luredarkside En gang for en liten evighet eller to siden var jeg på en storartet liten konferanse i Wales. Det var i begynnelsen av aktiviteten til det britiske nettverket for studiet av religion og populærkultur, og temaet var «The Lure of the Dark Side». Det var mange interessante foredrag og mange hyggelige mennesker. Ikke minst hadde jeg mange interessante samtaler med en eksorsist fra den anglikanske kirken. Som også hadde et foredrag. Av de mindre akademiske, men det var på sett og vis greit å få empirien representert fra podiet.

Siden har det gått en god stund. Forlagsredaktører har kommet, blitt syke, blitt skiftet ut og ting har begynt på nytt. Før meldingen tikket inn fra forlaget rett før helgen: «The Lure of the Dark Side edited by Chris Partridge and Eric Christianson has just been published.»

Endelig. Under tittelen The Lure of the Dark Side. Satan and Western Demonology in Popular Culture.

Eksorsistens spøkelses- og besettelseshistorier er ikke med i konferansevolumet. Som vanlig er det litt frafall og litt påfyll utenfra. Blant annet er min artikkel om satanisme og populærmusikk bestillingsverk fra redaktørene i etterkant. Det er litt historie til den også.

Jeg tror den ble skrevet ferdig første gang i 2006, men det kan ha vært året før. Og det var av de mer leselige tingene jeg har skrevet på engelsk. Kanskje til og med lesverdig. Det leselige skyldtes blant annet at i de første rundene fikk jeg lov til å sitere og bruke lyrikk fra den musikken jeg skrev om. Nok til å vise innhold og stemning, ikke bare fortelle om det.

I siste versjon, som jeg nok sjelden kommer til å lese selv, ble det dessverre kuttet ut. Nok en ny forlagsredaktør kom til, og vedkommende hadde en litt annen holdning til hva som konstituerte «fair use» av andres verk. Det måtte være fullstendig minimalt, ellers måtte hver enkelt forfatter selv finne ut hvem som hadde copyright og kontakte dem for tillatelse til å sitere. Nei, det hjelper ikke at alle tekstene ligger på nett, at det er uklart hvem som har copyright, eller at meningene åpenbart er delte mellom selv britiske akademiske forlag. (At knapt noen kommer til å lese artiklene, er åpenbart ikke et argument for andre enn de aller mest pragmatiske.)

Forlaget har formodentlig rett.

Så jeg er spent på å se hva som har skjedd med andres bidrag, gitt motstridende meldinger og svært kort responstid til å fikse på ting (fra ferdig korrektur og satt tekst!). Men med dette temaet og slike bidragsytere kan det knapt bli kjedelig.

Fra konferansen kan jeg f.eks. garantere at Peter Mercer-Taylors «Between Hymn and Horror Film: How Do We Listen to the Cradle of Filth?» (Nei z, svaret er ikke «ikke i det hele tatt».) opprinnelig var et virkelig belysende og interessant stykke arbeid. Mercer -Taylor er professor i musikk, og selv om foredragets veksling mellom musikkeksempler og analyse vanskelig kan repeteres i enkel tekst, er det av det mest opplysende jeg har opplevd på konferanse. Det var en analytisk presentasjon som skapte veldig tydelig sammenheng mellom ulike nivå, alt fra oppbygging og struktur til tekst var gjenstand for komparative blikk som ga meg nokså uventede resultat.

De to neste artiklene, «When Demons Come Calling: Dealing with the Devil and Paradigms of Life in African American Music» og «Dark Theology: Dissident Commerce, Gothic Capitalism and The Spirit of Rock ‘n’ Roll» er også nye i boken (Keith Kahn-Harris’ bidrag falt ut, siden han presenterte det i sin egen monografi Extreme Metal istedet). Og uten at jeg husker hvem, så er en av dem årsak til første forsinkelse i utgivelse. Front-mot-front i høy hastighet har en tendens til å forsinke skriveprosesser.

Filmdelen er såvidt jeg kan se feildelt i forlagets presentasjon: de to siste bidragene der handler om litteratur og var høyst interessante: «Demons of the New Polytheism » om fantasy-litteratur (inkludert Neil Gaiman og China Mieville) og «Scriptural Dimensions of Evil: Biblical Text as Timepiece, Talisman, and Tatoo» (som inneholdt tema fra både film og litteratur opprinnelig).

Resten er helt garantert riktig plassert, og artikkelen om vampyrer på film av min periodiske samarbeidspartner Titus Hjelm er av dem jeg ser frem til å gjense. Ingenting som firefeltsmodeller for å analysere vampyrfilmer, teknologi og sekularisering…

Ellers er det Hannibal Lecter, Harry Potter (noen som husker han lenger?) og noe avsindig tørt (mener jeg å huske – jeg var trøtt) om skotsk presbyterianisme (et tema jeg ellers definitivt bør lære mer om et år jeg har god tid).

Nok babling.

Ny bok. Mer Satan, demoner, vampyrer og annet som er gøy, analysert til å trekke livsblodet utav deg. Vi akademikere = dementor.

Chris Partridge & Eric Christianson (red.)
The Lure of the Dark Side. Satan and Western Demonology in Popular Culture.
Equinox Publishing 2009, 228s.
ISBN 9781845533106