I dagens Forskerforum rapporteres en bekymring fra EU-systemet:

Den europeiske union står i fare for å sløse bort milliarder av euro på å investere i nye forskningsprosjekter som allerede er blitt utført av andre europeiske forskere, rapporterer det uavhengige nettstedet EurActiv.com.

Iblant kan man ha en viss sympati for slike bekymringer, som når det for n’te gang skal forskes på om homøopatiske remedier virker bedre for x enn sukkerpiller som ikke har vært i kontakt med den slags. Et eller annet sted bør man riktignok si stopp, men det er mildest talt ingen katastrofe om nye forskere undersøker det samme som andre har gjort: Det er snarere slik forskning skal være. Og en ny, ekkel sak om forskningsfusk viser hvor nødvendig det er.
Det er, rapporterer blant annet Anesthesiology News, en markant anestesiolog ved navn Scott Reuben, som nylig er avslørt i en «Sudbø»-sak:

Scott S. Reuben, MD, of Baystate Medical Center in Springfield, Mass., a pioneer in the area of multimodal analgesia, is said to have fabricated his results in at least 21, and perhaps many more, articles dating back to 1996. The confirmed articles were published in Anesthesiology, Anesthesia and Analgesia, the Journal of Clinical Anesthesia and other titles, which have retracted the papers or will soon do so, according to people familiar with the scandal (see list).

«Forskningen» har hatt konsekvenser for kliniske råd, forteller Anesthesiology News, og har dermed hatt god tid til å volde skade.
Fusket ble oppdaget av alt annet enn publiseringsprosessen. Ryktet hadde tydeligvis gått i fagmiljøene en god stund før det ble gjort undersøkelser:

Interestingly, when you look at Scott’s output over the last 15 years, he never had a negative study,” said one colleague, who spoke on the condition of anonymity. “In fact, they were all very robust results—where others had failed to show much difference. I just don’t understand why anyone would do this or how anyone could pull this off for so long.”

Og hvis andre faktisk har gjort tilsvarende undersøkelser, er det av en viss betydning at de uklare resultatene i så fall langt på vei er blitt ignorert. Men det Kimball Atwood forteller på Science-Based Medicine er at forskningen nettopp ikke er blitt replikert:

This is important enough that at least some Reubenesque studies need to be repeated, minus the data fabrication.

Atwood lover at de kommer tilbake med mer om saken neste uke. I mellomtiden har Orac allerede skrevet mer fyldig om saken.
Pfizer ser ut til å ha finansiert studiene, og bedriftstilknytningen gjør Orac i denne sammenhengen et ekstra nummer utav hvor ille det blir:

What most angers me about this case is the massive betrayal of trust. The public expects that its scientists, at the very least, will be honest about their results. Too much depends on it, especially in medical science, where it is people’s health that is at stake. Even worse, much of Dr. Reuben’s work was underwritten by the pharmaceutical companies that manufacture the the very nonsteroidal anti-inflammatory drugs combinations of which he studied.

Uttrykket «frastøtende» er en svak start på en liste om hvordan forskere føler denne typen bedrageri. Det er fusk overfor alle involverte: pasienter, behandlere, kolleger og myndigheter. Forhåpentligvis også overfor oppdragsgiver.
Det er illojalt overfor andre forskere, som er under press nettopp fra finansierende firma, slik det blir beskrevet hos BMJ(abonnement) om dagen om forskere ved Nordic Cochrane Center:

Dr Gøtzsche finds the industry body’s attitude discouraging. «By threatening researchers with unfounded allegations of scientific misconduct, the drug industry can scare them off from publishing unfavourable research results,» he says. «This is a serious set-back for academic freedom.»
For Iain Chalmers, one of the founders of the Cochrane Collaboration, set up in 1993 to prepare systematic reviews of randomised controlled trials across all areas of health care, the experience endured by the Nordic Cochrane researchers speaks volumes about the lack of progress made by the drug industry towards meaningful transparency, despite repeated assurances and various half hearted initiatives.
«In 2004 I wrote a letter to the BMJ in which I said, ‘Biased under-reporting of clinical trials kills patients and wastes money, and government regulation is needed to put a stop to it,’» he said. «I’m afraid this remains the case.

Jo, jeg er redd det er all mulig grunn til å mene at dublering og vel så det av forskning er mer enn en god idé: Det er nødvendig, ikke bare fordi det er lett å ta feil eller fordi enkeltstudier fort gir misvisende resultat, men også fordi det iblant finnes systematisk fordreining.
«Nøytrale» finansieringskilder og andre, uavhengige forskere som undersøker det samme er alltid nødvendig.
(For mer alternativorienterte nyheter om juks og bedrag, se Edzard Ernsts kommentarer om prins Charles bidrag til «detox»-juks, en sak jeg vurderte å omtale rundt juletider. Nå har imidlertid saken, takket være Ernst, tatt så av at også norsk presse ved Dagbladet har omtalt den. Forhåpentlig vil det spre ytterligere kunnskap om at «detox» jevnt over er lureri. )