Jeg finleser for øyeblikket en bok studentene skal tynes gjennom til høsten, etter å ha skummet gjennom den for en god stund siden. Finlesningen er nyttig for å få et mer presist inntrykk av hvilken tekst det faktisk er studentene skal lese.
Så kommer jeg over følgende setninger i en diskusjon av Saussures språkteori:
Inuit peoples are said to have over fifty words to describe snow. Therefore, an Inuit and a European standing together surveying the same snowscape would in fact be seeing two quite different conceptual scenes.
Jeg innser at det kan se ut som en svakere variant av det tøvete «indianere hadde ikke noe ord for ‘skip’ derfor så de ikke Columbus ankomst,» men 1) det er det ikke, og 2) det er ikke det jeg skulle kommentere. Det var dette med snøen.
For eviglenge siden tok nemlig min gode venn Didrik («Basse») opp denne myten/vandrehistorien. Ikke som hans velærverdighets sekretær, men den gang han holdt til hos forskning.no.
Der skrev han blant annet kort at:
Antropologen Laura Martin har undersøkt fenomenet. Hun har blant annet dokumentert hvordan antallet ord for snø har økt underveis.
I eldre utgaver av historien skal antallet ord ha vært så lavt som fire eller sju, mens mennesker forskning.no har snakket med, har blitt servert at inuittene skal ha 400 ord for snø. Snakk om inflasjon!
En litt mer detaljert gjennomgang og diskusjon finner du på den utmerkede bloggen Lingvisme under den herlige tittelen Hundre millioner ord for «snø», men ingen for «lettlurt».
Hun gjenforteller forskning som forteller at det er to ord for snø på grønlandsk: et for snø som faller, og et for snø som ligger på bakken. Og kommenterer at:
Myten om alle ordene for snø har muligens oppstått fordi eskimospråkene er såkalt polysyntetiske, det vil si at hvert ord som oftest består av mange morfemer. De har et stort antall bøyingsaffikser, og kan ofte uttrykke det som tilsvarer en hel setning på norsk ved hjelp av ett ord. Å telle «ord» for noe som helst på slike språk sier derfor like lite som å telle setninger på norsk.
Men bablingen om eskimoers ord for snø (eller tyskeres ord for byråkrati) sier noe om språkbrukeren i den andre enden, noe man absolutt bør lese om.
Og posten om den nokså nye og lite brukte folkeetymologien til «hello» bør kunne påkalle et skjevt lite smil…
(Det gjorde godt å endelig få anbefalt posten og bloggen – det har vært meningen å gjøre siden en gang i fjor.)