TAM-debatt om "alternativ medisin"

De ekstremt oppmerksomme vil legge merke til at diverse gamle innlegg plutselig dukker opp i «siste trackbacks» og at både de og en rekke andre har fått taggen «blogg». Litt underlig, i og med at det ligger på bloggen? Ikke egentlig. Vi holder på å legge om sidene til noe litt mer integrert, og arbeidsgjengen nærmer seg et punkt hvor vi tror på at det kan bli synlig noen gang. I mellomtiden skjer kanskje ikke all verden, men den som vil og ikke har gjort det, kan jo se på denne debatten fra TAM 2012.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling

Stikkord: ,

Enda et godt tiltak

Vi er tilbøyelig til å fokusere sånt mange ser på som det negative her på bloggen. Men vi har ikke (i dag) tenkt til å kaste bort tid på at forvirrede mennesker vrøvler med konsekvenser. Vi har knapt nok tenkt til å glede oss over den korrekte bruk av «personer som mener de er» istedenfor bare påstanden om at noen er det de kaller seg. Derimot skal vi glede oss overFri tankes oppslag om Folkeopplysningen, en programserie på NRK som kommer straks: Programmet Folkeopplysningen går første gang på lufta den 27. august. I alt er det laget seks programmer som skal sendes utover høsten. I programmene blir vi bedre kjent med seks ulike alternative behandlingsformer. Hver behandlingsform blir testet av en kjendis. Kristin Krohn Devold tester akupunktur, Ravi tester healing, Dag Otto Lauritsen tar for seg «detox»-metoder, Linn Skåber undersøker de klarsynte, mens Abid Raja tester ulike mirakelmaskiner. I tillegg blir det et program om homøopati, men her blir det ingen testende kjendis. At det er underholdningsavdelingen som står bak, ser vi i det tabloidvennlige grepet med å involvere mennesker til og med jeg stort sett har hørt navnet på. Det er ellers gode mennesker involvert: programleder er en underholdende og dyktig vitenskapsformidler, nemlig fysikeren Andreas Wahl. I tillegg har de gjort det aldeles utmerkede grep å ta inn psykolog Jan-Ole Hesselberg, én av

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Media

Homøopatisk fortynnet etikk (ristet og banket)

For en tid tilbake gjorde jeg oppmerksom på en artikkel i Bioethics der Kevin Smith konkluderte med at det å bruke mer midler på homøopati var uforsvarlig. Artikkelen gikk selvsagt ikke upåaktet hen blant homøopatiens apologeter, som forsvarte seg etter beste evne. Smith svarte «nylig» under tittelen Homeopathy is unscientific and unethical. (Tilgang til tidsskriftet ser ut til å være vanskeligere enn vanlig, men full pdf er her.) Det er bare et apropos til dagens sak om kjedelig etikk, tvilsom «journalistikk» og kyniske selskap som betaler for den. De fleste ville muligens reagere på moralen hos farmasøytiske selskap som reagerer slik mot kritikere? A consortium of pharmaceutical companies in Germany have been paying a journalist €43,000 to run a set of web sites that denigrates an academic who has published research into their products. Det er Andy Lewis som formidler saken videre fra Süddeutsche Zeitungs artikkel om «Homöopathie-Lobby im Netz». For ironisk nok er de aktuelle representantene for «big pharma» (denne gang) en serie større tyske tilvirkere av homøopatiske remedier. Les hele. (Også kommentert på forumet.)

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Homøopati

Ny Skepsisbok

Endelig er den nye, og lenge etterlengtede, skepsisboken klar.   ”Hakkespettbok” Boken skiller seg fra tidligere publikasjoner, som var mer fokusert på å avlive moderne myter knyttet til et snevert tema. Denne boken er ment å gi en grunninnføring i vitenskap og kritisk tenkning, på et mer generelt plan. En slags ”hakkespettbok” for skeptikere – nye, så vel som innbarkede. […]

Mona H. Klausen,

Kategorier: Alternativ behandling, Anti-vaksinasjon, Bøker, Evolusjonsteori, Juks og (selv)bedrag, Konspirasjonsteori, Kornsirkler, Kreasjonisme, Medisin, Pseudovitenskap, Psykologi, ufo, Utenomjordisk

