Ikke-panikken rundt War of the Worlds

Det finnes sikkert tusen fortellinger om mediedrevne panikker som, et eller annet sted i fortellingen, tar opp Orson Welles og radiosendingen av «War of the Worlds» i 1938. Enkelt sagt forteller den at et kjent hørespill utløste massepanikk da det fortalte om en invasjon fra Mars, fortalt som om det var en live nyhetssending. Senest i dag, i en noe dempet og ellers helt fin sak, skriver NTNU-kollega Ivar Sørensen i Adressa (betalingsmur) sin egen vri: […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Blogg, Folklore, Media

Folkeopplysningen tilbake (og gjør det de skal)

I riktig, riktig gamle dager, den gang Skepsis var et blad, innrømmet man ofte i Skepsis’ beryktede Tøvsuger-spalte at Utvalget nok så alt for lite på TV. Det har ikke blitt mer siden den gang. Men det forhindret ikke at denne delen av det gamle utvalget plutselig ble oppmerksom på at Wahl, Hesselberg og andre er tilbake med nok en sesong av Folkeopplysningen. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: "Synske", Juks og (selv)bedrag, Media, Psykologi

Amerikanske konspirasjonsteorier (Uscinski og Parent hos CRASSH)

Den hittil største akademiske konferansen om konspirasjonsteorier, konspirasjonsteori-teorier og konspirasjonstroende ble arrangert den ene av de to «Joe»-ene under – Joe Uscinski. Sammen skrev de én av de mest tilgjengelige og grundige innføringene i samfunnsvitenskapelig forskning på konspirasjonstenkning og holdninger, American Conspiracy Theories. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Konspirasjonsteori, Media

Stikkord: ,

Reform i injurielovgivning – også i Nord-Irland?

Hindringer for ytringsfrihet kan arte seg på mange vis. Noen ganger er det, med varierende grader av gode og dårlige begrunnelser eksplisitte hindre. Andre ganger er det frykten for konsekvenser som rår, gjerne formidlet og forsterket gjennom sterke enkeltsaker. Nei, selv om det er mange og til dels groteske saker, handler det ikke bare om ekstremister. Nick Cohen gjør utmerket for viktige deler av bredden i You Can’t Read This, og noe av det handler om bedre etablert makt som ikke liker kritisk dekning. Som vi har vært innom i gjentatte episoder tidligere, var britiske lover for ikke lenge siden så skarpe i kravene til ytringer at de tiltrakk seg «injurieturisme» fra flere deler av verden. En målrettet kampanje fra Sense About Science, en kampanje vi helhjertet støttet, fikk etter hvert nok innflytelse til at lovverket ble endret. Kanskje ikke til det optimale, og det var nær på at det ble veldig lite, så det ble i alle fall til noe klart bedre. Samtidig gjaldt det ikke hele Storbritannia. England, Wales og delvis (primært for forskning) Skottland gjorde forandringer, men ikke Nord-Irland. Det kan det bli en slutt på nå, etter at en rapport anbefalte å harmonisere også nordirsk injurielovgivning med den engelske. Det foreligger allerede to forslag. Sense About Science kommenterer saken noe mer her, så får vi følge med og se hvordan ting utvikler seg.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Media, Skeptikere internasjonalt

