Testing, one, two …

Nei, vi er ikke helt tilbake ennå. Flytting er, om ikke overstått, så i alle fall så godt underveis at dette er skrevet fra ny bolig, men pappeskefasen (også kjent som «hvor i s**** er …»-fasen) vil vedvare en stund ennå. Og det er fortsatt ikke akkurat plenty med «langsom tid» på jobb. Men Neste Uke™ planlegger jeg å få blogget litt om i det minste et par bøker og noen forskningsartikler jeg uansett skal omtale. Og etterhvert kommer vel øvingsoppgavene om David Ickes hjemmesider tikkende inn, kanskje også her. I mellomtiden må jeg få lov til å anbefale denne hendelsen: Fredag 30. september 2011 forsvarer Jesper Aagaard Petersen sin avhandling Between Darwin and the Devil: Modern Satanism as Discourse, Milieu, and Self for graden ph.d. Prøveforelesningen er om noe vi har kalt «reaktiv satanisme», og med Olav Hammer og Christopher Partridge som opponenter tror jeg dette kan bli en utmerket disputas.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Arrangementer, Religionshistorie, Universitet og studier

Vaksiner og Amish – en siste gang (?)

Helt siden jeg vagt begynte å interessere meg for anti-vaksinasjonsbevegelsen har det vært en påtrengende myte om at Amish ikke vaksinerer. Myten er standhaftig og inneholder en annen løgn også, at Amish («derfor») ikke har/har ekstremt lavt antall av autister (jf. f.eks. kommentar 4 her. Begge deler er forlengst og enkelt tilbakevist, men det er riktig at Amish har hatt noe lave vaksinasjonstall. I en tidligere studie fra Pennsylvania fant man at årsaken primært så ut til å handle om tilgjengelighet. Av dem som ikke vaksinerte, Seventy-three percent (36 of 49) would vaccinate their children if vaccination were offered locally. At litt avstand er et hinder i en bevegelse som helst så at teknologisk utvikling stoppet noe tidligere er ikke akkurat sjokkerende. I en ny studie fra Ohio finner vi derimot en annen forklaring: De som ikke vaksinerer, vaksinerer ikke på grunn av frykten anti-vaksinasjonsbevegelsen har skapt rundt vaksiner: Only 14% of the parents reported that none of their children had received immunizations. Eighty-six percent of the parents who completely exempted their children from vaccines stated that the main reason they do not vaccinate their children is concern over adverse effects. Vi gratulerer. Med en kraftig økt innsats kan antivaxxerne kanskje få i det minste én subpopulasjon Amish til å konformere sånn halvveis til myten. Uten at det vil hjelpe på den andre biten av løgnhistorien, men det er formodentlig underordnet. (Via Autism Blog som har mye mer, poengtert og lesverdig, inkludert om historikken. Men de overtolker studien: den viser ikke endring av begrunnelse, men om mennesker på et annet sted, litt senere.)

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Anti-vaksinasjon, Religionshistorie

Med Bigfoot på spøkelsesjakt i UFO

Det er årstiden for de vakreste oppdagelser. Innendørs kan vi akademikere nok en gang få omgjort verdenshistorien: Eksamenskandidatene avdekker Aleksander den Stores kamp mot islam, oppdager nye skrift som det gammeltestamentlige Gemini og det nytestamentlige ”Paulus brev til filistrene”, formodentlig fra den tid der kirken bedrev ”geriljamisjon” om enn muligens ikke til de australske ”auberginene”. Men også utendørs er det årstid for oppdagelser. Sjøormer viser seg sjelden vinterstid, og selv om Bigfoot sikkert liker seg utendørs i den kalde årstid også, snømann som han iblant er, så er det triveligere å lete når det blir varmere i været. Det er blant annet entusiastene i dette landskapet herrene Bader, Mencken og Baker tar for seg i Paranormal America. Ghost Encounters, UFO Sightings, Bigfoot Hunts, and Other Curiosities in Religion and Culture. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Folklore, Kryptozoologi, Religionshistorie, ufo