Stikkord: , ,

Sosiale media og tvilsom markedsføring

Man kan ha de beste intensjoner og være fylt av velvilje mot all verdens mennesker. Resultatet behøver ikke nødvendigvis være i tråd med ønsket. Og det er ikke alltid alle gode intensjoner stemmer overens med det som finnes av regelverk basert på andres refleksjoner om intensjoner og virkninger. Fri tanke viste for eksempel «nylig» at ikke veldig mange, hverken leger eller alternativbehandlere er klar over at alternative behandlere ikke kan behandle alvorlig sykdom uten aksept fra vedkommendes behandlende lege. Det er mulig det viser hvor mye regelen er verdt samtidig. Hvis man forsøker å håndheve den hardere, kan det bli interessant å se i hvilken grad legene får informasjon om andre «behandlinger» pasienten mottar. Og i hvilken grad alternativbehandleres egne organisasjoner tar tak i det. Så uregulert som markedet i praksis er blitt, er det ikke lett, selv når reglene er klare. Det er reglene for all del når det gjelder markedsføring av alternativ behandling også. Og det er langt fra sikkert de ser på hyggelig velment, sosial virksomhet på sosiale medier, uansett hvor mye det er knyttet til kommersielt virkeomisk virke, som «markedsføring» som bør rammes av lov. Det hjelper bare ikke så mye. Et annet problem som melder seg, er hvordan det som i annen klart er markedsføringsmessig ulovlig, «pasientfortellinger» om helbredelser, i tillegg (tidvis gjennom teknologiske løsninger) blir knyttet til konkrete, identifiserbare personer og dermed skaper problemer i forhold til konfidensialitet. Det er et eksempel innenfor denne typen Håkon Mosseby tar for seg under streken, knyttet til (formodentlig velkjente) TVNorge-«mediet» Anita Rasmussen. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: "Synske", Alternativ behandling

HerreSnåsa for en uke …

OK, det er ikke det at jeg er uvant med mediale snåserier. Heller ikke at virkeligheten tar en snåsete retning. Men denne uken har det kanskje vært litt mer av det gode enn vanlig. Det har bare bittelitt med sesongens snørring og feber å gjøre. Vi kan begynne med dagen i dag, siden det er utgangspunktet for at jeg (noe motvillig) forflytter meg fra varm stue til vindkjølt kontor. Jeg halvvåknet til nyseanfall, snørring, sår hals og nyheten om at en eldre herre var «såret» over at en annen, ikke fullt så gammel, men ikke desto mindre ærverdig nok, herre, hadde antydet at det ikke var alt den eldste hadde fortalt om livet sitt som hang helt på greip. Siden jeg har snakket (bitte)litt med Ronnie underveis og har en vag idé om hva han har utelatt fordi han ikke synes det var solid nok dokumentert, aner det meg at de kritiske momentene nok kan legges på bordet for felles inspeksjon. Mitt tredje øye forteller at det nok ikke blir aktuelt nå heller, og at den eldste fortsatt helst ikke vil i dialog. Det å være «såret» er imidlertid en nokså generell strategi i møte med kritisk oppmerksomhet (og jeg blir virkelig lei meg om noen er kritiske til det …), så saken ville fort vært glemt om det ikke hadde vært dagen fra Snåsa. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: "Healing", "Synske", Marginalia, Media

Skeptivistisk oppfordring: klag dem inn (og begrunn hvorfor)

Vi har én og annen gang tidligere vært innom det sørgelige faktum at ikke all reklame for alternative behandlinger helt følger lovens bokstav (eller ånd). Det er fortsatt tilfelle, men sånt står ikke på toppen av prioriteringslisten til Forbrukerombudet, forteller fagleder Tonje Hovde Skjelbostad til Fri Tanke. Hun antyder imidlertid at det går an å ha inflytelse på prioriteringslisten, og at det finnes strategier for å få en sak opp: et godt innspill eller klage må være noe mer enn bare en e-post med en lenke til noe man mener er i strid med forskriften. En god klage bør helst peke på en generell tendens og underbygge dette med eksempler, samt peke på hvordan dette er i strid med regelverket. – Da kan vi ta tak i det, og følge det opp. Mange ganger blir dessverre enkeltklager som ikke dreier seg om alvorlige effektpåstander henlagt på grunn av kapasitetshensyn, sier hun. Det gir anledning til å ta opp igjen forumtemaet «ukens klagesak», med litt sterkere vekt på rådene over: man bør være flere, og man bør gi en god begrunnelse for klagen, godt forankret i regelverk, eksempler og det skadelige ved å la det skure. I tråd med Sense About Science-kampanjen Ask for Evidence kan man jo også stille ekle spørsmål om presisering av påstander og dokumentasjon for dem. Oppfordring avlevert i håp om at vi kan slippe et og annet eksempel a la VGs fortellinger fra Humlegaarden i det siste. (Mer fra danske medier. Kudos!)

