Den hellige død som utjevner all forskjell

Jeg sier av og til i dertil egnede fora og forhåpentligvis dertil egnede diskusjoner, at «religionsvitenskap» ikke helt gir et rimelig inntrykk av hva svært mange religionsforskere holder på med. Jeg bruker et annet uttrykk: «journalistikk med fotnoter». Det er ikke primært en kritikk. Riktignok er det plenty journalistikk som er dårlig, men akademikere som bruker mesteparten av tiden sin ved katetere og i komitéer kan ofte bare drømme om å gjøre den jobben en dyktig journalist i felt kan få til. «Journalistikk» betyr i sammenhengen tett observasjon og samtale med deltagere, og «med fotnoter» står for all den kontekst en journalist kan legge til fra samfunn og menneskekunnskap, og dypere innsikt fra en bredere og dypere forskning journalisten noe sjeldnere formodes kjent med. Jeg nevner det her, fordi det sjelden har virket mer relevant enn i lesningen av Andrew Chesnuts velskrevne, humane og lettleste Devoted to Death. Santa Muerte, the Skeleton Saint. Boken handler om kulten rundt Santa Muerte, en folkelig og definitivt ikke anerkjent helgen i (primært) Mexico. Hun er best kjent som den beskyttende helgen for det mer offisielle og ortodokse katolikker kaller «narcosatanicos» – kriminelle grupper som er involvert i en særdeles blodig virksomhet. Det er ikke direkte usant. Virkeligheten er bare så uendelig mye mer sammensatt. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Religionshistorie

Scientologiens kamp om religionsbegrepet

Religionshistorikeren Hugh Urbans siste bok har tittelen The Church of Scientology. A History of a New Religion. Det er noe misvisende. Riktignok er boken både historisk, handler om scientologikirken, og ordet religion står helt sentralt, men det som står i fokus for boken er hvordan og når scientologikirken ble opptatt av at organisasjonen var en kirke og at praksis og ideologi var en religion. Det handler også litt om hvilke motkrefter som ble mobilisert, men bare kort og som bakteppe for interne dokument og vitnesbyrd. Boken er hovedsakelig basert på tre typer kilder: rettsdokument, åpne kilder og frafalne scientologer. De praktiserende som fortsatt er medlemmer er såvidt med, men hverken deres praksis eller tro er spesielt viktige for hoveddelen av bokens innhold. Urban begynner med dianetikkfasen, hvor Hubbard presenterte terapien sin som vitenskap og samtidig var særdeles kritisk i forhold til religion i det hele. Dianetikken var selvhjelpsorientert, «hemmeligheten» var åpent tilgjengelig og tilnærmet gratis – i motsetning til hemmeligholdet, hierarkiet og kostnadene som kom med scientologien. Samtidig forteller Urban også kort om den ritualmagiske fasen hans – med thelemitten Jack Parsons – og fremhever på flere punkt kontinuitet mellom symbol og praksiselement i scientologien og den okkulte bakgrunnen. Hubbard fremstilles som en typisk «bricoleur» som har bygget en større ideologisk konstruksjon ut av alle mulige tilgjengelige og for anledningen passende element. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Religionshistorie, Sekterisk

2012-apokalypsens kultur: forventninger om fremskritt og katastrofe

Vi har tidligere vært innom analyser som antyder at 2012-apokalyptikken er stadig mindre apokalyptisk og mer et motkulturelt fenomen i tråd med større deler av alternativkulturen. Vi så i forrige runde én av mine utmerkede masterstudenter studere den kristenfundamentalistiske resepsjonen og varianten av denne kulturen. Den har både tydelige fellestrekk med og store forskjeller fra hovedsiden av fenomenet. Under streken tar en anen av mine utmerkede studenter, Thomas Holme, for seg noen skikkelser og sider ved 2012-apokalypsen, som det esoteriske og psykedeliske, og ser hvordan forventninger om forvandling og katastrofe står i forhold til hverandre. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Dommedag, Konspirasjonsteori, Religionshistorie

2012 og kristne fundamentalister: Når Antikrist blir informasjonskilde

Apokalypsekultur og jakten på stadig nye tegn på den tid som skal komme favner bredt. Både tema, struktur og innhold i «mørk okkultur» kan gjenfinnes over grenser som ellers blir presentert som å ha minimal trafikk. Det er ikke egentlig mye merkelig med dét. Det handler ikke bare om at vi lever i samfunn der idéer flyter nokså fritt og er nokså enkelt tilgjengelig. Det handler også om at «de Andre» utgjør en vesentlig retorisk situasjon for å definere et «Vi». Og i en markedssituasjon handler det også om å utgjøre et slagsargument for «meg og min bok». Derfor finnes det selvsagt også kristne fundamentalister som skriver bøker om 2012 og gjerne vil ha dem solgt. Og det finnes like selvsagt noen emisk sett gode argument for dette. Min utmerkede masterstudent Leif K. Thorsen skriver mer om dette under streken, i eksamensoppgaven på selvvalgt pensum (fotnotene er dessverre falt ut). […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Dommedag, Religionshistorie

