Angst, død og religion:”Terror Management Theory” som religionsteori – en kritisk diskusjon
Verden flyter av folkelige religionsteorier, som ofte henspeiler på forlengst utdatert forskning og personlige sym- og antipatier. Forskningen har beveget seg. Selv om det ligger utenfor Skepsis primære interesser, tar vi denne gangen turen innom en fyldigere religionsvitenskapelig diskusjon av nyere religionsteori. Utgangspunktet for denne masteroppgaven er én av de omdiskuterte variantene som nettopp ligger nært opp til en folkelig, religionskritisk variant om religion som respons til vår egen dødelighet: Terror Management-teori.
Har eskimoer et uendelig antall ord for snø? Ikke det? Men hvorfor tror så mange av oss det, og hva sier det noe om? Eskimospråk, oss selv, eller om begge deler og vel så det? Lingvist Eli Anne Eiesland rydder opp i språk, myter og tenkning rundt språk, folk og idéer i denne artikkelen.
Teorier om multippel personlighetsforstyrrelse har gått på en kraftig smell internasjonalt. Norge er et av få land der teorien får økt innflytelse. Blant annet presenteres det som en «offervennlig» teori. Men det slår begge veier. I norsk rett ble det i 2008 for eksempel argumentert for at en morder handlet i en «annen personlighetstilstand» og dermed kunne ha krav på nedsatt straff. Det er ikke første gang. I denne artikkelen skisseres hva idéene bak MPF er, og hva som er galt med dem.
Selvhjelpslitteraturen er en populær genre. Det er også en viktig formidlingskanal for ideologier om selv og samfunn. Ikke minst formidler mye av den New Age-ideologi. I denne artikkelen gis det et kritisk, analytisk blikk på hva som formidles, på noen virkemidler og deres effekt. Og på mulige konsekvenser.
Antroposofi har spilt en aldri så liten rolle i årets mini-kontrovers om synskhet og helbredelse. Hva slags fundament hviler denne esoteriske filosofien på? Hva sto egentlig antroposofiens grunnlegger, Rudolf Steiner for, hvorfor kalles det «åndsvitenskap», hvor solid er det og kan den «kunnskap» Steiner kolporterte egentlig anvendes på pålitelig vis?
”Åndsdebatten” som har herjet norsk offentlighet over årsskiftet 2008/2009 kan gi inntrykk av at vitenskapen har sett bort fra og fortrengt enhver påstand om overnaturlige krefter. Undersøkelsen av evner som klarsyn, telepati og kommunikasjon med de døde er i virkeligheten et av tidenes mest seiglivede forskningsprogram. Litt forenklet dreier det seg om et 140-årig vitenskapelig program som ikke kan vise til ett eneste betydelig gjennombrudd. Vi snakker om den ”psykiske forskningen”, med dens profesjonaliserte avlegger, parapsykologien.
Hva slags religion er det vi finder i korporativ appropriering av religion som disiplinerende strategi? I del 2 av denne hovedoppgaven tar Joel Haviv for seg «erhvervshealeren» Rolf Jackson og konsulent Carsten Sommerskov og ser på deres idéer.
Er Jesus og alle andre guder egentlig bare fortellinger om solens gang gjennom astrologiske tegn? Står en verdensomspennende konspirasjon bak alt som går galt her i verden? Zeitgeist er en av det siste årets største slagere innen gratis konspirasjonsfilm på nett, med sin egen «Zeitgeist-dag» den 15.mars. I den forbindelse har Bjørn Are Davidsen kikket litt nærmere på påstander og argumenter.
Den internasjonale bestselgeren Hemmeligheten – The Secret – er den siste i en rekke suksessrike selvutviklingsbøker. Mange knytter denne typen bøker til psykologisk kunnskap. Hva er forholdet mellom psykologien som fag og de tanker som formidles i boken? Hvor godt hold er det i bokens antagelser om mennesket? «Hemmeligheten» blir også beskrevet som gammel og godt beskyttet. Men er dette å «avsløre en hemmelighet,» eller er det bare en resirkulering av en gammel, velkjent oppskrift?
Alle synes det er fint om behandling virker. Faktisk vil de fleste si at det bør være et krav at behandling skal virke. Samtidig vil vi ønske å minimalisere de uønskede bivirkningene. Dette tas som en selvfølge for medisinsk behandling, men når vi kommer til psykologisk behandling er både fokuset på virksom behandling og uønskede skadevirkninger langt svakere. Slik bør det ikke være, for også psykologisk behandling kan gjøre skade.
Diagnoser om multippel personlighetsforstyrrelse gikk som en pest i terapimiljøer på 1980- og 1990-tallet. Etter en rekke rettssaker ble det tynnet i rekkene av multippelterapeuter. I senere tid har de imidlertid blitt mer synlige igjen. En bestselgende amerikansk bok i 2007 handler om multippelterapi og blir ukritisk motatt. I Norge reiser disossiasjonsteoretiske arvtagere rundt og holder kurs for enhver traumebehandler som er interessert – og det er de. Denne artikkelen av August Piper skulle egentlig vært publisert i Skepsis i år 2000, men ble da lagt til side. Det er med en viss bekymring vi tar den frem igjen.
Vi mennesker bruker bare ti prosent av hjernen vår. Tenk bare hva som er mulig om vi kunne bruke hele! Hvor ofte har vi ikke hørt det, og hvor hardnakket er ikke denne forestillingen? Men det er og blir sludder. Hvor kommer dette sludderet kommer fra, hva brukes det til, og hvordan kan man avlære selv velvillige mennesker godt innlært tøv?