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Media

Litt presseros

Jeg har lest litt og tenkt mer om forrige sak, men det er det liten grunn til å skrive mer om her. Utmerkede kolleger og dyktige journalister har analysert, sammenlignet, revet fra hverandre, og plukket i stykker fantasier, fantasterier og løgner av svært ymse slag i Breiviks kompendium. De er i gang med mer årsaksorienterte analyser også. Blant mange bidrag skal jeg bare kort trekke frem noen få: kronikkene av Øystein Sørensens kronikk i Dagbladet om det totalitære, Mattias Gardells i Dagsavisen om terrorens logikk, og Lars Fr. Svendsens i Svenska Dagbladet om «filosofien». Dernest et intervju med Magnus Ranstorp (og en befriende sidebar) fra Aftenposten, og en refleksjon fra Ane Farsethås i Morgenbladet. Det er mye, mye mer. Kolleger og journalister har snudd seg fort og gjort mye bra. Siden vi ikke har spesielt mye mer interessante egne betraktninger her for tiden, vender vi også snuten mot mer vante felt og benytter anledningen til å rose forskning.no for å sette litt kritisk fokus på udokumentert og skadelig alternativ behandling igjen. Først Ingrid Spildes artikkel om tarmskylling, dernest den i dag mye omtalte saken fra Kunnskapssenteret om ineffektiv og tildels skadelig alternativ behandling mot kreft.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Høyreekstremisme, Media

Et godt ekteskap

I forbindelse med forrige post ble jeg gjort oppmerksom på at det offentlig (NHS-) finansierte Glasgow Homeopathic Hospital har vist vei for integrativ behandling. Samtidig får vi illustrert at ingen forlatte kunnskapsgrener blir så forlatt at de ikke kan gis kunstig åndedrett i moderniteten. Møt det perfekte ekteskap: homøopati og medisinsk astrologi. Første setning gir klart budskap om at vi nå forlater det banale: The current image of Astrology is of silly sun sign columns or exotic fortune-tellers. This at best, can be fun, but is fairly useless. Så sant, så sant. Heldigvis finnes det dypere nivåer og sannheter, som til en forandring ikke bare er urgamle, men også utvikler seg dynamisk. Lær mer om hvordan Løven korresponderer med hjertet og Skorpionen med underlivet, og hvordan det kan brukes i fascinerende samtaler om drømmer og tanker før du gir pasienten regningen og en sukkerpille: Dr Gabriel Blass would like to share the more fascinating and profound side of Astrology, a discipline which has been evolving over the centuries. The astrological natal chart is like a blueprint of the person, it describes your individual make-up. The course will explore how through the symbolism in the chart you can gain a deeper understanding of yourself and your patients. We will look at the discipline of Medical Astrology (also known as Cosmobiology), and discover how planetary energies correlate with the illnesses a person experiences. Through the analysis of charts, cases, and remedies, you will learn how the information can be applied in homeopathic practice. Eller sagt med den plutselig lett vidunderlige wiki-artikkelen om medisinsk astrologi: «See also: Medieval medicine». I utviklet og statsfinansiert form, selvsagt. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Astrologi, Homøopati

Kvakkademia på pulsen

Markedsorienteringen innen akademia har fått mange interessante konsekvenser. Så lenge et studieprogram kan tiltrekke seg studenter, kommer pengene inn. Og da viser det seg fort at det ikke alltid er så veldig nøye hva man faktisk studerer. Det er mange gode ryttere av kjepphester innenfor akademia, og utenfor er det mer enn nok av mennesker med mer innflytelse enn innsikt som gjerne vil få dem frem. Det er, håper jeg, ikke så ille i Norge. I alle fall ikke på langt nær så ille som i Storbritannia. Få har vært så effektive til å avkle hva stormløpet etter alternativtroende har medført som David Colquhoun. Det har ikke vært helt enkelt. Når han har spurt universitet og lærere om å se læreplaner, pensumlister og den slags, har de typisk nektet. Først etter langvarige prosesser med offentlighetslov i hånd, har det éne etter det andre dukket opp. Sist om programmet for urtemedisin ved University of Westminster, hvor Colquhoun kan sitere følgende fra en bekymret student som neppe blir brukt i kursreklamer: Here is a quote from a handout (on ‘The Galenic Constitutional System in Practice’) given to 3rd year herbalists last semester: ‘Treating particular disease/conditions is more successful if the disease can be analysed in terms on hot, cold, wet and dry’. Vi kan bl.a. legge til at studenter ble opplært i å bruke pendel til å finne riktig urtemedisin for pasienter, at man satte i gang urtebehandling av kreftpasient uten å informere behandlende lege og mer til. På tross av et bedre utgangspunkt får selv dette programmet altså sine varianter av «ametyster gir høy yin-energi» og vel så det. Så spørs det om offentliggjøringen kan bidra i samme retning som med tidligere omtalte program. Få av dem har fortsatt sin eksistens. Les hele, mer (festlig) om samme institusjon og den opprinnelige kritikken i Nature.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Universitet og studier

