Ikke-panikken rundt War of the Worlds

Det finnes sikkert tusen fortellinger om mediedrevne panikker som, et eller annet sted i fortellingen, tar opp Orson Welles og radiosendingen av «War of the Worlds» i 1938. Enkelt sagt forteller den at et kjent hørespill utløste massepanikk da det fortalte om en invasjon fra Mars, fortalt som om det var en live nyhetssending. Senest i dag, i en noe dempet og ellers helt fin sak, skriver NTNU-kollega Ivar Sørensen i Adressa (betalingsmur) sin egen vri: […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Blogg, Folklore, Media

Et rykte vil ha det til at … (CRASSH-foredrag)

Når det er vanskelig å få tilgang til offisielle nyheter, eller for den saks skyld når man allerede av ulike grunner ikke stoler på den slags, så brer ryktevirksomheten om seg. Slike rykter kan, som vi har vært innom før være av nokså ulik kvalitet. Det er også et av temaene i dette foredraget i Cambridges Conspiracy and Democracy-prosjekt. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Folklore, Konspirasjonsteori, Psykologi

Stikkord: ,

"Stranger danger": hvite varebiler og skremmende hendelser

Det er få ting som utløser frykt som forsvinninger og drap på barn og ungdom. Med frykt kommer økt jakt på informasjon, og når sikker informasjon ikke er tilgjengelig, flyr ryktene fort. Det utgjør til sammen en situasjon som gir grobunn for ryktepanikk. Slike situasjoner kan skape eller bruke moderne sagn både som informasjon, som struktur til egen frykt og til å forme tolkning av egne erfaringer. Det siste inkluderer såkalt «proto-ostensiv» handling, der noen, av mange ulike årsaker påstår seg i rollen til aktører i sagnfortellingen. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Folklore, Media

Kjempesprøtt

Det mangler ikke akkurat sprø påstander for tiden, men noen typer forestillinger opplever en renessanse langt på vei takket være at YouTube sjelden er lenger enn et tastetrykk unna. Det er kort sagt ikke lang vei fra å klikke til å klikke. Og det er vanskelig å finne en film med … større påstander enn denne, selv om det visuelle er lettere å forholde seg til enn det verbale. Vi snakker om intet ringere enn den gang det var kjemper på jorden, eller nefilim som de kalles på fint. […]

Bjørn-Are Davidsen,

Kategorier: Folklore, Juks og (selv)bedrag, Kryptozoologi, Kultarkeologi, Pseudovitenskap

Med Bigfoot på spøkelsesjakt i UFO

Det er årstiden for de vakreste oppdagelser. Innendørs kan vi akademikere nok en gang få omgjort verdenshistorien: Eksamenskandidatene avdekker Aleksander den Stores kamp mot islam, oppdager nye skrift som det gammeltestamentlige Gemini og det nytestamentlige ”Paulus brev til filistrene”, formodentlig fra den tid der kirken bedrev ”geriljamisjon” om enn muligens ikke til de australske ”auberginene”. Men også utendørs er det årstid for oppdagelser. Sjøormer viser seg sjelden vinterstid, og selv om Bigfoot sikkert liker seg utendørs i den kalde årstid også, snømann som han iblant er, så er det triveligere å lete når det blir varmere i været. Det er blant annet entusiastene i dette landskapet herrene Bader, Mencken og Baker tar for seg i Paranormal America. Ghost Encounters, UFO Sightings, Bigfoot Hunts, and Other Curiosities in Religion and Culture. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Folklore, Kryptozoologi, Religionshistorie, ufo

Paranormale medier

Det er slutten på ett semester. Tiden etter undervisningsslutt frem til eksamensbesvarelsene tikker inn er den siste muligheten for refleksjon om neste semester og potensielle pensumendringer. Jeg skulle veldig gjerne gjort dommedager og 2012-profetier med tilhørende sosialt samspill til gjenstand for primærfokus de neste to semestrene, men der er den potensielle pensumdekningen fortsatt tynn. Det er kildemateriale nok, men lite analyser. Så jeg tok en bredere kikk på et av pensumtemaene som ikke blir mindre aktuelt om dagen: massemedienes rolle i de facto promotering av den nye religiøsitetens verdensbilder, deltagelse i den kommersielle sirkelen rundt det, og hvilke sosiale og kulturelle system de deltar i. Siden få ting kan klare å dekke alt godt, tenkte jeg at Annette Hills Paranormal Media: Audiences, Spirits and Magic in Popular Culture i det minste virket lovende med tanke på et par sider av feltet. Det holdt hardt å opprettholde slik optimisme i møte med følgende innledende refleksjon: The paranormal is a neglected area of research in media, communication and cultural studies. An absence of dialogue on this subject makes it a challenge to research. For example, how do we study people’s engagement with cultural experiences that they believe go beyond reality? Ja, uff, tenk om noen hadde villet studere folks interessebaserte atferd rundt «det overnaturlige» tidligere … Det er virkelig en idé. Vi akademikere burde gjort noe sånt. Kanskje vi kunne kalt det «religionsvitenskap» eller noe sånt. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Folklore, Media, Religionshistorie

