Lett inspirert av og delvis kopiert fra Edzard Ernsts Understanding Research in Complemenatary and Alternative Medicince (og en haug andre bøker og artikler), vurderer jeg vagt å ta for meg noen «frequently answered questions» om forskning på alternative behandlinger. Blant annet fordi det kan gjøres kort og fyndig (det siste helst av noen andre, f.eks. […]
Lett inspirert av og delvis kopiert fra Edzard Ernsts Understanding Research in Complemenatary and Alternative Medicince (og en haug andre bøker og artikler), vurderer jeg vagt å ta for meg noen «frequently answered questions» om forskning på alternative behandlinger.
Blant annet fordi det kan gjøres kort og fyndig (det siste helst av noen andre, f.eks. Ernst).
Det enkleste å starte med er homøopatiforkjemperes underlige påstand om at det trenges «nye måter å forske på» for å undersøke homøopati. Som Ben Goldacre dekker utmerket i Bad Science er få ting lenger fra sannheten.
Innvendingen går omtrent slik: Homøopatisk behandling og homøopatiske remedier er individbaserte. Symptomer og remedier er unike til hvert individ, dermed passer ikke vanlige forsøksprotokoller.
I forskningens verden er homøopati den KAM-varianten som kanskje er lettest å gjøre kontrollerte forsøk på. (Hvilket gjør at det er interessant hvorfor så mye av forskningen holder så lav kvalitet, men til gjengjeld er det også mange av høy kvalitet.) Homøopati legger, av ideologiske årsaker, svært mye vekt på at det er remediene heller enn samhandlingen med terapeuten som skal ha den vesentlige effekt. Mens det som er disputert er nettopp om remediene virker i det hele tatt. Og det er enkelt å sjekke: Alle pasienter i forsøket får full konsultasjon og gjennomgår samme type rituell, meningsskapende samhandling. Men ved utdeling av «medisinene» får en forsvarlig randomisert halvpart rene sukkerpiller. (Som kjemisk altså ikke skiller seg fra homøopatiske sukkerpiller, men det er deres problem.)
Alt relevant er individualisert, slik det skal være. Når man gjør slike forsøk er resultatet dessverre som forventet.
Hvilket sannsynligvis har alt å gjøre med hvorfor vi får slike tåpelige innvendinger i utgangspunktet. For det øyeblikket et resultat fremkommet ved samme eller lignende prosedyrer ser ut til å støtte homøopati (eller tilsvarende), hører vi fint lite om at det er verdiløst fordi «det går ikke an å forske på det på den måten».