Som å få sludder i dojoen (og gjennom media)

I min grønne ungdom (og litt lenger) drev jeg en del med «kampsport». Når jeg ser tilbake er det med mye glede, en del (trenings)nytte og med enkelte lette rødmeanfall når det gjelder forestillinger som fløt rundt i miljøet og har manifestert seg et og annet sted i bokhyllene mine. Uten at det var direkte unyttig. Jeg husker spesielt og med lette grøss artikkelserier i Svart belte (?) om blant annet «vitenskapelig påvisning» av chi-meridianer og dertil hørende tema. (Forøvrig skrevet av en blomstermedisin-pusher.) Grunnen til at jeg tar det opp, er selvsagt at det vekker lette assosiasjoner når man leser (og ser) sånt som i Fævenn-reportasjen «Som å få strøm gjennom kroppen». En gammel, høyt gradert mester er på storfint besøk og demonstrerer «ki-energi» i bruk: Yamaue har trent kampsport siden han var fire år gammel, og er en av få personer i verden som aktivt kan bruke ki, noe som betyr at han aktivt angriper med sin ki-energi. Det innebærer at han overfører energien fra seg selv og motstander, og sender alt tilbake til sistnevnte. – Han får min og sin egen energi tilbake, sier Yamaue til fvn.no. … Den beste sammenligningen er kanskje at man holder på et strømgjerde, og får strøm gjennom kroppen. Ofte er det også slitsomt og smertefullt Nå har jeg aldri fått demonstrert disse eksakte «teknikkene», men på meg virker det nokså (pinlig) sannsynlig at det er det samme vi ser testet utenfor disippelkretsen i dette klippet (fra ca.2:30) fra et adskillig lengre program: Og for en virkelig pinlig sesjon, se under («ki-mesteren» i svart). […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Juks og (selv)bedrag, Psykologi, Skeptikere internasjonalt

Stikkord: 

Litt skeptivisme

Pernille anbefalte i går at om man ser norske forhandlere som markedsfører MMS, så gi beskjed om at de bryter loven. Slik enkel form for skeptivisme (neologisme fra, tror jeg, Kristin) kan iblant nytte. Nå har kategorien «ukens klagesak» vært lenge i dvale både her og på forumet, men det forhindrer ikke at noen stadig bedriver sånt. Les for eksempel webmaster Gunnars betraktning rundt en utveksling med en «krefthealer». (Og i den forbindelse: fortsett gjerne med Bengt Eidems betraktninger om Kreftkrigens uærlige og naive profittører.) Av og til nytter det litt også. Fra dagens forum kan man for eksempel se hvordan en kort melding om reklamen IMAZINE Ion Sportsklokke har rukket å bli en stor verdenshit med kjendiser og idrettsstjerner som brukere av klokken. Nå har den endelig kommet til Norge! Vinner av ”Good Design Award 2008” i USA. Imazine inneholder knust Tourmaline – en halvedelsten som øker kroppens yteevne og hjelper deg til å slappe bedre av. Gir deg økt konsentrasjon, forbedret søvn, avslapning og meditasjon. Naturlig detox av kroppen, og du kommer raskere i form etter hard trening. ble nokså fort endret etter at Karsten Eig sendte melding til salgsadelingen: Kan dere dokumentere dette på noen måte? Ettersom jeg selv er geolog med doktorgrad, og har vært mineralsamler i 20 år i tillegg mener jeg å ha litt peiling, og har aldri sett noen dokumentasjon som skulle tyde på at turmalin (som det staves på norsk) har noen slike egenskaper. De selger fortsatt tøyset, men etter særdeles kort tid kom følgende lille asterisk på i omtalen: *Effekten av Tourmalines egenskaper er ikke dokumentert Hvilket tok litt luven av en tenkt drepende bloggpost – og det er vel i praksis er det beste man (dessverre) kan håpe på. Utover at de kunne rettet det til turmalin. Så fortsett med den slags skeptivisme! Kudos hit og dit (mens jeg forsøker å konsentrere meg om David Icke til en bok som hadde deadline i oktober…).