Klart det er et spøkelse! (I alle fall i avisen)

Det skjer ting i fotballen. Ikke bare begynner de på snodige tidspunkt, men det skjer også merkelige ting på stadion. Nærmere bestemt Fredrikstad stadion, hvor det spøker. For hva ellers kan være forklaringen når: spøkelsesjegerne kommuniserer med «spøkelset» gjennom blinkingen fra en lommelykt, en temperaturmåler som viser at det temperaturen faller fire-fem grader på få sekunder, lyden av smell i tomme rom, en elektromagnetisk måler som går «fullstendig bananas» inne i fotballmuseet Wow. Målere som gjør noe. Overnaturlig! Og når noen er på spøkelsesjakt og det skjer ting de opplever som rare, må det jo selvsagt være et spøkelse! Klart dét! Så kommer «the clincher»: et lys som slås av og på og båndopptagere med ord, og til og med noe som høres ut som «nei, men så hyggelig», når en i gruppen setter frem en kaffekopp til Stadion-beboeren. Ja, det må sannelig være et spøkelse. For det er jo ingen andre som skrur av lys eller takker for kaffen. Sier seg selv, når journalisten har en sak å selge. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Folklore, Humor, Media

Puppestirring, helse og avisender

Det heter seg at man ikke skal granske tennene på hester man får i gave, og ikke sjekke en god historie for nøye. Det er nok grunnen til at denne «forsknings»historien dukker opp på nytt [artikkelen er nå fjernet]. Gladnyhet til alle menn: Å se daglig på pupper gir bedre helse, hevder forskere. … Puppestirrerne hadde færre hjerteproblemer, lavere hvilepuls, samt lavere blodtrykk. If it sounds too good… Skeptiske mannfolk bør klare å se feilen allerede i inkluderingskriteriene: Fem hundre menn deltok i en undersøkelse av tyske forskere. Halvparten av mennene fikk ikke stirre på pupper over en periode på fem år. Den andre halvparten skulle derimot se på pupper daglig. Særlig. Finne to hundre og femti (heterofile) menn som klarte å holde blikket i vater i fem år? Pull the other one. For ikke snakke om måten hvordan man skulle kontrollere det på. Dessverre for den delen av befolkningen som sliter med å heve blikket i retning ansiktshøyde på kvinner blir det neppe noe ekstra påskudd å hente her. Dette er nemlig igjen en kjent gammel avisand som har kvakket rundt hos ønsketenkende menn og dovne journalister i snart tyve år: If the story smacks of tabloid faux-journalism, well, that’s precisely what it is. The text hit the Internet in March or April 2000, mere weeks after a strikingly similar article appeared in the consistently misinformative Weekly World News (nor is this the first time we’ve encountered baseless Internet rumors traceable to precisely that source). A slightly different version had already appeared in the May 13, 1997 issue of the tabloid. I denne runden har både VG og TV2 falt for fristelsen her hjemme. Hvis tidligere runder er noe å gå etter, blir det fort flere. (Men det blir det kanskje ikke: VG har oppdaget bløffen og beklaget den,en drøy time etter at vi blogget den. Hvilket applauderes.)

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Folklore, Media

Bare en mer prosaisk hypotese

Man har fått epost i dag. Nokså mange egentlig, etter at blant annet Aftenposten, Dagsavisen og Adressa ville ha det til at jeg «gir barnehagene skylda for Halloween». Med min innstilling til Halloween ville det i så fall ha vært «gir æren for», men selv om jeg gjerne vil oppvurdere barnehagene som potensielle kulturelle endringsagenter er det nok dessverre ikke helt så enkelt heller. Uten at jeg skal forsøke å fraskrive meg ansvaret for mistolkningene. Det var en del ting som mildest talt ikke var helt klart eller heldig formulert. Så jeg skal forsøke rydde litt i mitt eget rot. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Folklore, Media

Drømmerier – også fra SINTEF, da.

Jeg lurer av og til (vel, ganske ofte) på hva det er ved pseudovitenskap som er så forlokkende. Pseudovitenskap er i denne forstand vitenskap som ser ut som vitenskap uten å være det.  Ei forklaring er at pseudovitenskap er mye mer spennende enn ordentlig vitenskap siden man kan plukke fritt fra kildene uten å vurdere kvaliteten, og man kan plukke det man synes er spennende og se bort fra resten, som Rita Westvik i SINTEF gjør når hun jakter på homunculi og foreldet visdom i en kronikk i Aftenposten. En Homunculus er et lite menneske som bor inni mennesker (usynlige, naturligvis!) og som gjør de tingene inni oss som vi ikke får forklart. Hvordan ser vi?  Jo, det er et lite menneske inni oss som tar synsinntrykk, leser dem, og gjør at vi kjenner dem igjen Hvordan føler vi? Samme sak, i og for seg … Hva er årsaken til atferd? Jo, et lite menneske inni oss som bestemmer seg for hva vi skal gjøre (i andre sammenhenger: Sjelen eller sinnet eller i Westviksk kronikk, Drømmer ). Drømmer forklarer ikke atferd, Rita. De kommer fra et sted. Vi drømmer fordi vi har opplevet ting og fordi vi har en biologi som reagerer på det vi har opplevet på bestemte måter. Det er historien bak disse tingene som er årsaken til atferd. Enhver forklaring på atferd som henviser til noe inni oss er enten en ufullstendig forklaring (altså at man peker på et ledd i en årsaksrekkefølge), eller en forklaring via homunculus. Men er ikke drømmer viktige, da? Kan ikke drømmer i det minste si noe om hva vi er blitt og hva vi kan komme til å bli? Til det er vel svaret et relatvit ubetinget nei. De er spenndende, bevares, og de kan muligens gi oss svar på sider ved oss selv. Men at Drømmene gir oss en gratis inngang til denne typen bevissthet og erkjennelse. Freud klarte aldri å gi verken noen teoretisk eller empirisk begrunnelse for at dette stemmer, og ingen etter oss, heller. Det ubevisste i psykoanalysen er en ting, men at drømmer skulle fortelle oss noe vesentlig om ting vi ikke vet om oss selv er noe som har vært forsøkt i hundre år uten at noen har fått det til på en måte som er praktisk brukbar. Dette høres ut som nok et forsøk på å forklare atferd uten å drive forskning. Heller snakke om spennende ting som drømmer og det ubevisste, og deretter komme med spådommer som man ikke trenger stå til ansvar for, enn å gå ut i verden og predikere, måle og resonnere. Sånt er slitsomt. Dessuten smaker det av positivisme (hva nå det er for noe). Det er alltid vanskelig å lese rapporter om vitenskap som jeg ikke kjenner til. Westvik forteller om en tverrvitenskapelig drømmeforskning som er i ferd med å endre våre oppfatninger om drømmer. Jeg kjenner ikke til denne forskningen. At den skulle endre vår oppfatning om drømmer, ut fra måten Westvik skriver på er imidlertid tvilsom – ute i verden tror jo folk fortsatt at drømmer er kongeveien til det ubevisste. Hvis hun med «vår» mener den vitenskapelige oppfatningen, er det underlig at hun skriver i Aftenposten, som jo henvender seg til de som nettopp ikke driver med vitenskap til daglig. Jeg tar gjerne imot referanser til en tverrvitenskapelig drømmeforskning som er i ferd med å endre noens, uvisst hvem, sine oppfatninger om drømmer. Jeg regner dog med å bli skuffet – dette er forsøkt før, og det høres ikke ut på meg som om det er noe nytt her.  

Rolf Marvin Bøe Lindgren,

Kategorier: Folklore, Psykologi, Religionshistorie

Stikkord: , , ,

Det spiller ingen rolle om homoseksualitet skyldes arv eller miljø

Som vanlig vil pedantene blant oss reagere på tittelen: Ingenting skyldes arv _eller_ miljø, og uansett er det variasjon i trekk vi diskuterer arvbarheten av, ikke gener som sådan. Men det er ikke det som er agendaen min denne gangen heller, men nok en gang den utbredte misforståelsen om at det er en sammenheng mellom hvor arvelig et trekk er, og hvor lett det er å endre. […]

Rolf Marvin Bøe Lindgren,

Kategorier: Evolusjonsteori, Folklore, Juks og (selv)bedrag, Psykologi

Stikkord: , ,

Hvorfor det er så vanskelig å nå fram med forskning i media

Jeg har tidligere beskrevet det som et demokratisk problem at det ikke er mulig å få trykket noe substansielt i avisene uten at det er formet som personangrep. Skal jeg få noe på trykk i avisene må jeg (siden jeg ikke har et stort navn eller kjent konsern i ryggen) smugle fakta og resonnementer inn nærmest som blindpassasjerer på ryggen av strupetak og ballespark. Det ser vi tydelig eksemplifisert i debatten rundt hjernevask. For er det slik at de innleggene som trykkes, bidrar til folkeopplysning? Knappast! […]

Rolf Marvin Bøe Lindgren,

Kategorier: Folklore, Juks og (selv)bedrag, Pseudovitenskap

Stikkord: , , ,