Svingende tøv

Skeptikere tester iblant det som (av gode grunner) helst blir avfeid som tøv. Nå er det nok en gang en healer som maser. Så hvis han på et eller annet vis kan formulere presist hva det er han mener å kunne gjøre, med hvor stor grad av suksess, hvor hyppig og under hvilke betingelser, så skal det la seg gjøre å sette opp en test. Det aller, aller meste av erfaring tilsier imidlertid at allerede det å formulere hva man mener å kunne gjøre på en slik måte at vi kan komme frem til resten er en verre utfordring for de evnerike enn hva de ellers gir inntrykk av at det (vitenskapelig sett sannsynligvis) umulige er. Unntaket er kvistgjengere. Mennesker med søkevinkler, ønskekvister, pendler, Quadrotrackers og tusen andre varianter av ideomotoreffekten bedrar seg selv og andre på pålitelig lignende vis, og så enkelt og eminent etterprøvbart at det nok må være der skeptikere oftest har gjennomført tester. De feiler, alle som én. Selv de som ikke snubler allerede i ordene. Det gjør derimot kvistgjengeren fort i denne vasete saken fra BT som har gått sin seiersgang i en (ikke-E coli-befengt) avisagurk: «Det er 103 Hertz i denne leiligheten», sier han, med oppfølgeren «en kropp bør ligge på rundt 9,7 Hertz». Fantastisk hva man kan oppnå med å gi et meningsløst navn på tankespinn så lenge det høres vitenskapelig ut. Det minner litt om annet svingende tøv vi har vært vært innom. Og så minner det om at jordstrålingsvåset fortsatt lever, og at noen lever av det. Hvilket vel er det mest positive man kan si om en mediedekning som ellers virker primært som de facto reklame. (Takk til Harald Thorsen og Jonny Eriksen for tips.)

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Media, Ønskekvister

Tiltredes!

Skepsis har, på tross av at vi ikke er en livssynsorganisasjon og har medlemmer fra en rekke ulike livssyn, alltid hatt en nokså nær tilknytning til Human-Etisk forbund. Lederne har gjerne vært skeptikere, redaksjonen for medlemsblad likeså, og medlemmene av HEF har vært dominerende i medlemsmassen. I sin tid stilte de kontorplass og lager til rådighet, og om daværende Skepsis-redaktør Emberland (eller senere redaktør Pettersen) av og til brukte litt arbeidstid på lay-out for Skepsis eller Skepsis-bøker, var det ingen som protesterte på det heller. Formålsparagrafen har alltid inneholdt referanser til kritisk, vitenskapsbasert tenkning som del av livssynet. Frem til kampanjen Ingen liker å bli lurt har det imidlertid skortet litt på bruk av organisatorisk kraft på akkurat denne delen av livssynet. Det har endret seg nå. Og maken til dagens uttalelse til støtte for kampanjen har jeg ikke sett siden jeg ble medlem for snart 30 år siden: […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Arrangementer

Akupunktur: Der ble den unnskyldningen enda tynnere

Vi kan begynne med å gjenta det generelle: Det å stikke nåler i folk har en fysiologisk effekt. Effekten behøver ikke være spesielt klinisk relevant. Den kan bli det om du kaller det «akupunktur». Men hvis det å stikke nåler i folk i seg selv er akupunktur, kan du betrakte en ny tatovering som behandling. Det kan være greit å reservere navnet ‘akupunktur’ for noenlunde systematisk praksis basert på noenlunde systematiske betraktninger om hva man skal gjøre for å få bestemte effekter. Problemet er at det ikke ser ut til å spille noen videre rolle for effekten hvor man stikker, hvor dypt man stikker (bortsett fra at når det stikkes for dypt kan det bli fatalt), om man bruker nåler, og det ser ikke engang ut til å spille noen rolle om man stikker noe gjennom huden i det hele tatt. Det er som vi har vært innom noen ganger før omtrent slik den sørgelig utseende situasjonen er, når man gjør studier som kontrollerer mot «placebo-akupunktur». Men det kan man jo unngå. En vanlig unnskyldning for å unnlate å gjøre studier med bruke av narrenåler, er at de utløser deqi: «a composite of unique sensations that is essential for clinical efficacy according to traditional Chinese medicine (TCM)». Det har alltid fremstått som en litt tynn begrunnelse for utenforstående. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Akupunktur, Alternativ behandling