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Juks og (selv)bedrag

Legemiddelverket (og Mattilsynet) med advarsler mot "mirakelmineralet"

Vi har sagt det flere ganger før her på bloggen: Det såkalte «mirakelmineralet» – «Miracle Mineral Solution» som påstås å behandle eller forebygge omtrent alt – er å regne som industrielt blekemiddel, ikke et universelt legemiddel. Det helbreder ikke, men kan være skadelig. Nå kommer som medblogger Erik Arnesen kommenterte Mattilsynet med en advarsel, og medblogger Pernille Nylehn kan fortelle at Legemiddelverket følger opp: Ingen helseeffekt MMS selges i form av dråper og inneholder 28% natriumkloritt. MMS blandes i sitronsyre og vann, evnt. i juice og drikkes. Dette danner klordioksid. MMS2 er kapsler som inneholder kalsiumhypokloritt og svelges med vann. Oralt inntak av MMS kan føre til helseproblemer. De vanligste rapporterte bivirkningene er vedvarende magesmerter, oppkast og diaré, som kan føre til dehydrering. I Norge har ett barn blitt innlagt på sykehus etter å ha inntatt MMS. Hva bør forbrukere gjøre? Personer som har kjøpt MMS-produkter bør øyeblikkelig slutte å bruke dem. Føler du deg dårlig bør du kontakte legen. Tiltredes! Forøvrig har vi mer enn en viss sans for at Dagbladets Linn Hanssen skriver om antivaksinasjon under tittelen Ikke tro på disse vaksinemytene og får rettet kritisk blikk mot en del nettfora som lar både ren løgn og sjikane passere ukommentert. Kudos.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Anti-vaksinasjon, Juks og (selv)bedrag

Australsk forbrukermyndighet: Power Balance må beklage og fjerne villedende påstander i reklame

Et eller annet har tydeligvis skjedd i det siste, for plutselig strømmer det en mengde nye lesere til innleggene om Power Balance. Flere dager i strekk. Så da kan vi jo benytte anledningen til å gi siste oppdatering fra en annen kant av verden. I Australia har nemlig reklamen gått et par hakk lenger i vaset enn hva jeg kan huske å ha sett her, og blant annet lovet at “the benefits are clear: faster synaptic response(brainfunction), enhanced muscle response (in both fast and slow twitch tissues), increased stamina (better oxygen uptakeandrecovery),more flexibility(faster recovery),and vastly improved gravitational balance. Det har gjort at produktet kom under domenet til Australian Therapeutic Goods Administration. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Juks og (selv)bedrag

Stikkord: 

Mirakelfritt blekemiddel og en ung skeptikerhelt

Vi har vært innom det såkalte «mirakelmineralet» MMS her på bloggen tidligere, et produkt som foregis å forebygge og kurere det meste: Hver dråpe inneholder en voldsom styrke og du vil slippe å tenke på sykdom når du har MMS i hus. Selv de dødeligste bakterier og virus tilintetgjøres hurtig med hjelp fra MMS. ALLE skadelige mikroorganismer og syke celler i kroppen blir tatt livet av. Vi gratulerer reklamemakere og selgere med moralfritt, profittjaktende sludder, og nettsteder som tillater denslags med totalt fravær av etisk refleksjon. For i virkelighetens verden er det altså et «product, when used as directed, produces an industrial bleach that can cause serious harm to health» for å sitere FDA. Food Standards Agency har advart i ordelag som disse: MMS is a 28% sodium chlorite solution which is equivalent to industrial-strength bleach. When taken as directed it could cause severe nausea, vomiting and diarrhoea, potentially leading to dehydration and reduced blood pressure. If the solution is diluted less than instructed, it could cause damage to the gut and red blood cells, potentially resulting in respiratory failure. Det kunne skrives mye om salgsretorikken og den Hamer-liknende måten selgere omtaler bivirkninger på. Men det er ikke poenget med denne posten. Det er snarere å fremheve én av dem som har lykkes i å sette dette kvakksalverproduktet på dagsorden, en walisisk femtenåring ved navn Rhys Morgan. Morgan har Crohns, og etter at han fikk diagnosen begynte han å delta i et dertil egnet onlineforum. Som mange andre steder for kronikere florerte det med påstander og løfter rundt udokumenterte behandlinger, hvorav MMS var én. Som en oppvakt ung mann satte Morgan seg etterhvert inn i saken og advarte andre. Det var lite velkommen. Her forteller han historien om hva han oppdaget og de ikke helt imponerende saklige eller siviliserte reaksjonene fra tilhengere. Det gjorde ham såpass indignert at han laget en twitvideo om saken. Derfra gikk historien veldig hurtig nettet rundt, ikke minst i den skeptiske delen, og derfra videre til mainstream. Debunking av jukseprodukter og falske mirakelkurer er nemlig kanskje ikke store nyheter, men når ungdom og barn kan avsløre det (som i tilfellet Emily Rosa), blir det raskt en bedre historie. Moral? Kritisk tenkning til barn og unge. Vi trenger flere unge skeptikere som kan plukke ned skadelig vås. Så får noen av dem leve med at de kanskje ender opp, som Rhys Morgan, på BBC One show:

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Juks og (selv)bedrag, Medisin, Skeptikere internasjonalt

Vi får mer epost – f.eks. om mirakelarmbånd

Vi får som nevnt epost. Ikke bare trusler om søksmål fra personer og steder som hverken kan lovverk eller uttrykk om stein og glasshus, men også glade budskap. Inkludert budskap om mirakelbehandlinger og ting vi nok har sagt uttrykkelig at vi nok mangler tillit til, men siden vi har skrevet om dem havner vi på spammernes lister likevel. Sist ute er tilbud om å selge «Power Balance». Som altså ikke bare er «Performance Technology designed to work with your body’s natureal [sic] energy field» og «a favorite among elite athletes for whom balance, strength and flexibility are important», men også gjør hva 9 av 10 kvakksalverprodukter lover «enhanse [sic] our body’s immunity [sic]». Sannelig et mirakel av et stykke plast. Produsenten viser også et annet og bedre kjent mirakel: Vi kan få kjøpt svi produktet fra fabrikken for 6 kroner, mens utsalgsprisen er 399,-. (Hvilket forøvrig er dyrere enn klokken min, og den viser i tillegg både tid og dato.) Men akk. På tross av eventyrlige profittmuligheter klarer vi nok ikke helt å tenke oss muligheten. Vi er feil publikum. Det er muligens derfor skeptikere ikke er rike – vi mangler evnen til å selge verdiløst ingenting dyrt. Det er synlig hos Skepticbros som selger «Placebo bands» for en drøy tier. Så får i alle fall produsenten noe business fra skeptikere…

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Humor, Juks og (selv)bedrag

Stikkord: 

Kritisk glemsel og falsk balanse

Alternativt Nettverk har invitert tryllekunstneren med muligens det mest begrensede repertoaret, Uri Geller til Norge. Det kan ha noe med at han helst vil vi skal tro at han bruker «overnaturlige evner» i triksene sine. Og noen lytter. Blant i Dagbladet, som skriver at: «Karrieren hans strekker seg over fire tiår, til tross for at en lang rekke forskere og andre har forsøkt å avsløre ham som bløffmaker». Deretter brukes plass på én av de mange som i sin tid lot seg lure av Geller som sannhetsvitne, for liksom å fjerne all effekt av et innledende «påståtte» om evnene. Men det er kanskje litt drøyt å si at man har «forsøkt å avsløre» en mann som er tatt i å bruke helt alminnelige tryllekunst-teknikker gjentatte ganger, helt siden 1970-tallet. Venner og kjente har fortalt hvordan de assisterte ham, og de er observert å ha assistert med signaler av andre. Han er observert gjentatte ganger med å bruke enkle triks* og kjente strategier for å få gjennomført dem. Skeptikere vet av erfaring at det å tilbakevise og avsløre har begrenset effekt. Det er et Sisyfos-arbeid. Avsløringen kan virke der og da, men den må forflyttes, gjentas, vedlikeholdes og startes mer eller mindre på nytt hver gang. Noen stikker fingrene i ørene og vil ikke vite, men for det meste holder det med glemsel og vilje til å «lytte til begge sider». Og hukommelsen kan være adskillig kortere enn i Geller-omtalen. Vi kan for eksempel se på en aktuell omtale av Andrew Wakefield. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: "Synske", Anti-vaksinasjon, Juks og (selv)bedrag, Media

