Jeg innrømmer det: Arbeidspress i annen retning (og rypejakt) har medført at jeg ikke har fått fulgt så nøye med på 14.oktober-spådommene som jeg gjerne skulle. Men det er altså bare én dag igjen, og det ser fortsatt ikke ut som om ting tar helt av. Til gjengjeld er det mer enn interessant nok, det som er av intern refleksjon, forventning og diskusjon.
Først de skuffende tallene: Google finner i øyeblikket bare 26 700 treff på ‘october «blossom goodchild» ‘. Og når jeg forsøker alternative søk som burde få frem samme sak, finner jeg adskillig færre saker. Det skal sies at noen av dem som da havner øverst er saftigere. Det gikk et grøss gjennom kroppen da én blogger spurte om Celine Dion ville være tilgjengelig så hun kunne synge «A New Day Has Come». (Jeg har fortsatt ikke kommet over maltrakteringen av You Shook Me All Night Long.)
Men tilbake til saken. Det er selvfølgelig kommet hauger med små videosnutter, og jeg har ikke sett halvparten av dem. Det har også kommet nye samtaler med rommenn (ofte som del av videoer også), og jeg har knapt sett en drøy prosent av dem. Hvis mange av dem er som de siste kanaliseringene til «Goodchild», er det forsåvidt interessant i seg selv. Det er en slags klissete, selvinvolvert intimitet i «samtalene» som fortjener en grundig diskursanalyse. Ikke noe egentlig budskap, utover «lys og kjærlighet kommer», men et fokus på det familiært og intimt nære. Og når man ser på bloggen hennes er det interessant som sosialt fenomen både banningen av evangeliserende kristne, kritiske røster og ikke minst det følte behovet for utestengelse. Her er det plass til lys, fred og harmoni, og resten kan holde kjeft.
Det er ikke helt det samme på 14.oktober-bloggen, som nok er min favoritt blant de troende kildene. Her går temperaturen relativt høyt i debatten – f.eks. den teologiske om de utenomjordiske er «fellow travellers» mot «enheten», eller om de er på et laaangt mer fullkomment nivå. Ellers er det interessant å notere den intense graden av «semiotisk opphisselse» hos både den éne og den andre: Her letes det etter tegn og bevis (støtte hos andre) overalt. Det viktigste er selvfølgelig fortsatt andre som føler lignende budskap, men strømstans og militær beredskap rundt angivelig terrorfrykt har skapt vidunderlig optimistisk oppmerksomhet.
Så langt er det mest kjipe skeptikere som er kjipe skeptikere(dog inkludert hauger med trosfeller som bare ikke tror på denne varianten). Diskusjonsboards fortsetter å la den virtuelle hånlatteren rulle, mens de som har tilkjennegitt sin tro virker å være (slik teorien helst vil ha det) nokså overbevist. Ennå.
Men hva vil skje i morgen og i overmorgen? No vert det spanande…