Satanismens historie. Barnespisende djeveldyrking eller humanisme med horn?
Satanismens historie er først og fremst historien om en idé – om forestillingen om at det midt blant oss skulle leve en gruppe mennesker som snur alt vi holder hellig på hodet. Det er også historien om hvordan man har forfulgt de man har næret slike forestillinger om. Når så selverklærte satanister endelig dukket opp, var de noe ganske annet enn fantasiens djeveldyrkere.
De siste tiårene har det vært investert milliarder internasjonalt i forskning på «komplementær og alternativ medisin» (KAM). Hva viser forskningen og hvordan skal vi lese den? To nye bøker gir deg en grunnleggende innføring med klare svar. Det er voksenopplæring for noen og enhver.
Alvetro har fått en renessanse de siste par tiårene. Fra å være et folketroselement folk forbandt med eldre tider, er det nå trygt plassert innenfor nypaganismen og nyreligiøsitetens felt. Både i den religiøse håndbokslitteraturen og i populærkulturen er alvene helst gode og fagre. Den gamle troen gjorde imidlertid, som dette utdraget fra Jeanette Skys bok Alver viser, alvene til ambivalente skikkelser, i en uklar posisjon mellom himmel, helvete og vill natur.
Er Jesus og alle andre guder egentlig bare fortellinger om solens gang gjennom astrologiske tegn? Står en verdensomspennende konspirasjon bak alt som går galt her i verden? Zeitgeist er en av det siste årets største slagere innen gratis konspirasjonsfilm på nett, med sin egen «Zeitgeist-dag» den 15.mars. I den forbindelse har Bjørn Are Davidsen kikket litt nærmere på påstander og argumenter.
Tradisjonalismen har kombinert det mystiske med det ekstreme. Den har avfødt både småpussige mystikergrupper og terrorideologi, men blant ideologene finner vi også noen betydelige skikkelser. Mark Sedgwick har gravd frem svært interessante historier og skrevet en spennende og beleven bok om temaet forteller Didrik Søderlind.
Den internasjonale bestselgeren Hemmeligheten – The Secret – er den siste i en rekke suksessrike selvutviklingsbøker. Mange knytter denne typen bøker til psykologisk kunnskap. Hva er forholdet mellom psykologien som fag og de tanker som formidles i boken? Hvor godt hold er det i bokens antagelser om mennesket? «Hemmeligheten» blir også beskrevet som gammel og godt beskyttet. Men er dette å «avsløre en hemmelighet,» eller er det bare en resirkulering av en gammel, velkjent oppskrift?
Hva var egentlig det bayerske Illuminatus? Når ble tanken om at de var en omfattende sammensvergelse født? Hvor mye er sant og hva er det rene oppspinn? Teoriene om Illuminatus er blitt mange gjennom årene. Øystein Sørensen har lest en hærskare av dem, sammen med originalkilder av og om den opprinnelige gruppen. Det er blitt en særdeles underholdende, men også beklagelig betimelig bok.
Alle synes det er fint om behandling virker. Faktisk vil de fleste si at det bør være et krav at behandling skal virke. Samtidig vil vi ønske å minimalisere de uønskede bivirkningene. Dette tas som en selvfølge for medisinsk behandling, men når vi kommer til psykologisk behandling er både fokuset på virksom behandling og uønskede skadevirkninger langt svakere. Slik bør det ikke være, for også psykologisk behandling kan gjøre skade.
Hvis Gud vet alt – og styrer alt – hvilken betydning har begrepet ”fri vilje”? Teologer har svar på slike spørsmål, men få av dem tilfredsstiller vitenskapen. Filosofen Daniel Dennett har skrevet boka om hvordan og hvorfor den frie vilje eksisterer – sett fra naturvitenskapens ståsted.
Ikke alle nisser kommer med gaver. Noen av dem har vært hjelpsomme, mens andre har vært mer til plage. Hvor kommer egentlig nissene fra, og hva har de med Adam og Eva å gjøre? Her er fortellinger om et utvalg av de elementene som inngår i hvordan den norske nissetradisjonen. Vi girer herved om til jul i Skepsisredaksjonen med dette utdraget fra Ane Ohrviks bok Nisser.
Diagnoser om multippel personlighetsforstyrrelse gikk som en pest i terapimiljøer på 1980- og 1990-tallet. Etter en rekke rettssaker ble det tynnet i rekkene av multippelterapeuter. I senere tid har de imidlertid blitt mer synlige igjen. En bestselgende amerikansk bok i 2007 handler om multippelterapi og blir ukritisk motatt. I Norge reiser disossiasjonsteoretiske arvtagere rundt og holder kurs for enhver traumebehandler som er interessert – og det er de. Denne artikkelen av August Piper skulle egentlig vært publisert i Skepsis i år 2000, men ble da lagt til side. Det er med en viss bekymring vi tar den frem igjen.
Mennesker i Vesten har vært fascinert av Mayakulturen helt siden gjennoppdagelsen av ruinbyen i dagens Palenque, Mexico, i 1773. Allerede på den tiden ble man også fascinert over mayaenes tilsynelatende besettelse med å måle ulike komplekse tidssykluser. I dag er mayaenes systemer for å måle tiden oftest forbundet med et nært forestående Ragnarok: Den 21. desember 2012. Hvorfor? – og med hvor gode grunner?
Det finnes en egen klasse bøker vi aldri klarer å finne. De blir henvist til og sitert fra, men likevel er de utilgjengelige, uansett anstrengelser. Dette er spesielt ergerlig ettersom bøkene har de mest forlokkende og mystiske titler: «Necronomicon», «Alibiet søker et mord», «Sandboken», og dessuten ofte innehloder oppsiktsvekkende informasjon og banebrytende ideer – skal vi tro dem som har hatt gleden av å lese bøkene…
Vi mennesker bruker bare ti prosent av hjernen vår. Tenk bare hva som er mulig om vi kunne bruke hele! Hvor ofte har vi ikke hørt det, og hvor hardnakket er ikke denne forestillingen? Men det er og blir sludder. Hvor kommer dette sludderet kommer fra, hva brukes det til, og hvordan kan man avlære selv velvillige mennesker godt innlært tøv?