Det er gått noen år siden John Ioannidis Why Most Published Research Findings Are False. Artikkelen var en vekker da den kom, og tittelen burde være et daglig mantra for flere enn tabloide «helsejournalister».
Det er muligens riktig at artikkelen ikke alltid er like lettlest. Det får man ta med seg. Til dagens tema fant jeg David Colquhouns beslektede An investigation of the false discovery rate and the misinterpretation of p-values atskillig mer leservennlig da jeg en gang snublet over den i et av mine mange, men uregelmessige forsøk på å oppgradere en noe skabbete kunnskap om statistikk.
Artikkelen gjorde tilstrekkelig inntrykk til at den gikk som vedlegg til fjern og nær. Det er ikke tittelen som gjør det, men den pedagogiske måten Colquhoun viser leseren noe av det samme som Ioannidis. Her er likevel vekten på hvor galt (veldig galt) det kan gå om man tenker for enkelt og med «p≤0,05» tror at man har funnet ut noe.
Han har ytterligere forenklet budskapet i videoen under. Kanskje ikke av verdens høyeste kvalitet, men høyere enn mine egne videoforelesninger og hvis du har større tålmodighet til å se og lytte enn til å lese blir du geleidet gjennom det grunnleggende. Først (ca. 10 min.) det aller mest grunnleggende – deretter konsekvensene. Og det er verdt å få med seg.
Jeg burde muligens utstyrt denne posten med et «seriøst geekvarsel», men gitt hvor mye annet jeg har postet av akademiske geekeri siden bloggen gikk live igjen, får nesten en litt mer realfaglig versjon passere på lik linje. Eller hur?