Elegante slakt (fredagsnerdehumor)

Akademisk polemikk er en glede å lese. Jeg nevner det bare, innledningsvis. På nittitallet en gang snublet jeg over Primate Visions av Donna Haraway. Det ble med snublingen også. Etter ganske få sider ble den satt pent tilbake i hyllene under hukommelsens merkelapp «meget mulig festlig», eller «pretensiøs, nokså uleselig, og dermed sannsynligvis ubrukelig». Jeg har ikke forsøkt siden, så jeg lurte litt på dommen da én av mine gamle studievenner plutselig dukket opp som ekspert på Haraway og tydeligvis hadde funnet noe viktig og anvendelig der. Men Nina Witoszeks betraktning fra et nytt foredrag av Haraway, omtalt kort i dagens Aftenposten, ringer vagt en bjelle: Mye av det hun sa i Oslo var ubegripelig, og det som var begripelig var enten banalt eller søkt. Det høres ut som en del bøker og innlegg fra studietidens begeistring for «postmodernisme». Men grunnen til at jeg nevner det er ikke primært at Witoszek så beleilig tar opp den tråden i forbifarten. Det er vel helst at jeg hadde en runde med gamle bokanmeldelser i går, etter at Pharyngula lenket til Evgeny Morozows bloggpost This is how you start a takedown om ovennevnte bok og forfatter: This is a book that contradicts itself a hundred times; but that is not a criticism of it, because its author thinks contradictions are a sign of intellectual ferment and vitality. This is a book that systematically distorts and selects historical evidence; but that is not a criticism, because its author thinks that all interpretations are biased, and she regards it as her duty to pick and choose her facts to favor her own brand of politics. Det fortsetter, og det blir bare bedre. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Humor

Med Bigfoot på spøkelsesjakt i UFO

Det er årstiden for de vakreste oppdagelser. Innendørs kan vi akademikere nok en gang få omgjort verdenshistorien: Eksamenskandidatene avdekker Aleksander den Stores kamp mot islam, oppdager nye skrift som det gammeltestamentlige Gemini og det nytestamentlige ”Paulus brev til filistrene”, formodentlig fra den tid der kirken bedrev ”geriljamisjon” om enn muligens ikke til de australske ”auberginene”. Men også utendørs er det årstid for oppdagelser. Sjøormer viser seg sjelden vinterstid, og selv om Bigfoot sikkert liker seg utendørs i den kalde årstid også, snømann som han iblant er, så er det triveligere å lete når det blir varmere i været. Det er blant annet entusiastene i dette landskapet herrene Bader, Mencken og Baker tar for seg i Paranormal America. Ghost Encounters, UFO Sightings, Bigfoot Hunts, and Other Curiosities in Religion and Culture. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Folklore, Kryptozoologi, Religionshistorie, ufo

Paranormale medier

Det er slutten på ett semester. Tiden etter undervisningsslutt frem til eksamensbesvarelsene tikker inn er den siste muligheten for refleksjon om neste semester og potensielle pensumendringer. Jeg skulle veldig gjerne gjort dommedager og 2012-profetier med tilhørende sosialt samspill til gjenstand for primærfokus de neste to semestrene, men der er den potensielle pensumdekningen fortsatt tynn. Det er kildemateriale nok, men lite analyser. Så jeg tok en bredere kikk på et av pensumtemaene som ikke blir mindre aktuelt om dagen: massemedienes rolle i de facto promotering av den nye religiøsitetens verdensbilder, deltagelse i den kommersielle sirkelen rundt det, og hvilke sosiale og kulturelle system de deltar i. Siden få ting kan klare å dekke alt godt, tenkte jeg at Annette Hills Paranormal Media: Audiences, Spirits and Magic in Popular Culture i det minste virket lovende med tanke på et par sider av feltet. Det holdt hardt å opprettholde slik optimisme i møte med følgende innledende refleksjon: The paranormal is a neglected area of research in media, communication and cultural studies. An absence of dialogue on this subject makes it a challenge to research. For example, how do we study people’s engagement with cultural experiences that they believe go beyond reality? Ja, uff, tenk om noen hadde villet studere folks interessebaserte atferd rundt «det overnaturlige» tidligere … Det er virkelig en idé. Vi akademikere burde gjort noe sånt. Kanskje vi kunne kalt det «religionsvitenskap» eller noe sånt. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Folklore, Media, Religionshistorie

