Har du kunnskap innen et fagfelt som dreier seg om ting folk tror mye rart om? Noe som er populært nok til at «50 feil om XXX» høres ut som en salgbar tittel? Da har du sjansen. I løpet av femti noenlunde velforberedte blogginnlegg har du et bokmanus liggende.

Det er et velment tips. Og det er ikke egentlig noen kritikk av Lilienfeld, Lynn, Ruscio og (avdøde) Beyersteins 50 Great Myths of Popular Psychology at de like gjerne kunne vært (marginalt lengre) innlegg i Psykologisbloggens serie om psykologimyter. (En blogg som i likhet med mange andre fortjener flere lesere.) Men om det likevel høres litt ironisk ut, har det vel litt med at sjansen for at du har lest det før ikke behøver være så helt liten, og at det nok er mer stas å utgi bøker enn å ha flere lesere av nøyaktig det samme på en blogg.

Men det er altså ingen dårlig bok.

Snarere tvert i mot. Det er stort sett både velskrevet, tydelig og godt belagt, i tillegg til at det ikke er uvesentlige tema som tas opp. For å si det forsiktig. Temaene spenner over et vidt felt fra så «uviktige» (men populære) ting som Tiprosent-myten i første kapittel og Mozart-myten i delen om utvikling og aldring, til undersøkelser av «løgndetektorens» pålitelighet, stereotypier om folk med psykiske lidelser, hvordan det arter seg i rettsvesenet, hva som er effektivt i behandling og en haug med andre tema. Og ja, de inkluderer myter om hukommelse og erindring (inkludert falske minner), om intelligens og læring, om følelser og motivasjon, om «alternative bevissthetstilstander» og mye annet.

Hver enkelt artikkel er skrevet på et nokså folkelig (tror jeg, da) språk, de har referanser du kan sjekke, og de er i hovedsak unnagjort på en tre-fire sider. Det er med andre ord bloggmat for minst femti ganger, i lett parafrasert språk, om man var sånn passe makelig. Kortvarig sengelektyre med mening, eller til forlystelse i mer våkne øyeblikk, og med irriterende mengder forskning til en samtale du som leser av denne bloggen nesten garantert havner i de neste par månedene.

For eksempel kan det nok tenkes at artikkelen om myten «The Fact that a Trait is Heritable Means We Can’t Change It» vil være aktuell for dem som skrur på TV en mandags kveld noen uker til (og stråmannsdiskusjonene som foregår i media tyder på at flere professorale røster med fordel kunne lest slikt).

Du finner flere artikler som går direkte inn på programserien «Hjernevask» om det er sånt du er interessert i. Og de er nok mest aktuelle om du vil ha litt flere referanser i retning av Eias prosjekt. Boken er selvsagt ikke nøytral.

Forfatterne tror ikke løgndetektorer er noe pålitelig verktøy, at hypnose er en separat bevissthetstilstand, at tilpasning til «læringsstiler» gir effektiv utdanning, at Rorschach har noe særlig for seg, eller sånn ca. 46 andre ting som er nokså vanlige å tro på (hvorav mange er behandlet her også én eller annen gang). Ikke alt er like lite kontroversielt eller like sikkert.

Men siden du leser på en skeptikerside vil du ha større glede av å lese den både med- og mothårs selv. Og prøve det hele ut i selskapslivet. Ikke en eneste artikkel er så kompakt, så komplisert, eller har så mange detaljer at du vil unngå å få med deg det vesentligste.

Den er fin som enkel, tematisk oppslagsbok, har ekstensive referanser, er kort og oversiktlig. Og for sikkerhets skyld: den avslutter (i tillegg til bibliografi) med en liste over hvor du kan finne mer om dette. På nett.

Scott O. Lilienfeld, Steven Jay Lynn, John Ruscio & Barry l. Beyerstein.
50 Great Myths of Popular Psychology. Shattering Widespread Misconceptions about Human Behavior.
Wiley-Blackwell 2010, 332s.
ISBN 978 1405 1311 24 90000