Et flott tiltak

Vi nevnt det allerede i bloggens tidligste fase, har gjentatt det siden, men tar det gjerne igjen: de fleste publiserte forskningsfunn holder ikke under nærmere granskning. Det handler ikke engang primært om fusk, men om sånt som alle de ting som kan medføre at man kommer til gale slutninger eller statistiske tilfeldigheter som regelmessig gjør en del funn statistisk signifikante i enkeltforsøk. Blant annet derfor bør vi, som også tidligere nevnt, insistere på replikering. Dessverre er det sånn at mens en del sentrale tidsskrift nok gjerne vil publisere artikler om (spesielt overraskende) signifikante funn, er de ikke på langt nær så interesserte i de mer nøkterne nyhetene når andre forskere har forsøkt å teste om de opprinnelige funnene holder og ikke kommer til samsvarende resultat. Det kan gi beslutningstagere mange steder et helt misvisende inntrykk av f.eks. hvor lovende en mulig behandling er, og koste atskillig før det blir korrigert. Derfor er det svært velkomment med et initiativ for å gjøre det enklere og tryggere å få repliseringsforsøk gjennomført og publisert, slik vi finner i Science Exchanges «Reproducibility Inititative». De har satt opp en struktur og potensielt fornuftig økonomi rundt forsøk på replikering, og med seg på laget har de ifølge Slate PLoS ONE, som garanterer publisering av resultatene. Det er garantert rom for forbedring, men også for videreutvikling til andre fagfelt som trenger slike veier. Uansett: et flott initiativ, så får vi håpe det kan bidra positivt.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Ukategorisert

Kritisk religionshistorie

Religionsfaget i skolen er en tannløs femtenåring skriver teolog og 1.amanuensis i religionspedagogikk Trond Enger i dagens Dagbla’: Et falskt toleranseideal bestemmer i klasserommet. I tillegg kommer en utbredt og ukritisk forestilling om at alt som har med religion å gjøre, er et spørsmål om tro og dermed unndratt den rasjonalitet og kritikk som skolen ellers er forpliktet på. Det kan synes som om prisen for et felles religions- og livssynsfag er en tannløs, ukritisk undervisning i strid med både opplæringsloven og skolens og samfundets idealer ellers. Det er nokså sammenfallende med den kritikk Bruce Lincoln fremfører av amerikansk «religious studies» i siste kapittel av sin siste bok, Gods and Demons, Priests and Scholars. Critical Explorations in the History of Religions: med utgangspunkt i en kritisk rettsdom, gjorde en konservativ organisasjon for bibelstudier halvomvending. De gikk i mer liberal, økumenisk retning, endret fokus, omdøpte seg selv til American Academy of Religion og skapte «religious studies» i et bilde som samsvarer nokså tett med beskrivelsen av norsk «RLE» over, argumenterer Lincoln i kapittelet «The (Un)discipline of Religious Studies». Lincoln er, for å si det mildt, ikke direkte begeistret. Han har lenge vært en av de aller fremste forkjemperne i disiplinen «religonshistorie» for å studere «religion» som et hvilketsomhelst annet menneskelig produkt. Det kom tydelig til syne i (det som for oss religionshistorikere er) hans berømte teser om metode. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Ukategorisert

Kritisk om "Collapse" (og litt til)

Som de spesielt interesserte kan ha fått med seg, har det foregått en aldri så liten norsk diskusjon om Jared Diamonds populærvitenskapelige forfatterskap i anledning oversettelsen av Guns, Germs, and Steel. For å gjenta meg selv: Jeg liker Diamonds bøker, noe man kan se mer om i omtalen av Collapse. How Socities Choose to Fail or Survive. Det bør helst ikke bety at man blir blind for svakheter. Bredt anlagt populærvitenskapelige sveip over svære tema og store tidsrom må forenkle, vil alltid gjøre noe galt, ikke minst fordi man forholder seg til gårsdagens vitenskap og forskningen alltid er underveis. I sin tid irriterte jeg meg sånn over noe han skrev om Homo neanderthalensis i The Third Chimpanzee at jeg kjøpte og gikk gjennom en del tilgjengelige oversikter. Ikke overraskende ga de ham rett. Siden har imidlertid, om jeg nå har forstått forskningen rett (ofte via John Hawks), forskningsverdenen endret oppfatning pga nye funn og tolkninger. Det er en liten del av bakteppet også i «motboken» Questioning Collapse. Human Resilience, Ecological Vulnerability, and the Aftermath of Empire. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Ukategorisert

På bålet denne gang: hekseridømt for å tro på rund jord?