Engler, totalitarisme, religion og syre

På en dag som denne kunne man velge å minnes nyss avdøde Sai Baba. I så fall kan man jo gjerne se omigjen en dokumentar som viser at tilhengere kan være vel så gode som forgudede ledere. Bloggtittelen kunne vært relevant for slikt også, men den handler bare om at jeg fortsetter der jeg slapp i går, med en liten runde bokblogging med vag skepsisrelevans. Vi begynner med en gammel kjenning. Øystein Sørensen: Drømmen om det fullkomne samfunn (Aschehoug 2010, 295s.) Finnes det fellestrekk mellom stalinisme, fascisme, nazisme og radikal islamisme? Er de så sterke at det gir mening å snakke om en felles totalitær mentalitet, en familie av totalitære tenkesett, retoriske praksiser og – når anledningen byr seg – dertil hørende praktiske handlinger? Godt og enkelt fortalt i det historiske, tydelig i språk, interessant i analyse, utvalg og sammenligning. Anbefales? Ja, definitivt. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Religionshistorie

Bøker, bøker, bøker…

Det er (formelt sett) ferie, og siden besøkstallene her uansett er i feriemodus kan jeg benytte anledningen til å være urettferdig mot en mengde bøker jeg burde sagt noe om for lenge siden. Vi tar med andre ord en liten tur innom Asbjørns backlog i bokblogging, etter mønster fra Bjørn Stærk. De som ikke måtte ha oppdaget et av de senere tilleggene til bloggrullen (februar-mars), anbefales sterkt en tur innom hjernedvask for enkel, skeptisk eleganse med sans for grafikk. (På et eller annet tidspunkt snart dukker nok også Christian Fagerlands blogg opp på rullen. Nå bøker. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Bøker, Konspirasjonsteori, Religionshistorie

Det paranormale: hvorfor vi ser det når det ikke er der

Jeg vet at jeg møtte Richard Wiseman for mange år siden. Anledningen var den første verdenskongressen for skeptikere, hvor han holdt en strålende forelesning. Tror jeg. Kort tid etter var jeg ute av stand til å skille ut hva Richard Wiseman hadde sagt fra den like strålende forelesningen til Thomas Gilovich, forfatteren av den strålende boken How We Know What Isn’t So. (Jeg anbefalte den lenge som innføring i hvordan tenkning går galt.) Det ovenstående er ikke relevant for så mye mer enn at Richard Wisemans siste bok, Paranormality har undertittelen Why We See What Isn’t There. Det høres ikke bare ut som en bevisst referanse til Gilovichs bok, men boken kan også leses som en videreføring av et av Gilovichs kapitler. Dog, Paranormality er en bok som er mye mer enn dét: Jeg har lest de fleste av Richard Wisemans bøker. Dette er muligens den beste og utvilsomt den mest originale av hans populærvitenskapelige bøker, og en bok som utvilsomt burde vært oversatt til norsk og utgitt i forbindelse med ingen liker å bli lurt-kampanjen. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Parapsykologi, Psykologi

