Trist
Rett etter at jeg var ferdig med forrige innlegg her, fikk jeg vite at min gamle medstudent og tidligere kollega Tarjei Rønnow hadde falt død om av hjertesvikt knappe 41 år gammel. Rett foran barnehagen på vei til å hente sin yngste. To barn har mistet sin far alt for tidlig, og norsk religionshistorie er en viktig stemme fattigere.
Jeg kjente Tarjei mer og mindre i mer enn 20 år. Først gjennom enkelte felles kjente, så gjennom felles studier. Og til slutt var vi kolleger en periode. Han skrev også for Skepsis, selv om hans egen skepsis nok var atskillig mer tilbakelent (med tilfeller av hoderystende munterhet). I den grad Tarjei hadde noe med Skepsis å gjøre, var det primært som en faglig leverandør av skarpe analyser når det gjaldt romantisk, new age økoteologi.
Det var også blant annet det han skrev om i Skepsisantologien Dommedag!. Sammen med andre skarpe analyser av de pietistiske og millenaristiske elementene i miljøbevegelsen – Tarjeis hovedoppgave om miljøbevegelsen ga en ny betydning til «den nye pietismen» – var det hovedfokuset for hans akademiske arbeid. Selv om han skrev om mye mer ved siden av. […]
