«Er ikke dét litt arrogant», sa programlederen meg nettopp, midt i en radiodebatt om (og med) de som utgir seg for å snakke med andres avdøde. Det var selvsagt til noe jeg sa.

Og det var det sikkert. Det var i det minste ikke sagt med en overbevisning om at noens intime, indre følelser er viktigere som bevis enn sånne kjedelig vitenskapelige undersøkelser eller helheter i vitenskapelige funn. Og det var ikke gjort noe forsøk på å skjule det.

Det er mulig det bare er et akutt og overdrevent anfall av friskhetsfølelse (men selv dager som dette er Joel Steins Bring on the Elites likevel mer vidunderlig arrogant enn jeg klarer de fleste ukedager).

I lys av Francis Lundhs utmerkete VG-artikkel om homøopati og homøopater som vil erstatte antibiotika med homøopati vil jeg slå et lite slag for en annen brutalt direkte kommunikator.

Det er et «gammelt» svar hos Lommelegen som referert på forumet, hvor Brunjulf Barexsten overhodet ikke gidder gå rundt grøten på et virkelig spesielt spørsmål om homøopati:

Mitt svar vil her være basert på at jeg, som de fleste andre leger og andre seriøse instanser, oppfatter homeopati som den ultimate svindel og renspikket sludder og kvakksalveri fra ende til annen.
Og jeg kan ikke la være å være ærlig på dette overfor deg. … Homeopati er et trosspørsmål. Dette betyr at dersom man velger å forholde seg til homeopati, så har man vinket farvel til den rasjonelle og forståelige verden, og beveget seg over i ren tro og magi.

Heldigvis er dette et fritt valg vi alle kan ta.

Men det er ekstremt viktig å vite at det faktisk er dette det handler om, og å ha klart for seg at ikke homeopati har noe med rasjonell og seriøs helsehjelp å gjøre. … Å tenke at du får stilt korrekt diagnose (som er en forutsetning for korrekt behandling) hos en homeopat, slik du tenker, er dessverre vitenskapelig sett helt på linje og like troverdig som å bli spådd i kaffegrut

Det er sikkert ikke bare litt arrogant det heller. Disse ekspertene som går rundt og tror de kan noe har det med å bli litt sånn på dager som f.eks. dette. Uten at det å bruke rene ord for pengene nødvendigvis kommuniserer best med alle og en hver er det befriende å si det innimellom, og befriende lesning (les hele).

Så vi unner oss bittelitt til av Joel Stein, men fra den mindre muntert snerrende «arrogante» og den mer begrunnende delen av essayet:

until we come up with a better system, if I have brain surgery, I want it done by a doctor who went to an amazing medical school. Just like I want my Brazilian jujitsu instructor to have a red belt, my prisoners of war to be rescued by a Navy Seal and my technical-support phone operator to speak passable English. In fact, I wish more jobs had clear forms of elitism. Specifically, building contractors.

Elitisme er ikke alltid en dårlig ting. Og sakskunnskap virker selvsagt arrogant om du har sterke følelser for idéer om hvilke vitenskapen svarer «not even wrong».

Og vi kan avslutte med et annet perspektiverende «arrogant» utsagn, denne gang av Ben Goldacre men lånt fra et utmerket innlegg hos Nekropolis:

It’s always interesting when people take pseudoscience out of its natural habitat – Islington – and off into a place where the stakes are quite high. Like the polio vaccine scare in Nigeria. Or AIDS denialism in South Africa.