For en del dager siden gjorde Stavanger Aftenblad et intervju med zoologen Kolbjørn Skipnes ved Stavanger museum. Skipnes er kreasjonist, og forsvarer på sedvanlig misvisende vis den posisjonen i intervjuet, som avfødte en livlig debatt. Og en kommentar på Sprøyvarsleren.
Jeg må innrømme at jeg bare skummet artikkelen, himlet litt med øynene og tenkte «ja, ja.»
Folk må få mene det meste, så lenge det ikke går utover arbeidet de utfører. Hvilket var én av årsakene til at jeg ikke syntes saken om en viss barneskolelærer krevde så mye mer enn fjerning av dårlige websider.
Men i dag følger Bjørnar Kjensli opp saken på forskning.no, og det kan virke som om det faktisk går utover kvaliteten på den vitenskapsformidlingen som finner sted ved Stavanger Museum.
Kjensli slipper til flere stemmer og følger opp en del av sakene fra Aftenbladet. Blant annet kommenterer ingen ringere enn Nils Christian Stenseth kort hovedpåstandene til Skipnes. Som dog ikke selv ville si noen ting. Det var kanskje like greit, ettersom intervjuet i Aftenbladet neppe blåste noen overende. (Og i parentes bemerket må det ha vært nesten like pinlig for mer teologisk sofistikerte trosfeller å lese de «teologiske» begrunnelsene hans.)
Men Kjensli går også bakenfor det helt overfladiske i at en zoolog mener anti-vitenskapelige ting om vitenskap fordi han er religiøs. Han stiller også noen av de riktige spørsmålene om hva det eventuelt har å si for hva som faktisk blir formidlet ved muséet.
Med forbehold om at det som fremkommer medfører riktighet, er det vanskelig å tolke det som blir sagt annerledes enn at det preger jobben Skipnes gjør på en svært uheldig måte.
En ting er at han angivelig skal ha seg frabedt å holde på med utstillinger som utfordrer personlige oppfatninger av hva religionen krever. Det er i seg selv uheldig (og høyst uvitenskapelig) at noen i en slik stilling får reservere seg mot å ha noe med en utstilling om homoseksualitet i dyreriket å gjøre på grunn av religiøs overbevisning. Naturen er som den er, og en fagmann bør finne seg i det, uavhengig av ideologi.
Men det skal i så fall sies at det i det minste er ærlig argumentert om man påberoper seg religion heller enn vitenskap som begrunnelse. Og hvis arbeidsgiver ikke vil bruke styringsretten til å involvere ham i arbeidet, er det åpenbart deres sak, og en fornuftig løsning hvis han ellers gjør en utmerket jobb.
Tilleggsopplysningene fra leserkommentaren fra et av intervjuobjektene, Harald Liebich, tyder imidlertid på at så kanskje bør betegnes som tvilsomt:

Da jeg sluttet ved Stavanger museum i 1989 var det flere utstillingstekster som baserte sin faglige informasjon på at det er slektskap mellom dyrene, og at de således har felles stamformer. Da jeg besøkte Stavanger museum noen år senere, kunne jeg konstatere at alle disse tekstene var fjernet. Ingen tekster har i dag et slikt perspektiv.
Eksempel: Finnhvalen som står utstilt som skjellett har en knokkel i bakparten. Dette er et såkalt rudimentært bein. Det vil si at det er en knokkel-rest fra hvalens stamform som var et landlevende dyr. På skiltet stod det i 1989: Dette er en rest av et lårbein fra den til da hvalens stamform var et firbeint, landlevende dyr. Publikum fant dette interessant og morsomt og det vekket faglig interesse. Dette skiltet ble fjernet i 1990.

Dette høres ut som en tilbakevending til informasjonsvirksomhet om zoologi som skjøv utvikling under teppet for å «unngå kontrovers». Slik fjerning av relevant og vesentlig informasjon som er i strid med ideologiske oppfatninger er mer enn tvilsomt. Hvis det virkelig er tilfelle at han ikke kan akseptere at slik utvikling blir påpekt, burde Skipnes selv vurdere om han er på rett sted. Og hvis ikke, burde muséets ledelse unektelig se nærmere på det hele.
Hvilket de vil få anledning til når de straks skal lage undervisningsopplegg til en mindre utstilling om evolusjonsteorien.
Skipnes har utvilsomt all mulig rett til å mene hva han vil, og begrunne det på så tåpelig vis han bare kan. Men det betyr ikke at det får lov til å hindre kjernevirksomheten ved muséet: å formidle vitenskapelig kunnskap. Som Nils Christian Stenseth kommenterer til forskning.no:

Jeg synes det er veldig underlig og kritikkverdig at denne type personer jobber i formidling av naturvitenskap.

Jepp. Det høres unektelig ut som om noen er havnet på feil sted.