Lesestoff

Vi (jeg og bendelormen) beklager det lange fraværet, men rypejakt gikk over i den brutale hverdagen. Som inkluderer en konferanse som til min store overraskelse begynner i morgen og hvor jeg må presentere et paper. Det er skrevet de siste par dagene (puh!) og dermed har det ikke skjedd all verdens her. Og mens jeg er i Sigtuna vil det visst neppe gjøre det igjen. Så i mellomtiden har jeg litt oppbyggelig lesestoff. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Juks og (selv)bedrag

Stamceller og snåsavann: Kynisk utbytting av syke

Jeg feirer den proksimate avslutningen av en artikkel jeg har slitt litt vel mye med ved å reise til fjells noen dager. (Så oppdager jeg vel hvor mye som gjenstår å gjøre senere, på et tidspunkt det passer svært dårlig…) I mellomtiden – hvis ikke noen av mine medbloggere kjenner sin besøkelsestid – anbefaler jeg en titt på denne opprørende reportasjen. Fagre løfter om helbredelse basert på luft og grådighet kommer fra mange kanter. (Takk til Marky på forumet for tips.)

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Juks og (selv)bedrag, Medisin

Derren Brown undersøker… medier, for eksempel

Uken som har gått har stått i selvbedragets tegn, med kornsirkelmoro, reisende i cold reading-show som kaller seg medier, og et noe overdrevent fokus på prinsessen på erten. Tredjerangs tryllekunst (eller «Mikke Mus-triks» som én norsk tryllekunstner og humorist kalte det) er blitt både advart mot som en gruelig trussel og hausset opp som fantastiske og ekte ting man må være ydmyke overfor. Ja, ja. For å fullføre omtrent som vi har hatt det, men fra et nokså annet perspektiv, bringer vi inn en tryllekunstner som bedre enn mange andre kan demonstrere og forklare. Her er Derren Brown:

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: "Synske", Juks og (selv)bedrag

"Jeg kjenner en kvelningsfornemmelse"

Mediumvirksomhet har fått en kraftig boost i vesten etter at noen innså at det kunne bli god underholdning. Og inntektsbringende. Resultatet er at vi har fått en mengde fjernsynsprogrammer med dertil hørende «kjendiser» som bringer penger i en rekke lommer. Og når filmsesongen eller programmet er over kan man holde show og trekke inn kunder fordi man er «kjent fra media». Vi ser det i Norge også. Både innenlandske og utenlandske skikkelser turnerer og gir kontakter med de døde. (Om ikke alltid helt velkommen.) I går kveld var for eksempel TV-mediet Lisa Williams i Trondheim. Som vanlig trekkes salen sånn passe full av mer eller mindre sørgende mennesker med avdøde mennesker de vil ha kontakt med, så de vanlige rutinene med å kaste ut navn og/eller generelle trekk ved noen «avdøde som vil ha kontakt» er nokså garantert å finne noen villige «eiere» i salen. Dessverre nøyer ikke alle, heller ikke Williams, seg med å stoppe med det rent trøstende. Det finnes kraftigere show å by på: […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: "Synske", Juks og (selv)bedrag, Media

Quackbusting i Kina – ikke uten risiko

Det er ikke bare engelsk injurielovgivning som gjør det risikabelt å være høylytt kritisk, inkludert til tøv i «vitenskapens» klær. Vi har vært innom tidligere er det ikke alle steder det er like lett å få gjennomslag for den kritiske etterprøving som forskning er avhengig av. For eksempel er det ikke helt uproblematisk i Kina. Men det er heller ikke helt uproblematisk å si fra. I artikkelen Lies, damned lies, and Chinese science forteller Sam Geall om noen av problemene kritiske kinesiske forskere møter når de forsøker å ta vitenskapelig ethos på alvor: “What is the definition of a good person?” Wang Jisi, dean of the School of International Studies at Peking University, asked at a graduation address in July. His answer: “He does not cheat in exams, or plagiarise another scholar’s work, or cut corners in construction projects, or sell fake goods or accept bribes.” All fairly uncontroversial, you might think, especially considering the occasion. But, in fact, Wang was bravely addressing an issue that surfaces almost every day in the Chinese media. He was taking a stand in the continuing battle between those who uphold academic and scientific values and those others who can still achieve high status and rewards in China from peddling pseudoscience. Konflikten med resulterende skader bør du lese mer om her. Med noen mindre unntak for stil (stålstenger?) høres mye av det veldig kjent ut. (Via Ben Goldacre.)

