Sier nei takk til ekstremistiske konspirasjonsteorier

Jeg er blitt fortalt at det har vært bittelitt oppstyr på Alternativt Nettverks Facebook-gruppe om dagen, og enkelte på Nyhetsspeilet er i harnisk. Som vanlig. Det skrikes nok (gjesp) en gang opp om sensur og heksejakt: Per-Aslak Ertresvåg er nemlig blitt utelukket som taler ved Alternativmessene. Eirik Solum kommenterte i den forbindelse at vi i Altnett ønsker å gjøre det tydelig at konspirasjonsteorier f.eks om våre egne myndigheters ønske om å skade, drive terror eller drepe egen befolking, ikke er ideer vi ønsker å fremme. Tvert om slekter dette på den type ideer og forestillinger vi så tragiske følger av i sommer. Videre vil vi gjøre klart at Det Store Alternativmessen ikke er rett arena for denne type tematikk. … Når det blir tydelig at bidragsytere står for svært kontroversielle synspunkter milevidt fra det Altnett og messen handler om eller sympatiserer med, aviser vi bidragsytere. Det vil vi også fortsette med. Det er ingen menneskerett å være utstiller eller foredragholder på Alternativmessen. Godt sagt, og vi får ønske både Eirik og Øyvind Solum velkommen i sammensvergelsen, siden de hos NyS selvfølgelig sporenstreks ble inkludert i denne (en eller annen av dem) med bildeteksten: «Det ser ut som Alternativt Nettverk har alliert seg med Skepsis-gruppen og de ateistiske humanistene i deres forfølgelse av all alternativ tenkning.» Vi trøster nettverket med at vi nok fortsatt skal klare å være uenige om svært mye, men vi gir kudos for en beslutning som ikke nødvendigvis har vært like enkel som den er klar og (forsøksvis) prinsipiell: […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Konspirasjonsteori, Personer, Religionshistorie

Sorte brorskap, mørke korrespondanser og frelsende avsløringer (3)

For en god del tid siden begynte jeg med å blogge meg gjennom en kladd til et kort konferansepaper. Konferansen er forlengst ferdig, paperet presentert og i anledning av at jeg omsider har klart å somle meg til å lage en reiseregning har jeg børstet støv av den resterende del av kladden. Første del, for den som vil pine seg gjennom det for eventuell oppfrisking er her og den neste her. Vi avsluttet med konspirasjonsteorienes lister og effektivt sett deres blikk på historien som «a huge theatre of mirrors, an ensemble of hieroglyphs to be deciphered» som en variant av esoterisk korrespondanselære, og det nær nødvendige av historien og esoteriske selskap som forbindelser i konspirasjonsteorienes apokalyptikk. Så kan de som vil gå videre derfra. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Konspirasjonsteori, Religionshistorie

Studentøving om davidicke.com (2)

Det er budsjettid og straks eksamenstid også. Ikke at det betyr så mye i en uke der Ben Goldacre har holdt to foredrag i Norge, med skeptikere godt representert begge steder. Men det betyr at jeg var nesten så desperat etter stoff at jeg grep til avslutningen av blogg»serien» om konspirasjonsteori som esoterisk diskurs. Eller begynte å fortelle om hvor i religionshistoriens landskap folk som mente de kunne helbrede, kommunisere med engler, døde og dyr egentlig ville vært rundt første tiår forrige århundre (mye det samme som enkelte nå). Heldigvis ble dere spart for begge deler av Pål Digernes, som sendte meg sin øvingsoppgave om davidicke.com. Jeg drar dermed på spøkelsesjakt, så kan dere heller kose dere med en ny runde om den godeste Icke. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Konspirasjonsteori, Religionshistorie, Universitet og studier

Studentøving om davidicke.com

David Icke er et konspirasjonsteoretisk ikon, selv om han kanskje har flere «fans» blant oss som ikke tror så mye på konspirasjonsteorier enn blant innbitte forkjempere, hvor det nok er en god del som føler øgle-teoriene hans ødelegger. Hvilket ikke hindrer de samme fra å bruke «forskningen» hans når det ellers passer. Icke er som de fleste her vet en produktiv forfatter av bøker, men businessen han er blitt har også en

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Konspirasjonsteori, Religionshistorie, Universitet og studier

