Liksom-sjokkert liksom-journalist med interessant etikk oppretter avskrivningsbyrå basert på kjendisstatus.
Trine Grung, som er kjent fra media (en annen måte å si at hun er kjent fra TV-programmer som jeg ikke ser) er ute med forsøk på å etablere seg som nettjournalist. Dersom det stemmer at all (og da mener jeg virkelig all) omtale er god omtale, så gjør hun det veldig bra.
Den siste utskeielsen hennes er at hun har lagt ut, uredigert og ukommentert, en helsereise skrevet av en pasient, «HelseHilde», som mener hun er blitt frisk av, vel, internet. Og hennes historie skal legges ut, uredigert og ukommentert, regelmessig framover. Hva er så galt med dette – at folk får dele av erfaringene sine?
Det viktigste problemet i denne sammenhenger er at Trine Grung burde visst bedre. Hun er en merkevare. Folk leser det som legges ut på bloggen hennes, og tar det alvorlig. Grung forsvarer seg med
Det blir altså antydet at dere, kjære lesere, ikke har evne eller dømmekraft nok til å gjøre deres egne vurderinger ut i fra det som blir skrevet på bloggen, og det er trist, er det ikke?
Grung er neppe så dum at hun tror dette selv, men hun er åpenbart uetisk nok til å late som at hun er så dum. For hva skriver hun om skeptikerne:
Mange er skeptiske til at jeg bruker mine lesertall til å fronte “tullprat” som mange mener dette er. Ene og alene fordi veien Hilde har valgt for å “kurere” seg selv er noe utradisjonell.
Ut fra det jeg har fått med meg av Trine Grungs blog, så lider hun ikke av lese- og skrivevansker. Hun må ha forstått at det ikke er dette som er problemet. Problemet er at
- En person som ikke kan noe om helse skriver om helse på et nettsted med autoritet uten at dette blir utfordret, satt i perspektiv, satt opp mot det vi faktisk vet fra ordentlige eksperter
- Dette dokumenteres blant annet ved at helseskribenten åpenbart ikke vet såpass elementære ting som at det at hun ble bedre etter en behandling ikke betyr at hun ble bedre av behandlingen
- HelseHilde har f.eks. argumentert for «Dr» Robert O. Youngs Ph-kur som vi vet ikke virker (Hvorfor er godt forklart av Pernille Nylehn).
Vi som har vært aktive skeptikere en stund vet at er folk desperate nok, så gjør de hva som helst. Ikke alle. Noen. Mange nok.
Mange nok til at folk må sies å ha et ansvar for hva de legger ut.
Det er i det hele tatt et problem, som Grung er en av bidragsyterne til, at det ikke lenger stilles krav om at folk skal behøve å kunne noe for å være eksperter. Hva slags forutsetninger har HelseHilde for å gi helseråd? Ingen. Ingen i det hele tatt.
Vi har nylig sett tilhengere av den nye germanske medisin dø i helt unødvendige og grusomme smerter fordi de trodde på noe de leste på nettet. Trine Grung er i ferd med å gjøre seg medskyldig i enda mer av det. Det er dette som er problemet. Ikke at HelseHilde har valgt en alternativ vei. Å velge alternative veier er noe en sann skeptiker skal gjøre sju ganger før frokost.
Dette minner veldig om en nylig artikkel som har gått rundt i verden i det siste – This is a news website article about a scientific paper – om hvordan vitenskapsjournalister typisk gjengir forskning uten å kommentere eller uten å sette det i sammenheng forde de skal være objektive. Problemet, argumenterer forfatteren, er at de under skinn av å være objektive gjengir forskning som hvem som helst burde kunne se feilene med. Hva er poenget da, med å kalle seg journalist, når det man gjør, er å drive et rent avskrivingsbyrå?
 |
Det er det Grung gjør her. Fasinerende å se at Grung bruker anførselstegn akkurat som vitenskapsjournalistene som blir parodiert i artikkelen. Statusen hennes gjør at hun slipper å arbeide for å trekke folk til bloggen sin. Ja, hun trenger faktisk ikke skrive ting selv engang. Og siden hun helt åpenbart ikke kan noe om noe som helst, føler hun ikke ansvar for det gjestebloggerne hennes skriver, heller.
Snakk om å gjøre det lett for seg – både etikken og journalistikken.
Trine, tørk av deg det sjokkerte fliret.