2012 og den motkulturelle apokalypsen

Det er snart ny undervisningstermin, og siden en nokså omtalt dato dukker opp i slutten av neste semester er det på tide med litt pensumendringer også. I ledige stunder om dagen sitter jeg dermed og leser en nokså ny fagbok om igjen. Det er den (i likhet med mye annet) så langt lite omtalte 2012. Decoding the Countercultural Apocalypse. I likhet med denne masteroppgaven utgjør nemlig ovennevnte bok semesterets fokus på «2012-fenomenet». Jeg har ikke fått fulgt utviklingen på feltet så tett som jeg skulle ønsket, men med noen forsøk på egen hånd og tre dyktige masterstudenter som holder meg litt oppdatert, tror jeg oversikten er grei nok til en litt forsiktig konklusjon: 2012 kommer til å handle mye mindre om «date setting» og kognitiv dissonans enn jeg ville forventet for et par-tre år siden. 2012-miljøet er primært «in for the long haul», riktignok med utopiske drømmer, men de må vokse frem ved hjelp av langsiktig, kulturendrende arbeid. 2012 er ofte mer et symbol på verdier, og kun dernest en begynnelse på en epoke der noe nytt kan vokse frem. Uten at det apokalyptiske i form av kriser, ødeleggelser og annet alltid er så langt unna. Det er også det man kan lese ut av Gelfers artikkelsamling om temaet. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Dommedag, Konspirasjonsteori, Pseudovitenskap, Religionshistorie

Religion, galskap og psykiatri (Trondheim)

Det skjer ting i Trondheim også. I Oslo har Kjettersk kjeller forlengst krabbet seg ut av kjellerdvalen, og der får Profeten Hastur sin egen vri på kvinnedagen. Det beslektede tiltak i Trondheim, Forum Nidrosiae, venter en liten uke før de gjør noe ganske annet. Neste arrangement går av stabelen den 15.mars, da folklorist og forfatter Audhild Skoglund entrer scenen for å snakke om et ikke helt uaktuelt tema: RELIGION OG GALSKAP – en undersøkelse av kulturell grenseoverskridelse Psykiatrien har alltid vært skeptisk til ekstatiske religiøse opplevelser og avvikende ideologier. Her hjemme har Märtha i det siste blitt beskyldt for galskap på grunn av englene sine, mens Anders Behring Breivik har fått sin diagnose. Men hva skiller egentlig de psykotiske opplevelsene fra de religiøse? Hvordan kan vi vite om en som hører stemmer fra Gud er gal eller «bare» religiøs? Foredraget vil gi et tilbakeblikk på psykiatriens syn på den religiøse opplevelsen. Hva skal vi egentlig tenke om den mentale tilstanden til psykiatere som setter diagnoser som «ufokidnapping» og «rituelt satanisk misbruk» på sine pasienter, og når trenger vi at psykiatrien griper inn? Poengene i den siste setningen har jeg ofte fundert på. Etter foredraget arrangeres Midtnorsk sektmesterskap. Og herligheten finner altså sted på Café 3B, torsdag 15.mars kl. 19.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Arrangementer, Psykologi, Religionshistorie

Velkommen til 2012 (med eller uten mytiske forestillinger om mayafolk)

Det er tretten år siden siste store «dommedagsår». Forrige runde var i 1999, da en lang rekke «nostradamer» hadde fått det for seg at den store profeten spådde verdens ende i 1999. Og selv ikke den store Nostradamus, som i etterkant av hendelser er blitt tilskrevet æren av å spå omtrent hva som helst, kan helt konkurrere med 2012-spådommer når det gjelder bred dekning i kulturen. (Vi hopper over «Y2K»-panikken i den sammenhengen. Helt den størrelsen når 2012 neppe.) Etter noen titalls runder med media de siste årene er det én ting som erfaringsmessig har svært vanskelig for å synke inn og nedfelle seg i faktisk tekst: forestillinger om 2012 og dommedag kommer ikke fra Mayafolket. De kommer, slik John Færseth får så utmerket frem i gårsdagens Dagbladet fra «miljøer i grenselandet mellom kultarkeologi, UFO-kultur og nyreligiøsitet». Det finnes et fagbegrep for den ytterst tynne, men symbolsk viktige betydningen mayasivilisasjonen har spilt: «mayanisme». Blant de ideologiske sprederne finner vi ytterst sentrale skikkelser som den nylig avdøde new age-tenkeren José Argüelles og mindre sentrale som kultarkeologen Semir Osmanagich. Førstnevnte ble akteruseilt for noen år siden og var mest aktuell som en slags «reinkarnasjon» av Pakal den store. Sistnevnte er pt mest kjent for sitt forsøk på å gjøre geologi til arkeologi og skaffe Bosnia en storartet og ekstra lang og feiende flott forhistorie. Begge har et og annet til felles med en minst like interessant forgjenger i lett eksentriske mayateorier: Augustus Le Plongeon. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Kultarkeologi, Pseudovitenskap, Religionshistorie, Utenomjordisk