Crank magnetism og "miljø"firma

Det er sjelden de mest kunnskapsfiendtlige formene for konspirasjonsfiksert idioti opptrer alene. Det er derfor vi snakker om Crank magnetism»: to describe the propensity of cranks to hold multiple irrational, unsupported or ludicrous beliefs that are often unrelated to one another. Crank magnetism may be considered to operate wherever a single person propounds a number of unrelated denialist conjectures, poorly supported conspiracy theories, or pseudoscientific claims. Med utgangspunkt i én og annen av tidligere episoder om innbilt strålingsfare og tilliggende herligheter er det dermed ikke noen voldsom overraskelse når man blir gjort oppmerksom på at «Miljøvern»forbundets Kurt Oddekalv ikke holder seg til laksebaronkonspirasjoner ved siden av, men nå har tatt turen opp i de litt mer høytsvevende konspirasjonsteorier. Vi snakker om én eller annen, eventuelt flere, av de mange snåle variantene teorier om Chemtrails. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Anti-vaksinasjon, Konspirasjonsteori, Personer

Sorte brorskap, mørke korrespondanser og frelsende avsløringer (2)

Verden går ikke alltid så fort fremover. Ikke engang enkle konferansepaper gjør det. Derfor arbeides det videre med teksten, som ironisk nok ikke skal presenteres som sådan, men kun være en forberedelse til en powerpoint … Jeg arbeider uansett trøstig videre med teksten i håp om å få noen uklare tanker på «papir» så jeg kan plukke dem lettere fra hverandre senere. Men i morgen tar jeg en liten pause for å høre kollega Mattias Gardell snakke om anti-islamske konspirasjonsteorier på Høgskolen i Sør-Trøndelags Internasjonale dag. I mellomtiden fortsetter teksten (som nå er lettere omskrevet en rekke steder) fra der vi slapp sist: What makes a discourse esoteric is the rhetoric of hidden truth, which can be unveiled in a specific way and established contrary to other interpretations of the universe and history – often that of the institutionalised majority. (von Stuckrad 2005:10) Denne diskursen rundt åpenbaringen av skjulte sannheter i opposisjon til hva man oppfatter som ”the institutionalised majority” er sentral for både konspirasjonsteoretisk og (mye av) den alternative, ”nyreligiøse” diskursen som blir presentert som en moderne, eller ”sekularisert”, esoterisme. Men hvis man blir for overfladisk innholdsfokusert er det lett å overse fellestrekkene. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Arrangementer, Konspirasjonsteori, Religionshistorie

Sorte brorskap, mørke korrespondanser og frelsende avsløringer

Jeg strever med å få skriblet ned noe som ligner et manus til et konferansepaper, og tenker at det kanskje hjelper på fart og formidling om jeg begynner med å tenke det som en bloggpost. Jeg somler nemlig (og i nødstilfelle kan man jo bare bruke en Powerpoint …), men skulle gjerne hatt det ferdig i løpet av uken. Så med det som bakgrunn begynner det som forhåpentligvis er første installasjon under: Konspirasjonskulturen i nyreligiøsiteten er blitt så synlig at Charlotte Ward og David Voas nylig (2011) foreslo ’conspirituality’ som terminologi for studiet av denne, etter deres oppfatning, nye siden av New Age-landskapet. Men sammenfallet av konspirasjonstenkning og esoterisk religion er hverken nytt eller uvanlig. Snarere er det trekk ved både sekularisert og mindre sekularisert esoterisme som inviterer til konspirativ tenkning. Samtidig er det trekk ved omfattende konspirasjonsteorier som også speiler esoterisk diskurs; om hemmelig kunnskap og skjulte sammenhenger; om skjulte teknikker for å bli mer effektiv som aktør; om hemmelige aktører som kontrollerer kunnskap og handlinger i det skjulte. Jeg foreslår at omfattende konspirasjonsteorier iblant og med fordel kan leses som bidrag i en ”invertert” esoterisk diskurs. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Konspirasjonsteori, Religionshistorie

