Det har tydeligvis vært en fin dag for fantasien, såpass fin at det nesten kaller på en kommentar. Skjønt det er vanskelig å vite hvor man skal begynne, kunne vi kikket bakover et par dager til hva englene kan gjøre for aksjeinvesteringene dine. Det kunne vært en pekepinn på vesener med tvilsomme moralske prioriteringer, men det er nok helst et prima lite eksempel på den mer tankefattige delen av alternativkulturen.

Da er det godt vi har velvillige dyretolker som kan hjelpe en forsvunnet hund i nød.

Jeg for min del har vært med på slike sesjoner tidligere (det varierer fra å være til forveksling lik å spå folk i hunden i stedet for Tarot-kort, til den rene reiseskildringen og møter med åndelige veivisere), og har også sett den ene etter den andre avslå forslaget om å demonstrere evnene sine under kontrollerte forhold. Så vi ser frem til at hunden kommer til rette, noen påtar seg æren for det, og så melder seg til ordentlig testing. Vi har allerede to forskjellige oppsett liggende.

Fra den mindre åndelige verden kan vi melde om en annen slags «tøv». Høyst reellt og sant, men høyst unødvendig, nemlig at meslinger brer seg blant uvaksinerte i Oslo. Hvilket ikke er noen gedigen overraskelse:

Etter flere tiår med reduksjon av meslinger er barnesykdommen på fremmarsj i Vest-Europa. Årsaken er at alternative miljøer nekter å vaksinere barna, ifølge Verdens helseorganisasjon.

Alternativenglene er for opptatt med å gi aksjeråd. Og foreslå kostilskudd.

Nei, det er ingen grunn til panikk. Det er liten sjanse for noen større epidemi eller at sykdommen slår rot her igjen. Ennå. Vaksinasjonsraten er for høy. Men det er lett å få vaksinen, og den har veldig god effekt så det skulle vært unødvendig med noen av tilfellene. Og flere er, selv her i landet, blitt så alvorlig syke at de har havnet på sykehus.

Vi avrunder dagens presserunde med gladmeldingen om at én av fem forskere ikke forsker. Det vil si:

Over en femtedel av forskerne hadde ikke oppnådd et eneste publikasjonspoeng over en fireårsperiode fra 2005 til 2008.

Et «publikasjonspoeng» er et poeng gitt for å publisere artikler eller monografier i tidsskrift eller på forlag med en godkjent ordning for peer-review, som er innmeldt og registrert innen korrekte frister. Nå er det imidlertid slik at det ikke alltid er alle land og fagmiljøer som har tradisjoner for å publisere på måter som passer inn i et norsk poengsystem, med det resultat at jeg har sett vitenskapelige utgivelser (for bare å ta fra nær universitetsomverden) på bl.a. russisk, polsk, fransk, italiensk, serbisk og i en rekke land, som ikke regnes under systemet.

For å ta bare én innvending.

Dermed er det mildest talt litt drøyt å bruke slike data til å konkludere med at én av fem ikke forsker i det hele tatt. Det er en mengde god forskning som utgis i kanaler som faller utenfor dette systemet av ulike årsaker. Hvilket altså ikke betyr at det nødvendigvis er galt at én av fem ikke publiserer forskning. Det betyr bare at disse dataene ikke forteller oss om det er sant. Det sier enda mindre om hva sammenhengene eventuelt er, og blir dermed ikke annet enn å bruke tall bare fordi de finnes, og late som de har en betydning uten å vite hva de faktisk sier.

Hvilket altså ikke er egne ømme tær. Mitt eget institutt har hatt et nytt godt publiseringsår, både når det gjelder det som «telles» via poengsystemet og det som ikke telles der. (Og jeg har et høyt nok poengsnitt de siste årene også til å være fornøyd med den formelle biten.)

Heldigvis er det andre som kommenterer tøv også. Så gakk gjerne hen og les Øystein Elgarøy om bedriftsastrologi hos Fri tanke.