Nei, Dagbladet, mannen i koma er ikke bevisst: Fasilitert kommunikasjon II
Rom Houbens heter en mann. Han ble utsatt for en ulykke for 23 år siden. Han har vært antatt å ha vært i koma siden da, men nylige undersøkelser har vist at han faktisk har hatt hjerneaktivitet og ikke vært fullstendig i koma. I nylige senasjonsoppslag i aviser over hele verden, inkludert Norge, har det vært hevdet noe mer: Nemlig at han har vært bevisst og i stand til å observere og reflektere over omgivelsene sine i alle årene siden ulykken. Én norsk publikasjon var skeptisk, mens flere utenlandske journalister åpenbart tok seg bryet med å tenke før de tok meldinga for god fisk. Hvis flere norske publikasjoner var raskt ute med å være skeptiske, vil jeg gjerne vite om det.
Steven Laureys, lederen for forskningsgruppa som undersøkte Houbens, har hårdnakket påstått at Houbens kommuniserte via et tastatur, og at assistenten som hjalp ham med å føre fingeren over tastaturet ikke hadde noen innflytelse på hva han skrev. Nå er de siste studiene av Houbens klare, og svaret er at han har for lite kraft i musklene til å kunne signalisere om noe som helst. Metoden som ble brukt for å formidle Houbens antatte tanker heter fasilitert kommunikasjon, og den virker ikke. Den som snakket var assistenten som førte fingeren for Houbens slik at det kunne virke som om han kunne kommunisere med et tastatur. Det er ikke sikkert om denne assistenten selv var klar over dette eller ikke.
Jeg var for raskt ute da jeg blogget om dette sist: Jeg antok at dette var fasilitert kommunikasjon på relativt tynt grunnlag, og støtter kritikerne i at det var nok best å være skeptisk helt til resultatene var klare. Utrolige ting har skjedd før.
Om dette er et nederlag for Laureys eller vil gå ut over ham på noen måte gjenstår å se. Vennene hans vil nok erte ham en stund for dette: Det er menneskelig å feile, og en menneskelig feil er å erte mennesker som gjør sånt som mennesker gjør, som for eksempel å ta feil. Som vitenskapsmann bør han ha styrket posisjonen sin: Han har skiftet mening når resultatene hans har vist at han burde. Den største sensasjonen så langt er altså at Laureys har innrømmet offentlig at han har tatt feil. Hvis noen av de norske publikasjonene som ukrititisk videreformidet denne historien gikk ut med en artikkel hvor de resonnerte litt rundt hvorfor de gjorde det, ville det vært en enda større sensasjon. Hvis det skjer, vil jeg gjerne vite om det.
