the artifacts were not excavated by archaeologists but stolen by thieves; (4) nearly all information about the discovery so far has come from a single source of dubious reliability; (5) claims have been made that this find is more significant than the Dead Sea Scrolls; (6) the source of information appears to be positioning himself for fame and fortune.
Med andre ord bekrefter funnet arkeologiens viktigste funn.
Som er at det er lettere lurt å etterprøve påstander om funn, og det ikke bare av de sensasjonelle.