Drepende valg. Anti-vaksinasjonsbevegelsen sett fra vaksineforskeren

Den moderne anti-vaksinasjonsbevegelsen ble skapt i møtet mellom arge foreldre, villige (ofte dårlige/prinsippløse) forskere og mediale skandaleoppslag. Det startet med DTP-vaksinen, og mistanken var kikhoste delen. Det var den som var målet for TV-programmet som lanserte det hele i USA, NBCs Emmy-vinner for 1982 DTP: Vaccine Roulette. Problemet ble postulert å være at vaksinen forårsaket encefalopati, med derpå følgende permanent hjerneskade. Forskningen støttet det dårlig den gang, og gjorde det enda mindre senere, forteller Paul Offit i sin nyeste bok, Deadly Choices. Han forteller også hvorfor det virket så usannsynlig, i sin umiskjennelig klare, kortfattede stil. I 2006 fant man derimot den mest sannsynlige forklaringen på de påståtte vaksineofrenes utvilsomme plager: Dravets syndrom. Han forteller hvorfor det er det som virker sannsynlig også. Like klart og enkelt. Det er litt av måten han skriver den moderne anti-vaksinasjonsbevegelsens historie på. Jeg har med andre ord lest to slike historikker i noenlunde nær fortid. Offits Deadly Choices er min soleklare favoritt. Jeg skal si litt om hvorfor senere. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Anti-vaksinasjon, Bøker

Panikkviruset: Hvordan media skapte den moderne anti-vaksinasjonsbevegelsen

Seth Mnookin er journalist, redaktør, vitenskapsorientert og far til et lite barn. Alle elementene er med på å legge bakgrunnen for boken The Panic Virus. A True Story of Medicine, Science, and Fear. Hvis vi legger til krass, har vi et bilde på formen i boken: Journalistisk fortellende med utgangspunkt i personers livshistorier og opplevelser, skarpt formulert og forskningsorientert i forhold til hva som er riktig og galt. Mnookin er med andre ord omtrent like tilbakeholden med sin egen stemme som denne bloggen på sitt tydeligste når han omtaler den moderne anti-vaksinasjonsbevegelsens historie, og ikke minst dens opphav i ulike mediebegivenheter. I motsetning til Peter Bearman i The American Prospect vil jeg påstå at journalisten Mnookin er skarpest mot journalister og mediebransjen, først dernest svindlere, lettvintheter og feil i forskningsbransjen. Det favner bredere, på godt og vondt. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Anti-vaksinasjon, Bøker

Apropos vaksinemotstand

For dem som ikke allerede har lest webmasters glimrende nedtagning av noen håpløse påstander om vaksinasjon, effekt og skader – påstander med et noe homøopatisk forhold til virkeligheten (både fortynnet og ristet) – så bør de sporenstreks ta turen dit. Vi kommer tilbake til temaet nok en gang her på bloggen litt senere også. Det skyldes ikke minst et par av bøkene jeg ikke har rukket å omtale ennå, nemlig Seth Mnookins Panic Virus og Paul Offits Deadly Choices. Begge handler primært om anti-vaksinasjonsbevegelser og -argumenter (egentlig: «påstander»), personene og mediene som spredde dem. Og enkelte skadevirkninger. Det er én slik episode, hentet fra den siste boken, jeg tenkte å blogge kort her i dag. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Anti-vaksinasjon, Bøker

Qigong-feber. En fantastisk historie om politisk-religiøs-alternativbehandling og utopisme

Jeg nevnte tidligere at det i bunken bøker som var innkommet og lå uomtalt befant det seg en bok til om qigong og Kina. Kolleger og bekjente har hørt mye om den i vinter. Boken er David A. Palmers engelskspråklige versjon av doktorgradsavhandlingen Qigong Fever. Body, Science and Utopia in China. Det er en bok du skal lese. Selv om du ikke er interessert i Kina og bryr deg katta om qigong. Du kan gjøre det helt uten å la deg skremme av at det er en avhandling. Tyve sider inn i boken har du uansett sluttet å bry deg om det. Det betyr ikke at teksten flyter lekende lett og alltid er sprellevende fortalt. Selv om den også er godt fortalt er det kompakt med informasjon, og alt du kan fra før hjelper deg gjennom. Men selv om temaet er en spesifikk historie om et kinesisk fenomen avslører nettopp det spesifikke – gjennom observasjoner og analyser og for dem som vil se – allmenne og viktige sider ved alternative behandlinger og religion i et sekularisert samfunn der ”vitenskap” står i høysetet. De spesifikke fortellingene og eksemplene som er strødd rundt i hele teksten virker bare til å sette det mer på spissen enn vi er vant til. For historien til den kinesiske ”qigong-feberen” er en historie som får bakgrunnen for Menn som stirrer på geiter til å blekne. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Bøker, Parapsykologi, Religionshistorie