Paranormale medier

Det er slutten på ett semester. Tiden etter undervisningsslutt frem til eksamensbesvarelsene tikker inn er den siste muligheten for refleksjon om neste semester og potensielle pensumendringer. Jeg skulle veldig gjerne gjort dommedager og 2012-profetier med tilhørende sosialt samspill til gjenstand for primærfokus de neste to semestrene, men der er den potensielle pensumdekningen fortsatt tynn. Det er kildemateriale nok, men lite analyser. Så jeg tok en bredere kikk på et av pensumtemaene som ikke blir mindre aktuelt om dagen: massemedienes rolle i de facto promotering av den nye religiøsitetens verdensbilder, deltagelse i den kommersielle sirkelen rundt det, og hvilke sosiale og kulturelle system de deltar i. Siden få ting kan klare å dekke alt godt, tenkte jeg at Annette Hills Paranormal Media: Audiences, Spirits and Magic in Popular Culture i det minste virket lovende med tanke på et par sider av feltet. Det holdt hardt å opprettholde slik optimisme i møte med følgende innledende refleksjon: The paranormal is a neglected area of research in media, communication and cultural studies. An absence of dialogue on this subject makes it a challenge to research. For example, how do we study people’s engagement with cultural experiences that they believe go beyond reality? Ja, uff, tenk om noen hadde villet studere folks interessebaserte atferd rundt «det overnaturlige» tidligere … Det er virkelig en idé. Vi akademikere burde gjort noe sånt. Kanskje vi kunne kalt det «religionsvitenskap» eller noe sånt. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Folklore, Media, Religionshistorie

Engler, totalitarisme, religion og syre

På en dag som denne kunne man velge å minnes nyss avdøde Sai Baba. I så fall kan man jo gjerne se omigjen en dokumentar som viser at tilhengere kan være vel så gode som forgudede ledere. Bloggtittelen kunne vært relevant for slikt også, men den handler bare om at jeg fortsetter der jeg slapp i går, med en liten runde bokblogging med vag skepsisrelevans. Vi begynner med en gammel kjenning. Øystein Sørensen: Drømmen om det fullkomne samfunn (Aschehoug 2010, 295s.) Finnes det fellestrekk mellom stalinisme, fascisme, nazisme og radikal islamisme? Er de så sterke at det gir mening å snakke om en felles totalitær mentalitet, en familie av totalitære tenkesett, retoriske praksiser og – når anledningen byr seg – dertil hørende praktiske handlinger? Godt og enkelt fortalt i det historiske, tydelig i språk, interessant i analyse, utvalg og sammenligning. Anbefales? Ja, definitivt. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Religionshistorie

Bøker, bøker, bøker…

Det er (formelt sett) ferie, og siden besøkstallene her uansett er i feriemodus kan jeg benytte anledningen til å være urettferdig mot en mengde bøker jeg burde sagt noe om for lenge siden. Vi tar med andre ord en liten tur innom Asbjørns backlog i bokblogging, etter mønster fra Bjørn Stærk. De som ikke måtte ha oppdaget et av de senere tilleggene til bloggrullen (februar-mars), anbefales sterkt en tur innom hjernedvask for enkel, skeptisk eleganse med sans for grafikk. (På et eller annet tidspunkt snart dukker nok også Christian Fagerlands blogg opp på rullen. Nå bøker. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Bøker, Konspirasjonsteori, Religionshistorie

