Historien om byfogd Dahls død var én av de kuleste fortellingene fra min første periode i Skepsis, ikke minst fordi det var daværende Skepsis-redaktør Terje Emberland som fortalte den. Terje er en usedvanlig forteller- og formidlingsbegavelse. Senere hørte jeg en annen variant, da Radioteater-ikonet Nils Nordberg kåserte en lang (men subjektivt kort) kveld om saken på et skeptikertreff.

Så jeg var nokså spent da min gamle medstudent Ivo de Figuiredo, som jeg heldigvis visste på forhånd at også er en utsøkt forteller, skulle begi seg ut på samme fortelling. Ikke mer spent enn at boken har stått på ønskelisten siden han fortalte at han skrev om saken, men tross alt: Det var noe å konkurrere med. Men de andre hadde ikke begitt seg ut på et fullstendig bokformat, hvilket Ivo gjør i Mysteriet Ingeborg Køber. En sann historie om spiritisme, kjærlighet og et mulig mord. Det kler virkelig saken. (Spoiler alert!)

Det enkleste først: Boken er drivende god som fortellende underholdning (det er som å lese krim), kunne vært enda litt mer dyptpløyende og grundig som et stykke kulturhistorie og et hakk frekkere og råere som «true crime». Den balanserer med andre ord utmerket og på en måte som knapt kan unngå å appellere om man har interesser som penser inn på spiritisme, «true crime», norsk kulturhistorie, debatter om vitenskap og religion – eller kjærlighet og drap. (Aksel Sandemose mente som kjent det var de to eneste tingene som var verdt å skrive om.)

Boken fremstår også som solid håndtverk, med godt og grundig kildearbeid. For én som knapt kjenner epoken sånn måtelig fremstår, forfatterens beskjedenhet og protester til tross, tidsbildet og skikkelsene også som veltegnet og rimelig.

«Mysteriet» er som følger: Den kjente byfogd spiritist og spiritismeforkjemper Ludvig Dahl blir funnet druknet, av sin datter Ingeborg Køber. Hun har formidlet budskap fra det hinsidige, ikke minst fra familiens eldste og yngste sønner, gjennom en årrekke. Det viser seg imidlertid også snart at hun har formidlet et budskap om at faren ville «gå over til den andre siden» akkurat på denne tiden, det Herrens år 1934.

Sånt kunne jo også fort bli betraktet som mistenkelig om man var en sånn ekkel materialist som tvilte på det hinsidige og dets innvåneres profetiske evner.

Selv om hennes krets inkluderer både justisminister og fremstående borgere som motsetter seg den slags spekulasjoner og vil bekjempe tidens materialistiske og radikale ånd, kommer det etterhvert også frem to-tre øvrige ting som retter mistenksomheten enda skarpere mot henne: faren har nok druknet, men han bar også tegn på ytre vold som måtte ha vært påført med en del kraft. Og livsforsikringen hans, som snart ville utløpe når han passerte aldersgrensen, var akkurat tilstrekkelig til å dekke underslaget hans kone hadde utført på hans eget kontor – for å holde familiens livsførsel i passende stil.

Det var ikke det eneste.

Forfatteren finner frem den ene saken etter den andre saken etter den andre hvor Ingeborg Køber beviselig hadde fusket, blant annet med brev om profetiet rundt farens død. Og han kunne, med litt større frimodighet, helt klart ha kommet med flere slike. Ingeborg Køber var nemlig også et såkalt «fysisk medium» som bedrev med en rekke kjente triks, hvilket tydeliggjør at hun var en mangeårig, bevisst svindler i tillegg til hva hun måtte ha lært seg til å tro om egne «kontakter».

Hvorfor hun ikke til slutt ble dømt for drap må dere nesten lese dere til selv. Det er en kompleks og fascinerende historie som favner langt bredere enn bare saken selv. Ikke minst er både den offentlige debatten (rundt drapet, spiritisme og vitenskap) og aktørene i den på 1930-tallet verdt å ta med seg. Man vil fort få en og annen a ha-opplevelse i forhold til hvor «ny» debatten rundt engleskoler og synske egentlig er, noe som åpenbart har vært en observasjon og intensjon hos forfatteren også.

Jeg vil imidlertid fremheve én interessant ting fra bokens gjengivelse av rettens og de rettssakkyndiges diskusjon som var ny for meg: Den sterke vektleggingen av «det ubevisste» og muligheten for mystisk, underbevisste handlingsstyringer som gjorde skyldsspørsmål og intensjoner uklare. For meg var denne vektleggingen og tilsynelatende aksepten av vassen, psykodynamisk tenkning kanskje minst like interessant som spiritismedebatten, og noe jeg gjerne skulle visst mer om. Og det er i utgangspunktet mitt eneste ankepunkt mot boken, bortsett fra at den kunne vært dobbelt så lang, nemlig at forfatteren ikke, når han endelig forlater innsidefortellingen fra historien og lar sin egen tanke tale, klarere sier at denne diskursen var tidsriktig, men vitenskapelig uholdbar. Da ville fort tittelens «et mulig mord» klart seg med litt færre ord*, sluttkapittelet blitt skarpere, og Ludvig Dahls ville vært et hakk mindre «mystisk».

Uten at det bør forhindre noen fra å kaste seg over boken.

Ivo de Figuiredo
Mysteriet Ingeborg Køber. En sann historie om spiritisme, kjærlighet og et mulig mord
Aschehoug forlag 2010, 270s.

*skjønt: drap og «assistert selvmord» er enda litt lenger.