For tiden utstilles nok en gang verdens mest omtalte tøystykke, og folk valfarter for å se det falmede bildet på det. Til den folkelige oppmerksomheten, på ryggen av den, og som en marginal bidragsyter til den, strør TV-kanalene rundt seg med dokumentarprogrammer som overgår hverandre i begeistring.
Jeg innrømmer en nokså begrenset interesse. Den jeg har, handler stort sett om det generelle poenget om selektiv bruk av vitenskap i moderne legitimering av religion, der tilhengerne av «likkledet» er én interessant variant hvor «new agey» er en nokså annen. Men siden NRKs Schrödingers katt har funnet noe å sende, noe de sårt trengte noen kritiske kommentarer til (og andre klarte å lure seg unna), har jeg tilbragt noen små timer med å se bittelitt på kontroverset igjen.
Så det kan jeg jo like godt blogge litt om.
Det er en kjempestor diskusjon, med tusen detaljer, de fleste omstridt, få sikre holdepunkt, og et komplisert puslespill.
Jeg tror altså ikke noe som helst på at det er hverken Jesu likklede eller at det er eldre enn fra rundt 1300-tallet, bryr meg egentlig marginalt om resultatet, men skal si litt om hvorfor i puljer. Delvis disponert rundt de spørsmålene NRK ba meg forsøke å svare på. Det første lød som følger:
Hvor troverdig er det som ble sagt i filmen om at likkledet i Torino egentlig er kledet i Edessa?
For de som starter fra scratch, kan det være greit å vite litt om hvorfor dette i det hele tatt er interessant.
Torinokledet er ett av mange tøystykker som gjennom historien er påstått å være hele eller deler av linklede som ble brukt til å dekke Jesu legeme til begravelsen. Det er gitt navn etter sitt nåværende og svært langvarige oppholdssted: katedralen i Torino. Selv om det ikke akkurat er konsensus om dét en gang, er dette kledet allment oppfattet å være identisk med et klede som først er kjent fra Lirey i Frankrike i perioden 1353-1357.
Spørsmålet er dermed hvor dette kledet kunne ha oppholdt seg i forkant hvis det skulle være likkledet til Jesus?
På 1970-tallet koblet journalisten Ian Wilson to tradisjoner sammen, og foreslo at Torinokledet var identisk med et tøybilde av Jesus fra Edessa, et bilde vi kjenner fra rapporter fra 500-tallet. Dette bildet skal ha forsvunnet og vært borte gjennom en lang periode, men ble rapportert gjenfunnet, fraktet til Konstantinopel på nihundretallet, hvorfra det ble rapportert røvet av korsfarere i 1204.
Om Edessa-bildet var identisk med Torinokledet, ville det siste med andre ord få en mye lengre forhistorie. Det ville ikke lenger ha et ukjent opphav før eieren presenterte det offentlig rundt 1355, men en historie som ga en plausibel reise frem til vi får det fremvist og kjenner historien i litt tydeligere detalj. (Selv om altså også den er omstridt, men det er en annen sak.)
Så er det gode grunner til å tro at disse to er identiske?
Jeg kjenner at jeg nok er litt skeptisk. For det første er forbindelsen mellom kledet i Edessa og miljøet rundt Jesus noe som ser ut til å være preget av varierende legender. Det er kong Abgar, hans helse og frelse ting sentreres rundt, og første gang historien blir fortalt er tidlig på 300-tallet. Da er det ingen bilder med i historien. Når portrettet av Jesus dukker opp i fortellings form (første gang på 400-tallet, ser det ut til), så er det som et malt portrett. Først i neste runde igjen, på andre halvdel av 500-tallet, får vi en fortelling om et mirakuløst portrett av Jesus:
the documented legend developed from no image in Eusebius, to an image painted by Hannan in «Addai» and Moses of Chorene, to a miraculously-appearing image not made by human hands in Evagrius.
This latter concept of an «image not made by hands» (acheiropoietos) formed the foundation on which the Eastern Orthodox doctrine of icons was later created in the 8th century. This doctrine held that Jesus made the first icon of himself by pressing a wet towel to his face, miraculously imprinting the cloth with his features — thus creating the prototype for all icons of Jesus, and an implied divine approval for their creation.
Så også i Edessa. Portrettet er altså ikke knyttet til korsfestelsen eller korsfestelsestematikk på noe vis. Det har mer til felles med andre mirakelberetninger om portretter av typen Veronicas svetteduk, der portrettet også dukker opp mirakuløst fra Jesus svette.
Det har også det til felles at Edessa-portrettet allment blir tolket som å ha vært nettopp en «ansiktsduk». Ingen korsfestelsestematikk og ingen fullstendig kropp. Hvilket rett og slett gjør det nokså vanskelig å få de to til å stemme overens.
Ikke at man ikke forsøker. For eksempel omtales tøybildet i en kilde som «firfoldig», hvilket, argumenterer man, kan bety at det var brettet, slik at resten bare ikke var synlig. Av en eller annen grunn virker ikke det argumentet umiddelbart overbevisende. Hvis du tiltrekker deg pilegrimsreisende med et portrett du sier har oppstått på mirakuløst vis, kan det nok tenkes at du bretter ut resten også. Og en så slående sak som selv 1400-tallskildene skildrer Torinokledet som, er det vanskelig å tro at ville blitt oversett og fortiet helt, om man nå allerede trodde det var et mirakel knyttet til Jesus.
Den mytiske opprinnelsen, de lange fraværene og mirakuløse gjenoppdagelsene og de svært tynne linjene fremover mot Lirey gjør det ikke veldig mye mer opplagt.
Tilsvarende er argumentene med likhet til andre presentasjoner av Jesu korsfestelsesscene som er tidligere, og andre rapporter om et likklede (det har som sagt vært mange andre kandidater) er heller ikke veldig overbevisende argumenter for en historisk linje til et klede. Det historien derimot dokumenterer er tydelig interesse for den slags portrett og skildringer, og en rekke potensielle forbilder man kunne bruke i produksjon av nettopp et fromt kunstverk eller bevisst relikviefalskneri.
Også er det selvsagt den litt selsomme tingen at, dersom man først insisterer på å bruke usikre tradisjoner om ett, enkelt klede fra Edessa, at det dukker opp på relikvielister som også inneholder Torinokledet som et separat fenomen. Og hvordan det har seg at dette portrettet skal ha befunnet seg Saint Chapelle frem til den franske revolusjon.
Linjene mellom Edessa og Torinokledet synes med andre ord ikke spesielt overbevisende om man ikke allerede er overbevist om at det er en historisk linje og er villig til å overse andre relevante data og andre tolkninger. Og Edessa knytter visst heller ikke noen tydelig forbindelse til Jerusalem i første halvdel av det første århundre…
Men i forholdet til det første århundret er det også noen nokså interessante ting med Torinokledet, både som stoff og som portrett. Det er der de største kontroversene raser, selv om det nok er religion og apologetikk mer enn vitenskap som driver det hele.