Alt-right i Alta, pyramidespill og annet smårusk

Det er nok av seriøse utenrikspolitiske saker å se på om dagen, så sjøormrapportene glimrer med sitt fravær fra forsidene. Men at det er nok av seriøse saker å styre med, betyr ikke at man har en heldig hånd. Når Altaposten skal delta i den halvt konspiratoriske sporten «gjett de tyrkiske kuppmotivene før vi vet noe videre», går journalisten for eksempel til The Daily Stormer for tips. Innholdet i spekulasjonene kan du finne hvor som helst, men Daily Stormer er et noe spesielt kildevalg som «autoritet», et sted man sjelden snubler over rent tilfeldig, og med mindre man har spesielle interesser har nok de færreste noe der å gjøre. «Avisen» hinter tydelig til ståsted i navnet (ja, det er oppkalt etter den tyske fra siste germanertid), og for den virkelig trege har den seksjoner for rasekrig og «det jødiske problem». Det er drevet den erklærte nynazisten Andrew Anglin, som nå om dagen kanskje mer presist kan betegnes som «alt-right». Med alt-right-galskapen dårlig representert i norsk lokalpresse ser vi med interesse og et halvt hevet øyenbryn frem til å finne ut om Altaposten har tenkt til å gi oss mer fra den delen av landskapet. Det er 2016, og alt ser ut til å være mulig. (Oppdatering: Sommervikaren som skrev saken og Altaposten har oppdaget hva de har sitert, og artikkelen ble sporenstreks slettet. De beklager det inntrufne sterkt. Det er fortsatt 2016, men for dagens dose 2016-het kan man nok med fordel heller følge tyrkisk innenriksnytt.) Av andre saker i «nyhetsbildet», har FTC, den føderale handelskommisjonen i USA, avsluttet sin etterforskning av og kommet til en avtale med multi-level marketing-firmaet Herbalife. Det får vi sikkert høre mer om her hjemme også. Avtalen betyr at Herbalife kan fortsette, men ikke som før, og må betale erstatning på 200 millioner dollar til en del av sine «kunder». Både kritikere og forkjempere fremhever beslutningen som en seier, kanskje med best poeng på selskapssiden. De slapp å bli bedømt som et ulovlig pyramidespill, kan fortsette, og aksjeverdien føk til værs. På den annen side er en vesentlig del av det kritikerne fremhever som seier, utover det som bør ses som en heftig de facto bøtlegging, at selskapet fremover må opptre som forhandlere av varer, og at det meste som smaker av pyramide må opphøre. Hvis kritikerne hadde rett i utgangspunktet, bør det på lengre sikt være kroken på døra – om betingelsene blir fulgt opp. Som en siste liten sak kan vi nevne at CHILD Inc, en veldedig organisasjon «to protect children from harmful cultural practices, especially religion-based medical neglect», nå har lagt alle sine interne nyhetsbrev på nett. Det er en ikke ubetydelig kilde for den som måtte ha slike interesser, og du kan finne nyhetsbrevene her. (Tips via John Færseth og Consumer Health Digest)

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Høyreekstremisme, Juks og (selv)bedrag, Konspirasjonsteori, Media, Medisin, Sekterisk

Sandy Hook og konspirasjonskulturens fortellingsproduksjon

Det er gått en drøy måned siden massakren på Sandy Hook barneskole. Nå når folk og presse har fått hendelsen og sjokket litt på avstand, blir den stadig mindre uvanlige konspirasjonskulturelle responsen grunnlag for ny oppmerksomhet. Konspirasjonsresponsen følger langt på vei en mal som ble særdeles synlig med 911-teorier: viktige deler skjedde ikke i det hele tatt, eller de skjedde på en helt annen måte, med andre årsaker, og uansett var det noen andre som egentlig sto bak. Etter Utøya-massakren og tilsvarende ville, smakløse spekulasjoner fra konspirasjonskretser har norske medier utviklet sterkere interesse og sensitivitet for hvordan denne typen saker fungerer. Da får vi også bredere og mer mediedekning. Nylig gjenfortalte Dagbladet for eksempel historien om en av naboene til skolen, den pensjonerte psykologen Gene Rosen. Seks av barna som flyktet fra massakren søkte tilflukt hos ham, familien passet på dem, og Rosen lot seg intervjue om episoden i kaoset som fulgte. Resultatet er at han (selvsagt) er blitt gjort til gjenstand for konspirasjonsteorier i etterkant, spesielt blant det segmentet som påstår at hendelsen aldri fant sted, men også blant dem som mener det var en massakre, men at «myndighetene» sto bak. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Konspirasjonsteori, Media, Religionshistorie

