Forfatteren, matematikkpopularisatoren, Lewis Carrol-kjenneren, tryllekunstneren og skeptikeren Martin Gardner døde i går, i en alder av 96 år.
Gardner var en skarp intellektuell med bredt interessefelt. På grunn av hans mangeårige (1956-81) og innflytelsesrike spalte «Mathemagical Games» i Scientific American omtaler mange Gardner som matematiker, men i den grad han hadde noe som lignet en ferdig utdannelse var det innen filosofi. Som så mange andre av sin generasjon kom det å fullføre universitetsgrader i bakleksa, problematisert både av økonomiske kriser og en verdenskrig.
Han livnærte seg som skribent, og det er kombinasjonen av den halvstuderte filosofen, skribenten og hobbymagikeren som gjorde ham til skeptikerbevegelsens «grand old man».
Som «halvstudert» og nødt til å brødfø seg på salg av skriverier, var han ikke for innsunket i det faglige til å overse hva verden rundt ham var opptatt av. Som magiker og grunndannet filosof, forsto han mer av det enn de fleste, og var nysgjerrig nok til å grave seg ned i det. Og som skribent forfattet han sine kritiske perspektiv på det. Allerede i 1952 kom første utgave av det som ble klassikeren Fads and Fallacies in the Name of Science. (Revidert utgave med denne tittelen utkom i 1957.) Det var på en tid der den offentlige kampen mot kvakksalveriet lå litt nede, og det bare i Europa var noen små forgjengere av det som skulle bli en skeptikerbevegelse.
Om det bare hadde vært boken Fads and Fallacies ville Gardner fortsatt vært en viktig figur, men det å forfatte bøker andre anser som viktige, gjør at man fort blir et kontaktpunkt for andre interesserte. En ung James Randi var én av dem som tok kontakt, og sammen med bl.a. Ray Hyman og Randi dannet Gardner én av de tidligste «organiserte» skeptikergruppene i USA. Det var ved begynnelsen av Uri Gellers glanstid, hvor parapsykologisk nonsens fra «Stanford Research Institute» (SRI) fikk dem til å danne gruppen «Scientists in Rationality» (SIR), med seriøs kritikk men ellers tungen godt på skrå. Senere gikk gjengen bak «SIR» sammen med andre, mer organisasjonsinteresserte og dannet CSICOP. Som senere var en viktig inspirasjonskraft og initiativtager bak stiftelsen av lokale grupper i forskjellige stater og nasjoner.
Gardner var en av «the founding fellows» av CSICOP. Han var viktig for sine skriverier og sin offentlige penn, men noen offentlighetens mann var han ellers ikke. Han var kjent som en sky og privat person. Men etter at han «pensjonerte» seg fra spalten i Scientific American fortsatte han i mange år å skrive for Skeptical Inquirer, med en ofte svært lesverdig spalte om «Notes from a Psi-Watcher», senere omdøpt til det bedre beskrivende «Notes from a Fringe Watcher».
Det bidro til at Fads and Fallacies ikke ble stående alene, men ble én av stadig flere kvasse kritikker av pseudovitenskap, gjennom bøker som Science: Good, Bad, and Bogus, New Age: Notes of a Fringe Watcher, Weird Water and Fuzzy Logic, On the Wild Side og flere andre. Som likevel bare er en liten del av et bredtfavnende forfatterskap Gardner etterlater seg til glede for stadig nye generasjoner lesere.