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Juks og (selv)bedrag, Skeptikere internasjonalt

Enda en "Quick-sak" gjenopptas

En gang i verden gjorde media «Thomas Quick» til et mønstereksempel på den syke seriemorderen. Mine svenske og norske bekjentskaper med innsyn var mildest talt skeptiske. Varselslamper lyste og sirener ulte: Han var plaget av «multiple personligheter», han hadde «fortrengte minner» om drapene, og det var bare terapeuten og et lite utvalg andre som slapp til. Og de ble sagt å gi ham all informasjon han ga tilbake, samtidig som Quick også gladelig hadde tilstått drap som aldri var begått. Hvilket ikke hindret at han ble dømt for en lang rekke drap. Men etter SVTs Hannes Råstams første avsløringer om den grotesk dårlige «etterforskningen» og de parodiske sakene mot ham, har det snudd på alle måter. «Quick-saken» er nå mer synonymt med noe som ligner direkte kriminell atferd fra påtalemyndigheter og deres «ekspertise». Før sommeren ble Quick frikjent for et av drapene. I dag ble det klart at også den norske Therese-saken gjenopptas. Nylig viste SVT en tredje del om «å skape en seriemorder» på nytt, hvor påtalemyndigheten fortsatt blir revet i filler, men hvor også dissosiasjons-terapeutene som skapte «Quick» står mer i fokus. Det er et uskjønt bilde. Her er et utdrag fra indtroduksjonen: Resten kan og bør du se her – om du ikke allerede har gjort det. Det ligger online i en måned til. Og de første programmene kan du fortsatt se her og her. Så lenge det ligger på nett. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Juks og (selv)bedrag, Media, Psykologi

Stikkord: 

Den sosiale konstruksjonen av whiplash – og andre nyttige lidelser

Jeg lovet å forsøke å få tid til å si noe mer om hvordan et sosialkonstruktivistisk perspektiv er nyttig for skeptikere, men siden skrivelysten viste seg å være nokså fraværende skal jeg i denne omgang heller forsøke å koble det til en bokomtale. Deler av sommerens lesning har nemlig vært Andrew Mallesons Whiplash and Other Useful Illnesses. Boken er mildest talt frittalende og skarp i tonen, men på tross av at det er en mann på en såpeboks er det en grundig dokumentert, gjennomarbeidet bok. Det er en krass kritikk av hvordan «whiplash» og lignende sykdommer er blitt epidemiske i vesten, gjennom nettopp et sosialt samspill mellom ulike interessegrupper, der psykiatere, leger, jurister, politikere, pasienter, pressgrupper, pressefolk, organiserte og uorganiserte kriminelle og i grunnen de aller fleste i boken har samspilt i å produsere en «nyttig» lidelsesforklaring som gir økonomisk utbytte for alle involverte. Boken tar et så pessimistisk og kritisk blikk på legestand og etablerte miljøer at den burde slått kraftig an blant de mer alternative. Om det ikke var for at de får på pukkelen de også. Men det er å foregripe bare den éne siden av denne boken. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Juks og (selv)bedrag, Medisin

Synske sjøormagurker møter homøopatisk farmasigigant

Det er slutt på fellesferien, og selv for oss akademikere tikker det ubønnhørlig mot ferieslutt. Men medieagurkene er like langlivede som bærene er forsinket (jordbærene våre er fortsatt grønne, der de er mer enn blomster). Så i dag har én av tidenes mange «mest utvannede» sjøormer i form av bilder fra Seljord med… en mørk stripe, umerkelig blitt fuget sammen med nok en «synsk» savnet-jakt. Hvilket er utmerket: Enten man er våken eller halvslumrer i det som er av varme, er verden like halvt uvirkelig. Men noe ligner litt mer på virkeligheten. Så for å våkne litt var det greit å oppdage at Glaxo-Smith Kline hadde svart på Ben Goldacres kritikk hvor han blant annet beskyldte dem for å opptre som homøopater når de ble kritisert for sin opptreden rundt legemiddelet Avandia: […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: "Synske", Juks og (selv)bedrag, Media, Medisin