Babling som bevis

Den anglo-amerikanske satanismepanikken har gått dels i dvale, dels i skjul. Til gjengjeld har den romersk-katolske kirken i Italia og tilliggende områder tydeligvis bestemt seg for at det er en stor og økende trussel underveis. Så de avholder en konferanse for å diskutere temaet. Igjen. En virkelig seriøs en, selvsagt: The object of seminars was to scrutinise the phenomenon of Satanism with «seriousness and scientific rigour», avoiding a «superficial or sensational approach», he said. Vi kunne ønsket at «seriousness and scientific rigour» ville hjelpe på sitatets «he», den lett sensasjonsskriblende journalisten Carlo Climati, som kunne trenge begge deler i behandlingen av tematikken. Da ville muligens ikke lett ironiske observatører lage oppslag om at Internet is turning everyone into a Satanist heller. Men det er kanskje dét inntrykket man sitter igjen med når man ser «ekspertisen»: The conference in Rome has brought together more than 60 Catholic clergy as well as doctors, psychologists, psychiatrists, teachers and youth workers to discuss how to combat the dangers of Devil-worship. Dette høres temmelig nøyaktig ut som «cult crime»-seminarene som spredte satanismepanikk over Nord-Amerika og Vest-Europa på 1980- og 1990-tallet. Bortsett fra at det var flere pastorer enn prester, og at de fleste dengang var protestanter. Det skaper også en liten forskjell her. For halve fokuset er altså på de sjelelige problemene eksperimentering med det okkulte skal medføre: besettelse. Og her gis det anledning til et aldri så lite hevet øyenbryn når man ser på graden av «seriousness and scientific rigour»: An exorcist should be called when «the moral certainty has been reached that the person is possessed», said Father Nanni, a member of the Vatican’s Congregation for the Causes of Saints. Moralsk visshet som bevis for demonbesettelse? Og hvordan oppnår man den? Har vi, i likhet med annen satanismepanikk, en nokså dårlig sjekkliste kanskje? That could be indicated by radical and disturbing changes in the person’s behaviour and voice, or an ability to garble in foreign languages or nonsensical gibberish. Teenagers, actors, and politicians beware… […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Humor, Media, Religionshistorie, Satanisme

Stikkord: 

Qigong-feber. En fantastisk historie om politisk-religiøs-alternativbehandling og utopisme

Jeg nevnte tidligere at det i bunken bøker som var innkommet og lå uomtalt befant det seg en bok til om qigong og Kina. Kolleger og bekjente har hørt mye om den i vinter. Boken er David A. Palmers engelskspråklige versjon av doktorgradsavhandlingen Qigong Fever. Body, Science and Utopia in China. Det er en bok du skal lese. Selv om du ikke er interessert i Kina og bryr deg katta om qigong. Du kan gjøre det helt uten å la deg skremme av at det er en avhandling. Tyve sider inn i boken har du uansett sluttet å bry deg om det. Det betyr ikke at teksten flyter lekende lett og alltid er sprellevende fortalt. Selv om den også er godt fortalt er det kompakt med informasjon, og alt du kan fra før hjelper deg gjennom. Men selv om temaet er en spesifikk historie om et kinesisk fenomen avslører nettopp det spesifikke – gjennom observasjoner og analyser og for dem som vil se – allmenne og viktige sider ved alternative behandlinger og religion i et sekularisert samfunn der ”vitenskap” står i høysetet. De spesifikke fortellingene og eksemplene som er strødd rundt i hele teksten virker bare til å sette det mer på spissen enn vi er vant til. For historien til den kinesiske ”qigong-feberen” er en historie som får bakgrunnen for Menn som stirrer på geiter til å blekne. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Bøker, Parapsykologi, Religionshistorie

Tro på alternativmedisin – en delforklaring?

Et tilbakevendende tema i diskusjonen om alternativ behandling er, blant oss som ikke tror spesielt på sånt, hvordan det kan ha seg at den vokser. Spesielt i vår tid, med vitenskapens fremskritt og en stadig mer vitenskapeliggjort og nokså suksessrik medisin. Det er et sammensatt spørsmål med mange elementer til forklaring. Som religionshistoriker er jeg nokså tilbøyelig til å se på fremveksten av og overlappingen med en mindre organisert, ofte kommersiell og klient-terapeut orientert religiøsitet. Andre ser på forhold ved medisinsk behandling, kunderelasjoner mer generelt, og atter andre på hva kjønn, utdannelse, bosted, politisk overbevisning og andre klassiske faktorer har å si. Det er mindre enn hva man skulle tro, antyder en studie utført i Finland av Marjaana Lindeman. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Psykologi, Religionshistorie

Å gjenopprette USA. Fromhet og politikk i det kristne høyre

Fremveksten av et aktivt kristent høyre i amerikansk politikk på 1980- og 1990-tallet medførte betydelig akademisk interesse. Det handlet litt om en samfunnsvitenskapelig latskap som hadde ført til troen på at «fundamentalister» ikke var politisk interessert, og generelt en tro på at religion forsvant og ikke ville spille noen rolle i offentlig politikk. Litt. Men det var mye om at det var «nytt» i den politiske og kulturelle arenaen at evangelikale og og «fundamentalister» involverte seg så sterkt, og at det var en nokså hard kritikk de fremførte mot meningsmotstandere. Ikke minst den nokså kraftige retorikken som ble brukt i mobilisering, tildels på begge sider, vakte interesse. Sammen med større trender internasjonalt, både når det gjaldt fremveksten av islamisme, hindunasjonalisme og tilsvarende fenomen i andre religioner, førte det til en nokså stor produksjon på kort tid. Fra egen hylle har vi blant annet James Davison Hunters produksjon, Nacy T. Ammermans bøker om kristenkonservative, publikasjoner fra The Fundamentalism Project, og Sandra Hardings analyse av Jerry Falwell. For å nevne noe. Det var mange flere, og på et vis var man jo nødt til å gå glipp av noe, inkludert noe viktig. En av bøkene jeg gikk fullstendig glipp av den gang var Michael Lienischs Redeeming America. Piety and Politics in the New Christian Right. Det var kanskje ikke så viktig for det jeg holdt på med den gangen, men det var helt klart et tap likevel. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Religionshistorie

Guds eget parti. Det kristne høyre og republikanerne

Det samles fortsatt pastorer til bønnemøte i det hvite hus, forteller Vårt Land i dag. Hvis du vil vite hvordan det kom til å skje og hvilken rolle det har i det politiske spillet kan du med fordel lese hva Daniel Williams har å fortelle i God’s Own Party. The Making of the Christian Right. Boken er Williams sannsynligvis sterkt bearbeidete doktorgradsavhandling i historie og handler om hvordan et mer eller mindre samlet kristent høyre ble til, menneskene som skapte det, og den politiske (men mindre av den kulturelle) konteksten som skapte det. Jeg har lest et knippe bøker om samme temaet tidligere, og jeg har, for et øyeblikk å dvele ved noe halvkritisk, sett både den kulturelle siden og de langsiktige, overgripende strukturelle og sosiale faktorene behandlet bedre før. Og jeg har lest nok primærtekster til å tenke at Williams kanskje er i overkant tam og gjerrig på å vise frem holdninger i miljøene han er innom. Men det er for det første småplukk, og for det andre slutter stort sett det jeg har av umiddelbar kritikk der. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Religionshistorie

En vaksine mot ånden

Jeg har omsider sendt fra meg et (ikke spesielt godt) utkast til en artikkel som har hengt over meg alt for lenge. En gang i verden lovet jeg bort en artikkel om konspirasjonsteori og esoterisme, uten å ha mer enn en vag idé om hva den kunne handle om. Og det gjorde den ikke. Jeg fant en slags løsning likevel, takket være én av redaktørene (stakkars mann) og en alt for ambisiøs tanke om hva en kort artikkel og sporadiske arbeidsøkter kunne rekke over. Men empirien er nokså interessant. Siden jeg ikke helt orker tanken på å fortsette med selv korte ord om det nye kristne høyre i USA og dets historie i dag, skal jeg heller sitere en liten bit fra første utkast. Det er et miniutdrag fra ett av fem empiriske felt, nærmere bestemt det ingen ville gjette på: hvordan «hvordan vaksiner er et ledd i åndskampen mellom demonbesatte materialistiske leger i hemmelige selskaps tjeneste» og mer åndelige krefter. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Anti-vaksinasjon, Konspirasjonsteori, Religionshistorie

Amerikanske fascister?