Sier nei takk til ekstremistiske konspirasjonsteorier

Jeg er blitt fortalt at det har vært bittelitt oppstyr på Alternativt Nettverks Facebook-gruppe om dagen, og enkelte på Nyhetsspeilet er i harnisk. Som vanlig. Det skrikes nok (gjesp) en gang opp om sensur og heksejakt: Per-Aslak Ertresvåg er nemlig blitt utelukket som taler ved Alternativmessene. Eirik Solum kommenterte i den forbindelse at vi i Altnett ønsker å gjøre det tydelig at konspirasjonsteorier f.eks om våre egne myndigheters ønske om å skade, drive terror eller drepe egen befolking, ikke er ideer vi ønsker å fremme. Tvert om slekter dette på den type ideer og forestillinger vi så tragiske følger av i sommer. Videre vil vi gjøre klart at Det Store Alternativmessen ikke er rett arena for denne type tematikk. … Når det blir tydelig at bidragsytere står for svært kontroversielle synspunkter milevidt fra det Altnett og messen handler om eller sympatiserer med, aviser vi bidragsytere. Det vil vi også fortsette med. Det er ingen menneskerett å være utstiller eller foredragholder på Alternativmessen. Godt sagt, og vi får ønske både Eirik og Øyvind Solum velkommen i sammensvergelsen, siden de hos NyS selvfølgelig sporenstreks ble inkludert i denne (en eller annen av dem) med bildeteksten: «Det ser ut som Alternativt Nettverk har alliert seg med Skepsis-gruppen og de ateistiske humanistene i deres forfølgelse av all alternativ tenkning.» Vi trøster nettverket med at vi nok fortsatt skal klare å være uenige om svært mye, men vi gir kudos for en beslutning som ikke nødvendigvis har vært like enkel som den er klar og (forsøksvis) prinsipiell: […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Konspirasjonsteori, Personer, Religionshistorie

Sorte brorskap, mørke korrespondanser og frelsende avsløringer (3)

For en god del tid siden begynte jeg med å blogge meg gjennom en kladd til et kort konferansepaper. Konferansen er forlengst ferdig, paperet presentert og i anledning av at jeg omsider har klart å somle meg til å lage en reiseregning har jeg børstet støv av den resterende del av kladden. Første del, for den som vil pine seg gjennom det for eventuell oppfrisking er her og den neste her. Vi avsluttet med konspirasjonsteorienes lister og effektivt sett deres blikk på historien som «a huge theatre of mirrors, an ensemble of hieroglyphs to be deciphered» som en variant av esoterisk korrespondanselære, og det nær nødvendige av historien og esoteriske selskap som forbindelser i konspirasjonsteorienes apokalyptikk. Så kan de som vil gå videre derfra. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Konspirasjonsteori, Religionshistorie

Studentøving om davidicke.com (2)

Det er budsjettid og straks eksamenstid også. Ikke at det betyr så mye i en uke der Ben Goldacre har holdt to foredrag i Norge, med skeptikere godt representert begge steder. Men det betyr at jeg var nesten så desperat etter stoff at jeg grep til avslutningen av blogg»serien» om konspirasjonsteori som esoterisk diskurs. Eller begynte å fortelle om hvor i religionshistoriens landskap folk som mente de kunne helbrede, kommunisere med engler, døde og dyr egentlig ville vært rundt første tiår forrige århundre (mye det samme som enkelte nå). Heldigvis ble dere spart for begge deler av Pål Digernes, som sendte meg sin øvingsoppgave om davidicke.com. Jeg drar dermed på spøkelsesjakt, så kan dere heller kose dere med en ny runde om den godeste Icke. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Konspirasjonsteori, Religionshistorie, Universitet og studier

Studentøving om davidicke.com

David Icke er et konspirasjonsteoretisk ikon, selv om han kanskje har flere «fans» blant oss som ikke tror så mye på konspirasjonsteorier enn blant innbitte forkjempere, hvor det nok er en god del som føler øgle-teoriene hans ødelegger. Hvilket ikke hindrer de samme fra å bruke «forskningen» hans når det ellers passer. Icke er som de fleste her vet en produktiv forfatter av bøker, men businessen han er blitt har også en

