Selv om jeg iblant har forstått at det er noen interessante muligheter der har jeg aldri vært noen stor fan av coaching. Det velkjente New Age-psykobabbelet som tyter ut av noen av de mer synlige gjør at jeg har lettest for å tenke på bransjen som potensielt kildemateriale.

Bransjen har virket lite regulert og uoversiktlig, men jeg har vært lite klar over hvor ille det står til i deler av den. Dagens Næringsliv har de siste dagene hatt et par utsøkte artikler, der både negative effekter og angivelig positive effekter som forsvinner ved granskning kommer frem. Skeptikerkollega Rolf Lindgren oppsummerer hos Ukeavisen Ledelse utmerket den følelsen man får ved lesning:

Dagens Næringsliv presenterer 7. juni i år den mest nådeløse avsløring av coaching-bransjen jeg har sett til nå. Bransjen er ikke bare uten kontroll, ting tyder på at den også er uten refleksjon og kompetanse. Artikkelen belyser mange spørsmål jeg har hatt i forbindelse med bransjen og bekrefter mange anelser, og jeg sitter egentlig bare igjen med et spørsmål: Hvordan får coachene solgt dette?

Det er nådeløst, men presist oppsummert.


Den første artikkelen tar opp gjentatte tilfeller av saker der «coachingen» tråkker over grenser og skaper alvorlige problemer. Invaderende og håpløs bruk av tildels ubrukelige personlighetstester koblet med gruppeprosesser helt uten styring, tillitsbrudd, manipulerende og destruktiv atferd både fra coach og andre:

Det ble fortalt om gruppesamtaler som hadde utviklet seg til ren mobbing. Folk som ble grillet så hardt at de brøt sammen. Sjefer som sluttet på dagen, menn som gikk fra kona, rykter om sykemeldinger og selvmordsforsøk. […]

Av de 250 ansatte som ble sendt på kurs, endte hver femte med å bli sykemeldt. Flere raste ned i vekt og fikk alvorlige psykiske problemer. […]

Ikke bare klaget de på dårlige, innholdsløse opplegg. Flere av dem fortalte også om problemene de hadde fått i etterkant.

Men én ting er at opplegg er dårlige og kan påføre skade. Noe annet er kunnskaps- og holdningsløsheten om skader hos foreningene:

Hvem er det som sier at noen er coachskadde? Hvem er disse coachene og hva slags kompetanse har de? Det kan godt hende det skjer, men jeg har ikke hørt om noe, sier Svinø. Heller ikke lederen av Den Norske Coachforening, Margaret Paasche, kjenner til mennesker som har fått problemer etter å ha gått til coaching.

– Jeg vet ikke om en eneste person eller eksempel. Jeg tror det er en konstruert problemstilling, sier hun.

Det blir ikke spesielt mye bedre av at mye av effekten av coaching later til å være innbilt. I den andre artikkelen oppsummeres så langt forskningen til Gro Ladegård på feltet:

Det jeg helt tydelig ser er at lederne selv mener de har fått veldig mye ut av coaching, mens deres underordnede ikke merker noen som helst endring i oppførsel, sier Gro Ladegård, førsteamanuensis ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB).

Denne forskningen blir kritisert i noe som må være det mest ironiske eksempelet på fravær av refleksivitet i intervjuene:

Ting tar tid Anne Kari Vindenes i Transformator var ikke tilgjengelig for kommentar, men Lillian Andreassen, kommunikasjonsansvarlig for International Coaching Federation Norge (ICFN), mener et halvt år er altfor lite for å si noe om effekt av coaching.

– Det er urovekkende at så mange tror man kan få resultater på uker og måneder. Å skifte kommunikasjonsstil tar lang tid, sier Andreassen.

– Men 40 prosent av lederne mener jo selv at de har skiftet stil?

– Ja, men det er stor forskjell på å evaluere seg selv og på å la andre gjøre det. Dessuten er det svært personavhengig dette her.

– Gjør ICF Norge egen forskning for å kartlegge effekten av coaching?

– Nei, ikke som jeg kjenner til, men personlig foretar jeg alltid evalueringer av eget arbeid, sier Andreassen.

Hm. Det er galt at sjefene tror de har endret seg, men er det kanskje noen som har fortalt dem at resultater kan oppnås fort? Det er forskjell på å evaluere seg selv og la andre gjøre det, men hvem selger en tjeneste som ikke har vært gjenstand for effektforskning og trøster seg med at de bedriver egenevaluering?

Det er mye annet godt i artiklene også, og de fortjener å leses av mange. Og for alle oss som av og til må på slike lederkurs, må vi håpe at de leses av dem som hyrer inn kursholderne…