Én av grunnene til det lange bloggfraværet her har vært at et hektisk program inkluderte denne konferansen om religion og politikk forrige mandag. Siden jeg var invitert for å snakke om amerikansk fundamentalisme, et felt jeg strengt tatt la bak meg i 2003, måtte jeg se litt nærmere på temaet igjen nå. Det inkluderte blant annet et blikk på den ikke alltid like overstrømmende omtalte boken American Fascists. The Christian Right and the War on America av journalist og eks-teolog Chris Hedges. Hedges er nemlig av dem som har vært mer enn gjennomsnittlig interessert i den noe obskure bevegelsen kristen rekonstruksjonisme. Selv om den inkluderer en tidligere medarbeider hos den bittelitt mindre perifere raringen Ron Paul (Gary North), er den så liten at den knapt nok er å få øye på. Men ikke nødvendigvis uten betydning likevel. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Religionshistorie

Falun Gong og Kinas fremtid

Det er noe merkverdig med Kinas moderne historie, skriver sinologen og historikeren David Ownby, som skyldes en systemisk religionsblindhet: For complex reasons, China is largely blind to its own religious history, having adopted an overly restrictive definition of religion in the early twentieth century and having attempted ever since to make reality fit the mold rather than the other way around, even if the only way to do that is to wear blinders» (s.232) Det er for ordens skyld i hovedsak den samme religionsmodellen, basert på protestantisk kristendom og «verdensreligionene», vi gjerne tenker med her i Vesten. Inkludert lovgivere. Dermed er Ownbys historiske behandling av Falun Gong-bevegelsen i Kina og utlendighet høyst interessant på mange flere måter enn bare som en historie om Kina, kinesisk folkereligiøsitet og «helbredelsesbevegelsers» rolle innenfor dette området. Først og fremst er det likevel en historisk gjennomgang av kinesiske bevegelser og kontekster som peker frem til Falun Gong, og deretter historikken til bevegelsen frem til et godt stykke etter at konflikten med kinesiske myndigheter tok til. Det er også enkelt, tydelig og godt fortalt. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Bøker, Religionshistorie

Tradisjonelt og vitenskapelig. Jada

Problemet med bøker er at de leder til nye bøker og overfylte bokhyller. (Derfra til L-space hvor tid, rom og hvermann går seg vill…) Blant bøkene denne har ført til, er Qigong Fever: Body, Science, and Utopia in China og Falun Gong and the Future of China de sist ankomne og sengelektyre. Jeg har såvidt begynt å smake på dem. Den siste er ved historikeren og sinologen David Ownby, som i likhet med religionshistorikere og andre plasserer Qigong-bevegelsen blant «ny, folkelig religion i Kina» som får suksess i samfunnet tildels fordi kinesisk religionspolitikk ikke helt klarer å oppdage hva det er for noe. Historisering av påstander får frem politiske, nasjonalistiske og religiøse sider ved en praksis og diskurs som har forsøkt å presentere seg på annet vis. Til de vanlige nyreligiøse påstandene om «eldgammel tradisjon» og «vitenskap» anfører han innledningsvis blant annet: Although many qigong masters claimed that qigong had ancient roots, the term was in fact invented in the early 1950s by cadres connected to the socialist medical system. As part of a nationalist reaction against the westernization of of Chinese medicine in the 1950s, some adepts of traditional healing techniques within the ruling power structure sought out masters in rural areas who had taught the methods of cultivation, with the goal of isolating the specific healing mechanisms from the «feudal» religious verbiage surrounding them, and they subsequently dubbed the new discipline «qigong». Qigong soon became part of Traditional Chinese Medicine (itself largely created as a discrete body of knowledge in the 1950s in reaction to the growing predominance of Western biomedicine) and was taught as part of the TCM curriculum and practiced in clinics and sanatoriums frequented by China’s elite (s.10) Det forsvant litt under kulturrevolusjonen og dukket opp i ny drakt etterpå, den vi nå kjenner som den «tradisjonelle» fra parker og byliv, hvor vi utenforstående sjelden legger merke til den karismatiske lederen og det halvtradisjonelle, halvny, politiske, moralske og religiøse budskapet og misjonen som ligger til. I likhet med hva som skjedde det kinesiske kommunistpartiet ganske lenge. Fengslende sengelektyre for oss med sære interesser der blant annet ulike retoriske og politiske forhold mellom religion og vitenskap inngår. Og kinesisk religionspolitikk er fengslende i seg selv. Ofte bokstavelig talt.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Alternativ behandling, Bøker, Religionshistorie