Å gjenopprette USA. Fromhet og politikk i det kristne høyre

Fremveksten av et aktivt kristent høyre i amerikansk politikk på 1980- og 1990-tallet medførte betydelig akademisk interesse. Det handlet litt om en samfunnsvitenskapelig latskap som hadde ført til troen på at «fundamentalister» ikke var politisk interessert, og generelt en tro på at religion forsvant og ikke ville spille noen rolle i offentlig politikk. Litt. Men det var mye om at det var «nytt» i den politiske og kulturelle arenaen at evangelikale og og «fundamentalister» involverte seg så sterkt, og at det var en nokså hard kritikk de fremførte mot meningsmotstandere. Ikke minst den nokså kraftige retorikken som ble brukt i mobilisering, tildels på begge sider, vakte interesse. Sammen med større trender internasjonalt, både når det gjaldt fremveksten av islamisme, hindunasjonalisme og tilsvarende fenomen i andre religioner, førte det til en nokså stor produksjon på kort tid. Fra egen hylle har vi blant annet James Davison Hunters produksjon, Nacy T. Ammermans bøker om kristenkonservative, publikasjoner fra The Fundamentalism Project, og Sandra Hardings analyse av Jerry Falwell. For å nevne noe. Det var mange flere, og på et vis var man jo nødt til å gå glipp av noe, inkludert noe viktig. En av bøkene jeg gikk fullstendig glipp av den gang var Michael Lienischs Redeeming America. Piety and Politics in the New Christian Right. Det var kanskje ikke så viktig for det jeg holdt på med den gangen, men det var helt klart et tap likevel. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Religionshistorie

Guds eget parti. Det kristne høyre og republikanerne

Det samles fortsatt pastorer til bønnemøte i det hvite hus, forteller Vårt Land i dag. Hvis du vil vite hvordan det kom til å skje og hvilken rolle det har i det politiske spillet kan du med fordel lese hva Daniel Williams har å fortelle i God’s Own Party. The Making of the Christian Right. Boken er Williams sannsynligvis sterkt bearbeidete doktorgradsavhandling i historie og handler om hvordan et mer eller mindre samlet kristent høyre ble til, menneskene som skapte det, og den politiske (men mindre av den kulturelle) konteksten som skapte det. Jeg har lest et knippe bøker om samme temaet tidligere, og jeg har, for et øyeblikk å dvele ved noe halvkritisk, sett både den kulturelle siden og de langsiktige, overgripende strukturelle og sosiale faktorene behandlet bedre før. Og jeg har lest nok primærtekster til å tenke at Williams kanskje er i overkant tam og gjerrig på å vise frem holdninger i miljøene han er innom. Men det er for det første småplukk, og for det andre slutter stort sett det jeg har av umiddelbar kritikk der. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Religionshistorie

Amerikanske fascister?

Én av grunnene til det lange bloggfraværet her har vært at et hektisk program inkluderte denne konferansen om religion og politikk forrige mandag. Siden jeg var invitert for å snakke om amerikansk fundamentalisme, et felt jeg strengt tatt la bak meg i 2003, måtte jeg se litt nærmere på temaet igjen nå. Det inkluderte blant annet et blikk på den ikke alltid like overstrømmende omtalte boken American Fascists. The Christian Right and the War on America av journalist og eks-teolog Chris Hedges. Hedges er nemlig av dem som har vært mer enn gjennomsnittlig interessert i den noe obskure bevegelsen kristen rekonstruksjonisme. Selv om den inkluderer en tidligere medarbeider hos den bittelitt mindre perifere raringen Ron Paul (Gary North), er den så liten at den knapt nok er å få øye på. Men ikke nødvendigvis uten betydning likevel. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Religionshistorie

Falun Gong og Kinas fremtid

Det er noe merkverdig med Kinas moderne historie, skriver sinologen og historikeren David Ownby, som skyldes en systemisk religionsblindhet: For complex reasons, China is largely blind to its own religious history, having adopted an overly restrictive definition of religion in the early twentieth century and having attempted ever since to make reality fit the mold rather than the other way around, even if the only way to do that is to wear blinders» (s.232) Det er for ordens skyld i hovedsak den samme religionsmodellen, basert på protestantisk kristendom og «verdensreligionene», vi gjerne tenker med her i Vesten. Inkludert lovgivere. Dermed er Ownbys historiske behandling av Falun Gong-bevegelsen i Kina og utlendighet høyst interessant på mange flere måter enn bare som en historie om Kina, kinesisk folkereligiøsitet og «helbredelsesbevegelsers» rolle innenfor dette området. Først og fremst er det likevel en historisk gjennomgang av kinesiske bevegelser og kontekster som peker frem til Falun Gong, og deretter historikken til bevegelsen frem til et godt stykke etter at konflikten med kinesiske myndigheter tok til. Det er også enkelt, tydelig og godt fortalt. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Religionshistorie

Tradisjonelt og vitenskapelig. Jada

Problemet med bøker er at de leder til nye bøker og overfylte bokhyller. (Derfra til L-space hvor tid, rom og hvermann går seg vill…) Blant bøkene denne har ført til, er Qigong Fever: Body, Science, and Utopia in China og Falun Gong and the Future of China de sist ankomne og sengelektyre. Jeg har såvidt begynt å smake på dem. Den siste er ved historikeren og sinologen David Ownby, som i likhet med religionshistorikere og andre plasserer Qigong-bevegelsen blant «ny, folkelig religion i Kina» som får suksess i samfunnet tildels fordi kinesisk religionspolitikk ikke helt klarer å oppdage hva det er for noe. Historisering av påstander får frem politiske, nasjonalistiske og religiøse sider ved en praksis og diskurs som har forsøkt å presentere seg på annet vis. Til de vanlige nyreligiøse påstandene om «eldgammel tradisjon» og «vitenskap» anfører han innledningsvis blant annet: Although many qigong masters claimed that qigong had ancient roots, the term was in fact invented in the early 1950s by cadres connected to the socialist medical system. As part of a nationalist reaction against the westernization of of Chinese medicine in the 1950s, some adepts of traditional healing techniques within the ruling power structure sought out masters in rural areas who had taught the methods of cultivation, with the goal of isolating the specific healing mechanisms from the «feudal» religious verbiage surrounding them, and they subsequently dubbed the new discipline «qigong». Qigong soon became part of Traditional Chinese Medicine (itself largely created as a discrete body of knowledge in the 1950s in reaction to the growing predominance of Western biomedicine) and was taught as part of the TCM curriculum and practiced in clinics and sanatoriums frequented by China’s elite (s.10) Det forsvant litt under kulturrevolusjonen og dukket opp i ny drakt etterpå, den vi nå kjenner som den «tradisjonelle» fra parker og byliv, hvor vi utenforstående sjelden legger merke til den karismatiske lederen og det halvtradisjonelle, halvny, politiske, moralske og religiøse budskapet og misjonen som ligger til. I likhet med hva som skjedde det kinesiske kommunistpartiet ganske lenge. Fengslende sengelektyre for oss med sære interesser der blant annet ulike retoriske og politiske forhold mellom religion og vitenskap inngår. Og kinesisk religionspolitikk er fengslende i seg selv. Ofte bokstavelig talt.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Bøker, Religionshistorie