La meg si det med én gang: Jeg har ingenting imot at folk ber for hverandre eller andre. Det plager meg virkelig ikke, selv ikke når folk ber for meg som ikke tror (hvilket jeg iblant får beskjed om at de gjør). Det er som regel en annen måte å si at man bryr seg om noen på.*
But I digress.
I dagens VG og Dagbladet står flere stortingsrepresentanter frem med velgerfrierier om at de også er folkelige og tror på litt av hvert.
Blant annet tror legen Olav Gunnar Ballo at folkemedisinske/folkemagiske bønneformularer kan stanse blødninger. Men han har aldri brukt det selv som lege, selvsagt. Og nestlederen i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, «raser» som det heter i tabloidspråket, mot

forskere og eksperter som bare skal kritisere saker som dette. De har ingen respekt for opplevelser som vanlige folk har hatt, sier Pedersen.

Nå skal man ikke tro alt man leser, men det er ingenting som å forvrenge andres standpunkt til det ugjenkjennelige for å fremstå i bedre lys. Det som blir sagt fra forskerhold er effektivt sett at man ikke bør trekke slutninger om noe helt særskilt og overnaturlig før man har utelukket naturlige og mer alminnelige forklaringer. Det er slik forskning forholder seg til verden, og standpunktet følger blant annet av Ockhams barberkniv. Og det er ikke akkurat som om vi ikke allerede har ganske mange og tunge observasjoner vi må forholde oss til når det gjelder andre muligheter som bør utelukkes først.
Men så følelsesmessig viktig er dette helt tydelig for mange – jeg tror jeg har sett nok av debatten til å ha observert det – at de er ute av stand til å skjelne kritiske blikk på slutninger om årsaksforhold fra «respekt for opplevelser». Hvis det siste skal bety at man alltid må akseptere oppleveres egne tolkninger av årsaker som siste instans, kan det bli kjedelig for noen og enhver. Logisk sett – og også kulturelt sett – hører tanken om helbredelse ved hjelp av formular og enkeltes spesielle krefter hjemme sammen med forestillingen om formularer og krefter som skaper sykdom og problemer. Hvis du absolutt vil åpne for det ene, er det ingen grunn til å lukke deg for det andre.
Da kan det være like interessant med en leder for rettsmedisin som tror det, som en lege som tror det. For ikke å snakke om lovgivere som bestemmer regulering av straff og belønning for slikt. Det finnes noen historiske og samtidige presedenser for hvordan skademagikere skal takles, men jeg tror kanskje ikke så mange ønsker å gå helt den veien.
Nå er det heldigvis sånn at vi ikke er helt blanke når det gjelder kunnskap på feltet. Tanken om helbredelse og skade ved bønn er gammel, uten at jeg skal plage noen med interessant eldre lovgivning og straffepraksis nå. Derimot tenkte jeg vi kunne minne om litt av all den nye forskningen som finnes på helbredelse ved bønn, eller «intercessory prayer», som i denne sammenheng blir en form for «fjernhealing». (Ikke forveksle det med troende mennesker som ber sammen, gir hverandre støtte og omtanke i medmenneskelig nærhet. Det er noe annet.)
American Heart Journal publiserte i 2006 resultatene av en passe stor undersøkelse av effekten bønn hadde på bedringen hos pasienter som hadde fått bypass-operasjoner:

In the 2 groups uncertain about receiving intercessory prayer, complications occurred in 52% (315/604) of patients who received intercessory prayer versus 51% (304/597) of those who did not (relative risk 1.02, 95% CI 0.92-1.15). Complications occurred in 59% (352/601) of patients certain of receiving intercessory prayer compared with the 52% (315/604) of those uncertain of receiving intercessory prayer (relative risk 1.14, 95% CI 1.02-1.28). Major events and 30-day mortality were similar across the 3 groups.
Conclusions
Intercessory prayer itself had no effect on complication-free recovery from CABG, but certainty of receiving intercessory prayer was associated with a higher incidence of complications.

Ikke bare var det ingen effekt av bønn; det å vite sikkert at man ble bedt for korrelerte med flere komplikasjoner. Uten at det er mulig å trekke noen videre konklusjoner ut av akkurat det fra en enkelt undersøkelse.
Men vi har flere undersøkelser. Mange flere. Så jeg nevner bare en metaanalyse som ble publisert samme år i Annals of Behavioral Medicine. Den er klar nok i sine konklusjoner, selv om de aldri kommer til å bli fulgt:

Results: Fourteen studies were included in the meta-analysis yielding an overall effect size of g = .100 that did not differ from zero. When one controversial study was removed, the effect size reduced to g = .012. No moderator variables significantly influenced results.
Conclusions: There is no scientifically discernable effect for IP as assessed in controlled studies. Given that the IP literature lacks a theoretical or theological base and has failed to produce significant findings in controlled trials, we recommend that further resources not be allocated to this line of research.

Det kommer til å drysse penger over denne typen undersøkelser så lenge det finnes troende villige til å finansiere og uvillige til å akseptere at hvis Gud/en/e engang finnes, er det ikke sikkert de lar seg by på noen måte som vil være synlig i undersøkelser.**
Og der er det nok helst at mirakler ved hjelp av formularer stopper også: Hvis de virkelig skjer, skulle vi være i stand til å observere at bestemte forløp skjer mer enn om vi lar være. Så for all del – la oss undersøke det også.
Det kommer sikkert til å gå på bekostning av penger og mannskap til forskning på noe annet, f.eks. biologisk og forskningsbasert plausible behandlinger for alvorlige sykdommer. Og det kommer ikke til å få konsekvenser for noen som ikke har lyst til å høre etter. Men i praksis er det alltid den «lukkede» vitenskapen som stiller seg åpen, mens de som tuter om «åpenhet» lukker øyne og ører for alt som ikke passer med forhåndskonklusjonen – det de ønsker å tro.
Da er det potensielt et lite problem at de som lager lover ser ut til å bry seg lite om rasjonell bevisvurdering, og heller bruker sin tilhørighet og sine følelser til å trekke slutninger om hvordan verden henger sammen. For som Karl Popper sa om opprøret mot fornuften:

I hold that he who teaches that not reason but love should rule opens the way for those who rule by hate. Those who do not see this connection at once, who believe in a direct rule of emotional love, should consider that love as such certainly does not promote impartiality. And it cannot do away with conflict either.

Oppdatering
Da har Dagbladet.nos Astrid Meland tatt for seg slike studier som de ovennevnte her. Jeg og Kristian Gundersen er intverjuet, og jeg synes artikkelen ble god.
I tillegg har VGs Francis Lundh gått til kilden, dvs han har faktisk intervjuet en av dem som har skrevet mest forskning på alternativmedisin i nyere tid, Edzard Ernst. Riktig bra.
*OK – ofte når sånne som meg får beskjeden, er det en måte å si at de forakter oss og det de tror vi står for. For eksempler, stikk innom Pharyngula. Dem om det.
**Det er, for å si det forsiktig, ikke helt teologisk uproblematisk med en del vanlige antagelser i bl.a. slike studier. Og like mye i folkelig magi.