Som svært gamle lesere er klar over hadde Skepsis i sin tid en spalte som het «på bålet denne gang». Spalten var viet dem som påkalte heksejaktenes storhetstid på en historieløs (og gjerne selvopptatt) måte. Vi har tidligere avlagt ikke lenger kongelige høyheters alternative historieskrivning et par visitter. Det viser seg imidlertid seg at det er på tide å ta en liten tur innom regjerende høyheter også. I et intervju med Bergens Tidende presterer nemlig dronning Sonja følgende kjede med perler: […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Ukategorisert

Stikkord: 

Risikerer straff for å avsløre "mirakel"

Sist vi hørte fra Sanal Edamaruku her på bloggen var han lattermild mottager av skademagi, uten videre skade. Nå risikerer han atskillig mer, rapporterer Fri tanke: Den 10. mars ble han flydd inn til Mumbai av tv-stasjonen Tv-9 for å undersøke et «mirakel» utenfor en katolsk kirke. En stund hadde det nemlig dryppet vann fra føttene til en Jesus-statue på et krusifiks utenfor kirken Church of Our Lady of Velankanni. Det dryppende krusifikset var i ferd med å bli et valfartssted der folk kom i store mengder for å samle «hellig vann». Da Sanal Edamaruku ankom åstedet tok han en kjapp titt på fenomenet, og oppdaget fort at vannet kom fra en avløpsledning like ved, og at vannet ble sugd mot krusifikset av kapillærkraften. Det og påfølgende kommentarer om kirkens tidvis noe tvilsomme sider medførte politianmeldelse for blasfemi som blir tatt svært alvorlig. Den indiske konteksten er spesiell på mange måter. Ikke minst er det grunn til å ta den slags anklager svært alvorlig når det gjelder mulig respons, både innenfor og utenfor lovverket. Edamaruku ønsker å bruke saken også til å sette lys på den problematiske blasfemilovgivningen og hva den er blitt brukt til. Du kan støtte ham pr underskrift her.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Ukategorisert

Hva, hvorfor og hvordan til skeptikere?

Det er mye å si om oss skeptikere. Sett en gruppe skeptikere sammen på ett sted lenge nok (ofte nokså kort tid), og du har en skarp diskusjon gående. Har vi ingen andre i umiddelbar nærhet å være uenige med, så er vi uenige med hverandre. Det er ikke alltid like nøye hva. Men et av spørsmålene som ofte dukker opp i sånne sammenhenger er hva (og hvem) skeptikere bør bruke tiden sin på. Hva er de virkelig viktige sakene, hvilke mål og metoder bør man ha for å få utrettet … hva da, igjen? Noen målsetninger er felles, andre slett ikke, og det preger også idéer om metoder. Og prioriteringer følger gjerne verdier og interesser, som mot hva man muligens kunne tro, ikke alltid er like godt overensstemmende. Prioriteringer er ikke lett. Jeg skal f.eks., i tråd med det siste halvåret, (dessverre?) prioritere arbeid med noe helt annet, mens forummoderator Arman slipper til med kritiske refleksjoner etter noen år som engasjert skeptiker. […]

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Ukategorisert

En fjær til hatten? (Evt til analyse)

Det har vært stille på bloggfronten her. På tross av at Kritisk masse starter i morgen har vi knapt nok nevnt det – eller noe annet – med et ord. Men nå har vi gjentatt det, så tar vi heller turen over til hva englene kan gjøre for deg. Det er visst store saker, forstår vi. Riktignok klarte de ikke drive veldig mye nødhjelp for japanske tsunami-ofre, men de er noen … jævler til å finne nøkler. Og selv om de stort sett er «ukarnerte», viser det seg at det finnes flere uoppdagede markedspotensial i dem: Når velvillige sjeler mediterer med dem, hender det visst at de blir dekket med englefjær. Hvilket skulle åpne for både engle(dun)dynen, engleputen, og engledunjakken. Sikkert med helbredende evner, alt sammen. For idéen tar jeg gjerne mot en fjær til hatten (jaktlua) før neste sesong. Eventuelt et par-tre stykker til analyse. Med så mange fjær er det nesten litt vel egoistisk av de priviligerte å sitte på dem alle, så vi ikke har en sjanse til å dokumentere noe med denne, ellers nokså lite kjente arten.

Asbjørn Dyrendal,

Kategorier: Ukategorisert

Stikkord: