Kosttilskudd er unødvendig for de fleste i den generelle befolkningen. Det å ta doser av enkelte næringsstoffer som overstiger anbefalingene har dessuten vært vist å gjøre mer skade enn nytte. Allikevel bruker omtrent halvparten av befolkningen hvert år milliarder av kroner på kosttilskudd som i beste fall er ubrukelige eller unødvendige. Dette gjøres som regel i troen på at pillene vil forbedre helsen ved å kompensere for usunne kostholdsvaner, gi økt energi eller forebygge og behandle sykdom. Kosttilskudd appellerer også til mange fordi de oppfattes som ”naturlige”, noe mange feilaktig forveksler med trygghet og sunnhet.
Men det finnes oppløftende tendenser. Flertallet av de spurte i undersøkelsen Food Supplements in the Nordic Countries er langt på vei enig i at kosttilskudd er unødvendige; mange bruker ulike kosstilskudd, men de mener samtidig at kosttilskudd er ikke nødvendig om man har et adekvat og variert kosthold, og kosttilskuddindustrien er ikke til å stole på. Men de fleste har også lave kunnskaper om kosttilskudd og etterlyser strengere tiltak fra myndighetene.
Undersøkelsen er utført av YouGov Norway AS på oppdrag fra Nordisk ministerråd og Mattilsynet. Formålet med den var å undersøke nordiske forbrukeres kunnskap, holdninger og erfaringer knyttet til kosttilskudd og kosttilskuddsmarkedet ved hjelp av intervjuer og spørreskjema.
I de kvalitative intervjuene ble det avdekket en viss skepsis til kosttilskudd, men en del tok forskjellige tilskudd for å kompensere for bl.a. lavt inntak av fisk eller som følger av råd fra lege/ernæringsfysiolog.
Some of the informants say that they take food supplements just to be on the safe side, in order to ensure that the body gets what it needs when they do not eat properly. Food supplements may be the easy way out.
De fleste anså kosttilskudd som undøvendige, og ulempene veide opp for fordelene. Overdoser , ”falsk trygghet” og mangel på effekt nevnes som problemer. Som en kvinnelig informant fra Sverige sier:
“There are so many unserious producers; nine out of ten products don’t have any effect at all”
Om kosttilskuddbransjen var informantenes inntrykk utvetydig negativt, noe som kommer fram i uttalelser som:
“They make high profit on products with uncertain effects, and they are difficult to monitor”.
Male group participants, Sweden“Many players take advantage of people’s ignorance”.
Male group participants
Informantene stilte også spørsmål ved myndighetenes håndtering av bransjene, og etterlyste en strengere kontroll med sikkerhet og virkning:
They all agree that the authorities should be more visible, keep an eye on the manufacturers, and make sure that the companies and the products actually keep their promises of effects.
They fear that the business falls between two chairs, or that no one takes real responsibility. The groups feel that this is the situation, especially in the internet market, where the offer is vast and impossible to control.
The regulation should be on the same level as medicine in terms of declaration of ingredients. The effect of products should be well documented before the products are launched on the market. This is a proposal that would aid in controlling the less serious companies.
I tillegg til kvalitative intervjuer ble det gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse blant over 2000 personer over hele Norden. Alle resultatene kan leses i rapporten, men noen av funnene er at:
- 75 prosent oppgir å ha lite eller ingen generell kunnskap om kosttilskudd. De som er opptatt av kostholdet har noe større kunnskap (44 prosent).
- Nordmenn kjenner i gjennomsnitt til 18 ulike kosttilskudd, særlig tran, solhatt, blåbærekstrakt, rosenrot og CLA.
- Folk bruker/har brukt i snitt 3,6 ulike produkter (4,2 blant kvinnene, 3 blant mennene)
- Omega-3/tran og vitaminer er mest brukt av kosttilskuddene.
- Nordmenn har brukt tran, blåbærekstrakt, rosenrot og CLA i større grad enn de andre landene.
- Jern, C-vitamin, Omega-3, kalsium og vitamin B vurderes som å ha best effekt; johannesurt, rosenrot, lavenderrot og CLA vurderes som minst effektive. Men selv mange av brukerne av produktene vet ikke om de har hatt effekt eller ikke.
- Apotek og dagligvarebutikker er de mest brukte salgskanalene (hhv. 63 og 68 prosent i Norge). Flesteparten har et positivt inntrykk av apotek og helsekostbutikker.
- 28 prosent svarer at kosttilskudd er en viktig del av deres kosthold.
- 57 prosent er bekymret for hva kosttilskuddene inneholder.
- Én av fire tror alle kosttilskudd man får kjøpt i butikken er trygge.
- To av tre nordmenn har et negativt inntrykk av kosttilskuddindustrien.
- Apotek, blader, internett, venner/familie, aviser og helsekostbutikker er de vanligste kildene til informasjon om kosttilskudd.
- Folk stoler mest på informasjonen fra apotek, medisinske eksperter og myndighetene. Internett og reklame i posten har minst tillit.
- Flesteparten mener matmyndighetene bør kontrollere alle aspektene ved kosttilskudd
Det er hyggelig å se at det finnes en viss form for sunn skepsis blant folk, til tross for at bruken av kosttilskudd trolig er høyere enn det som er nødvendig. Mange tar kanskje kosttilskudd de vet de egentlig ikke har behov for, så lenge de ikke ser noen direkte fare ved det, slik en fersk studie fra Nord-Irland viser. Når én av fire trodde alle kosttilskudd er trygge er det altså skuffende mye uvitenhet om at det ikke kreves dokumentasjon på trygghet for å selge kosttilskudd, at enkelte vitamin- og antioksidanttilskudd gir økt risiko for død, at kosttilskudd kan være kontaminerte, eller at mange kosttilskudd kan påvirke opptaket og omsetningen av næringsstoffer og legemidler i kroppen. Mange utsetter seg m.a.o. for unødvendig risiko til fordel for påståtte helseeffekter som mangler belegg.
At folk stoler mer på informasjonen de får på apotek eller fra fagfolk enn på reklame og kosttilskuddindustrien er selvsagt ønskelig, men kunnskapen om kosttilskudd blant apotekansatte og leger varierer. I fravær av en strengere regulering av markedet er det altså fortsatt behov for en mer kritisk allmenndannelse på dette feltet.