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Konspirasjonsteori, Religionshistorie, Universitet og studier

Moderne eksorsisme – på film (og hos NTNU)

Bloggen her har vært innom eksorsisme tidligere. Tildels også i flere perioder og ulike geografier. Av de ting jeg ikke fikk med mer om i Demoner er moderne besettelsestro og eksorsismepraksis innenfor både den katolske kirke og i andre miljøer av det mer fortærende. Men det lille jeg kunne på feltet er nokså marginalt mot hva gutta i Gammaglimt har fått se og lære de siste årene. Som de forteller (litt av) til Vårt Land i dag, har de fått tilgang til ledende eksorsister i den romersk-katolske kirke: I to og et halvt år har dokumentarfilm-skaperne Christian Falch og Fredrik Horn Akselsen i Gammaglimt fotfulgt eksorsisten José Antonio Fortea. Han er katolsk prest, omtalt som Europas mest populære eksorsist, superkjendis i Sør-Amerika og hovedpersonen i filmen. Den andre hovedpersonen er en colombiansk kvinne, utdannet ingeniør og påstår selv hun er besatt. Hun har levd med dette i 15 år og deler sine erfaringer. Eksorsistene og andre de har snakket med inkluderer denne krabaten og mange med mindre taletrang. Det er ingen liten sak bare det. Men hva de har fått ut i andre enden er heller ikke å kimse av. Jeg er kanskje ikke så opptatt av at de har filmet en genuin eksorsisme; jeg er mer opptatt av at de har fått så mange i tale, både besatt og eksorsist, troende og tvilende, innen kirken. Det skal de snakke litt om på Dragvoll onsdag 26.10 fra kl.14, nærmere bestemt på auditorium D2. Hvor de også viser noen klipp fra filmen – slik den nå er. Jeg gleder meg.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Arrangementer, Media, Religionshistorie

Sorte brorskap, mørke korrespondanser og frelsende avsløringer (2)

Verden går ikke alltid så fort fremover. Ikke engang enkle konferansepaper gjør det. Derfor arbeides det videre med teksten, som ironisk nok ikke skal presenteres som sådan, men kun være en forberedelse til en powerpoint … Jeg arbeider uansett trøstig videre med teksten i håp om å få noen uklare tanker på «papir» så jeg kan plukke dem lettere fra hverandre senere. Men i morgen tar jeg en liten pause for å høre kollega Mattias Gardell snakke om anti-islamske konspirasjonsteorier på Høgskolen i Sør-Trøndelags Internasjonale dag. I mellomtiden fortsetter teksten (som nå er lettere omskrevet en rekke steder) fra der vi slapp sist: What makes a discourse esoteric is the rhetoric of hidden truth, which can be unveiled in a specific way and established contrary to other interpretations of the universe and history – often that of the institutionalised majority. (von Stuckrad 2005:10) Denne diskursen rundt åpenbaringen av skjulte sannheter i opposisjon til hva man oppfatter som ”the institutionalised majority” er sentral for både konspirasjonsteoretisk og (mye av) den alternative, ”nyreligiøse” diskursen som blir presentert som en moderne, eller ”sekularisert”, esoterisme. Men hvis man blir for overfladisk innholdsfokusert er det lett å overse fellestrekkene. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Arrangementer, Konspirasjonsteori, Religionshistorie

Sorte brorskap, mørke korrespondanser og frelsende avsløringer

Jeg strever med å få skriblet ned noe som ligner et manus til et konferansepaper, og tenker at det kanskje hjelper på fart og formidling om jeg begynner med å tenke det som en bloggpost. Jeg somler nemlig (og i nødstilfelle kan man jo bare bruke en Powerpoint …), men skulle gjerne hatt det ferdig i løpet av uken. Så med det som bakgrunn begynner det som forhåpentligvis er første installasjon under: Konspirasjonskulturen i nyreligiøsiteten er blitt så synlig at Charlotte Ward og David Voas nylig (2011) foreslo ’conspirituality’ som terminologi for studiet av denne, etter deres oppfatning, nye siden av New Age-landskapet. Men sammenfallet av konspirasjonstenkning og esoterisk religion er hverken nytt eller uvanlig. Snarere er det trekk ved både sekularisert og mindre sekularisert esoterisme som inviterer til konspirativ tenkning. Samtidig er det trekk ved omfattende konspirasjonsteorier som også speiler esoterisk diskurs; om hemmelig kunnskap og skjulte sammenhenger; om skjulte teknikker for å bli mer effektiv som aktør; om hemmelige aktører som kontrollerer kunnskap og handlinger i det skjulte. Jeg foreslår at omfattende konspirasjonsteorier iblant og med fordel kan leses som bidrag i en ”invertert” esoterisk diskurs. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Konspirasjonsteori, Religionshistorie