Røde Kors leverer

«Åpenhet» og «ydmykhet» er dessverre ord som etterhvert inngår i en hver bullshit-bingo som har med ledelse å gjøre. Motsatsen «arrogant» er tilsvarende et ord som kan brukes til å erstatte argument for egen posisjon. Vi var innom dette for noen dager siden, da jeg ønsket meg litt mer «arroganse» heller enn å bruke ønskekvist etter skredofre. Storm fulgte opp saken og det er en glede å se at Røde Kors leverer den bestilte «arroganse». Fra deres egen omtale sakser vi følgende krystallklare melding: Det skal være klinkende klart at søkevinkler til bruk i søk i skred hører historien til, det er useriøst, og Røde Kors Hjelpekorps forholder seg til vitenskapelige, veldokumenterte metoder i sitt arbeid for å søke etter savnede personer, sier faglig leder i ressursgruppe skred Albert Lunde. Storm dokumenterer i sin artikkel at det fortsatt finnes mer sterkttroende kvistgjengere blant fotfolket. Slik er det alltid med folketro, noe også Rolf Manne får sagt i reportasjen. Det er bl.a. den slags som gjør at forsøksvis fintfølende i ledelse (som i forrige omtale) gjerne trår litt vel varsomt. Da er det desto viktigere at noen tar ansvar for å være tydelige, både til fotfolk og til offentlighet. Det har Røde Kors nå gjort.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Media, Ønskekvister

Tilfeldig? Neppe.

Etter diverse dager i møter og annen vellevnet er man tilbake i hverdagsvirksomhet igjen, hvilket vil si eksamensretting. I alle fall nå som 12.12.12 kl.12 (og flere møter) er overstått, uten at åndeligheten brøt ut, Jesus vendte tilbake, eller en eller annen katastrofe inntraff. Det betyr at så langt har samtaler med en og annen journalist som heller ikke hadde forventet seg noen dom eller frelse i dag stort sett har foregått aldeles utmerket. Dog ikke helt uten at en og annen uklarhet har krøpet seg inn. For eksempel i VGs rikt illustrerte oppslag, som ikke helt klarer å skjelne mellom hva intervjuobjektet (evt -ene) har sagt, og ikke alltid har en like heldig hånd med forkortelsen av det. Jeg har i alle fall ingen erindring om å ha sagt noe om at 12-tallet er helt unikt (hvilket det forsåvidt er, men det gjelder opptil flere andre tall også), og jeg kan sverge ved alt som er for dyrt (maltwhisky, f.eks.) at jeg ikke har forsøkt å antyde at «Kalendere er nokså tilfeldige systemer». Snarere tvertimot. Betydningen man forsøker å legge inn i dem, derimot, er ofte preget av at telling skal bety mer enn at mennesker har funnet det tjenlig (ofte av særdeles gode grunner, som i kalenderes tilfelle) å telle og dele opp på en slik måte. At noen mener kosmos bryr seg, får være deres sak. Jeg kunne som ellers nesten alltid kommet med flere og lengre oppklaringer også, men dette er alt sammen egentlig bare en lang omvei for å komme frem til en dypere innsikt fra eksamensbunken, som denne gang ikke har noe med tall eller kalendere å gjøre. Kandidaten er klar på at fortidens Midtøsten rommet mange fremmedspråk av mer eller mindre utdødd art: sumerisk, babylonsk, hettitisk, akademisk, egyptisk…* Det er spesielt ett av disse vi som forsøker å formidle et og annet rart bør legge oss på hjertet at ikke er så enkelt for dem med mindre bakgrunn innen utdødde (evt døende) kulturer. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Dommedag, Humor, Media

Dagbladet dekker noe de bør (fra den glemte kategorien "ukens presseros")

Det er mange skjær i sjøen og mange av oss i kategorien «gjør ting vi ikke kan (og ikke bør)». Så det er ikke minst en glede når nettavisene gjør det motsatte. Det er nærmere bestemt Dagbladets Hilda Nyfløt som entrer de skumle sammensvergelsenes verden med oppslaget om bommullsnett mot «strålingsbasert» hyperaktivitet. I forbindelse med neste runde alternativmesse sørpå, finner hun et lett tvilsomme produkt, solgt hos Baldron/»Helseforhandleren», som har mer tvilsom moro å by på. Hvilken side av den ondsinnede sammensvergelsen Baldron egentlig faller på, viser seg når de selger sin egen «tin-foil-hat» også. Vi vet jo etterhvert godt at slike produkt bare virker forsterkende på NWOs tankekontrollvåpen … På den mer seriøse, men helt kostnadsfrie, side av verden har jeg omsider fått oppdatert bloggrullen med en lenke som burde ha vært der for lenge siden, nemlig 4brooker-bloggen til Bjarne Fosse. Hvis du mot formodning ikke har vært innom der, forstår du ikke fullt så godt hvorfor en viss type stoff ikke dekkes noe videre herfra lenger.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, El-overfølsomhet og mobilstråling, Humor, Media