På bærtur

Jeg var en gang på foredrag med Johan Galtung. Han skulle snakke om noe jeg kunne litt om. Siden har jeg ikke sett noen nevneverdig grunn til å anta jeg gikk glipp av noe viktig ved ikke å gå på foredrag av Galtung. Det er selvfølgelig en forhastet generalisering, men i dag har John Færseth fortalt fra en opptreden nylig. Det han har å fortelle antyder at jeg har gått glipp av noe, men ikke akkurat noe som gir faglig påfyll: «Frimurere. Tempelriddere. Illuminati», tenker Galtung høyt. Før han legger til at det er et nært samarbeid mellom frimurerne og de hemmelige tjenestene. I tillegg kommer frimurernes troskapsed, som han flere ganger skal komme tilbake til. Frimurerne bør etterforskes, mener Galtung. Allerede her begynner noen av oss å rynke på nesen over noe som minner om en velkjent eim. Når det fortsetter med «Skull and Bones» blir den påtagelig. Det kunne kanskje være problemene med annenhånds fortelling, men det fortsetter med en klar antydning om at Galtung befinner seg på bærtur. Utenfor sesong, i en dyp, mørk kjeller. Eventuelt på epleslang, midtvinters, opp et bjørketre: Som gode kilder anbefaler han flere ganger bøkene til Per-Aslak Ertresvåg og Erik Rudstrøm. Urk, urk og dobbelt urk. Den akademiker som anbefaler dette våset som kilder til noe annet enn konspirasjonskulturens innhold og nedslag har spilt intellektuell fallitt. Jeg skulle i det minske ønske det kom som en så stor overraskelse at jeg klarte å mobilisere mer enn marginal tvil. Det finner jeg vanskelig, selv om Færseth gjør sitt beste for avslutningsvis å åpne for slik dialog. Les hele.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Illuminati, Konspirasjonsteori, Personer

Noen foreløpige inntrykk fra "2083"

Konspirasjonstenkning, fanatisme og ekstremisme har nok en gang krevd menneskeliv. Denne gangen skjedde det her i Norge, men tankegodset er, som andre har påpekt internasjonalt. De har oppsummert dette godt før: det er høyreekstremt, fanatisk og totalitært. Målet er et stammenes Europa, egentlig en stammenes verden, de naturlige stammene hver for seg, styrt av en utvalgt elite sulliker fra en ekstremists fantasiverden. Visjonen er «anti-nazistisk» bare i den forstand at i denne varianten er Sions vises «jøde» byttet ut med «muslim» som konspirativ fiende og nazistene dermed bekjemper feil fiende. De blir dermed den virkelige fiendens praktiske allierte. «Rase» er byttet ut med «kultur», deri opptatt religion. Og den muslimske fare er selvsagt alliert med lokale ledelser: Ikke minst inneholder «2083» et rasende angrep på alle reelle og innbilte eliter som har bidratt til et noenlunde velfungerende samfunn der ekstremister opplever seg som marginaliserte størrelser. Det siste gjør de erfaringsmessig alltid. Jeg ble spurt av bl.a. Independent om hva regjeringen hadde gjort for å skape så kraftig hat i en mann. svaret var «ingenting». Det finnes ingen mulige handlingsrom i siviliserte samfunn den slags ville føle var tilstrekkelig. Politiske handlinger i åpne demokrati kunne og burde alltid vært mer radikale for å tilfredsstille den konspiranoid totalitære. Dermed får vi alltid den apokalyptiske tonen som preger konspirasjonsteoretiske fremstillinger av historie og samtid. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Høyreekstremisme, Konspirasjonsteori

AIDS-konspirasjonstro og økt risikoatferd

Fra bloggrullen kan vi observere at Seth Kalichman gjør oppmerksom på en ny studie. Via PlusNews Global forteller han at den offentlige politiske støtten til HIV/AIDS-benektelse har satt sine spor i Cape Town-området: «black South Africans were eight times more likely to believe AIDS conspiracy theories, specifically that scientists engineered HIV», hvilket er nokså kjedelig i et land fylt med AIDS-syke og HIV-smittede når samme undersøkelse fant at «AIDS conspiracy believers are 50 percent less likely to report having used a condom the last time they had sex than non-believers». Og det ser heller ikke ut til at de KT-troende er spesielt ivrige etter å teste seg. Det er denne studien i AIDS and Behavior som er bakgrunn for oppslaget. Her er mye interessant, både i sammenhenger mellom hvordan etnisitet, kjønn, klasse, religion og utdanning spiller inn, og i forhold til rapportert atferd som korrelat til overbevisning. Det første settet er i delvis motsetning til undersøkelse av afro-amerikanske holdninger til AIDS-konspirasjonsteorier, hvor sosio-økonomiske faktorer ikke ser ut til å spille noen klar rolle. Men du verden så interessant som dataene spriker når det gjelder kjønn: det å følge med på nyheter er negativt korrelert med KT-tro for menn, mens det er klart positivt korrelert for kvinner. Det å kjenne noen som har dødd av AIDS er negativt korrelert for kvinner, men likegyldig for menn. Høyere utdanning og jobb spiller en betydelig (negativ) rolle for menns tro, men har ingen effekt på kvinners holdning. Og politisk holdning, politisk splittelse, lojalitet til tidligere ledere som har fremmet konspirasjonsteoriene, spiller en betydelig rolle for troen, liksom kjennskap til motkreftenes kampanjer fremmet tvilen: Political factors were clearly drivers of unsafe sex, with AIDS conspiracy beliefs, AIDS denialism and never having heard of TAC being significant predictors of failure to use a condom in the full and African-only samples. This confirms that civil society leadership on AIDS was important not only for challenging conspiracy theory-inspired AIDS policy and discourse, but also for promoting safer sex. Til håp og forbannelse: Opplysning nytter faktisk litt, også i forhold til atferd, men det er fortsatt sant når konspirasjonstro styrer «opplysningen». Slik det har gjort for mange sørafrikanere, og slik det fortsatt er for noen av dem. Det er fortsatt dødelig.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Konspirasjonsteori, Medisin, Psykologi

Dårlig selskap… (Birds of a feather)

Gårsdagens post minnet ikke bare meg, men også andre, om en obskur eks-doktor og eks-forsker. Avkledningen av den etisk og medisinsk forkastelige virksomheten til de sjuskete pseudoforskerne i Geierfamilien er nok til og med hakket verre enn den Andrew Wakefield ble gjenstand for. Så vår utmerkede webmaster gjorde meg oppmerksom på at det er andre måter å tilsøle det man måtte hatt igjen av navn på. Vi har vært innom Wakefields plassering i konspirasjonsmiljøet tidligere, og nå minner han oss altså på det igjen […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: 911, Anti-vaksinasjon, Arrangementer, Konspirasjonsteori, Media

Bøker, bøker, bøker…

Det er (formelt sett) ferie, og siden besøkstallene her uansett er i feriemodus kan jeg benytte anledningen til å være urettferdig mot en mengde bøker jeg burde sagt noe om for lenge siden. Vi tar med andre ord en liten tur innom Asbjørns backlog i bokblogging, etter mønster fra Bjørn Stærk. De som ikke måtte ha oppdaget et av de senere tilleggene til bloggrullen (februar-mars), anbefales sterkt en tur innom hjernedvask for enkel, skeptisk eleganse med sans for grafikk. (På et eller annet tidspunkt snart dukker nok også Christian Fagerlands blogg opp på rullen. Nå bøker. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Bøker, Konspirasjonsteori, Religionshistorie

Babling som bevis

Den anglo-amerikanske satanismepanikken har gått dels i dvale, dels i skjul. Til gjengjeld har den romersk-katolske kirken i Italia og tilliggende områder tydeligvis bestemt seg for at det er en stor og økende trussel underveis. Så de avholder en konferanse for å diskutere temaet. Igjen. En virkelig seriøs en, selvsagt: The object of seminars was to scrutinise the phenomenon of Satanism with «seriousness and scientific rigour», avoiding a «superficial or sensational approach», he said. Vi kunne ønsket at «seriousness and scientific rigour» ville hjelpe på sitatets «he», den lett sensasjonsskriblende journalisten Carlo Climati, som kunne trenge begge deler i behandlingen av tematikken. Da ville muligens ikke lett ironiske observatører lage oppslag om at Internet is turning everyone into a Satanist heller. Men det er kanskje dét inntrykket man sitter igjen med når man ser «ekspertisen»: The conference in Rome has brought together more than 60 Catholic clergy as well as doctors, psychologists, psychiatrists, teachers and youth workers to discuss how to combat the dangers of Devil-worship. Dette høres temmelig nøyaktig ut som «cult crime»-seminarene som spredte satanismepanikk over Nord-Amerika og Vest-Europa på 1980- og 1990-tallet. Bortsett fra at det var flere pastorer enn prester, og at de fleste dengang var protestanter. Det skaper også en liten forskjell her. For halve fokuset er altså på de sjelelige problemene eksperimentering med det okkulte skal medføre: besettelse. Og her gis det anledning til et aldri så lite hevet øyenbryn når man ser på graden av «seriousness and scientific rigour»: An exorcist should be called when «the moral certainty has been reached that the person is possessed», said Father Nanni, a member of the Vatican’s Congregation for the Causes of Saints. Moralsk visshet som bevis for demonbesettelse? Og hvordan oppnår man den? Har vi, i likhet med annen satanismepanikk, en nokså dårlig sjekkliste kanskje? That could be indicated by radical and disturbing changes in the person’s behaviour and voice, or an ability to garble in foreign languages or nonsensical gibberish. Teenagers, actors, and politicians beware… […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Humor, Media, Religionshistorie, Satanisme

Stikkord: