Noen konferansevolum er kjappere ute enn andre. Jeg har knapt opplevd maken til fart som boken etter konferansen Politikk og religion – en farlig kombinasjon?. Konferansen, som gikk i regi av Nettverk for totalitarismeforskning ble avholdt i februar 2011 og boken utkom i sommer. Når man da tar med at det er flere nye bidragsytere til boken, og at noen manus ble avlevert godt over nyttår, skal redaksjonen (først og fremst ved Bjørn Arne Steine, tror jeg) ha stor ros for arbeidet.
Boken favner vidt, fra filosofiske og statsvitenskapelige bidrag til de historiske, antropologiske og religionsvitenskapelige. Empirien er kanskje ikke like bred, men den spenner bredt nok til at mine favorittbidrag spenner fra pakistansk etterretning i Afghanistan (Farhat Taj) til en analyse av SS-ideologi (Terje Emberland).
Boken favner bredere enn konferansen. Der var jeg vel den eneste som hadde fokus på noe annet enn islamisme, med et bidrag om amerikansk fundamentalisme. Det var forøvrig en forenklet og mer allmenn versjon av den artikkelen som, hvis jeg hadde hatt tid, ville vært med her.
Amerikansk fundamentalisme er forøvrig et mye kjedeligere emne enn enkelte tror. Men fordi det er så mange rare forestillinger om hvor «fundamentalistiske» amerikanske evangelikale er når det gjelder religion og politikk, er det jo greit å ta fatt i vanlige forestillinger (ikke minst blant intellektuelle) og legge dem under lupen.
Da viser det seg at selv noen av de mest retorisk rabiate ideologene ikke er fullt som mange skulle tro, det store gross av troende er forbløffende like amerikansk mainstream, og de har både blitt mer liberale i mange spørsmål og har oftest hatt liten innflytelse i saker der de ikke er blitt det.
Nok om det.
Jeg nevner det mest fordi én av anmeldelsene, av min ellers utmerkede kollega Alexandra Larsen presterer en helt snodig mislesning av artikkelens formål og intensjon, der det meste misforstås fordi hun lager en helt annen problemstilling for artikkelen enn den som er der. Og når utgangspunktet er som galest, blir lesningen … original.
Men det er en lærdom der også: Selv når man skriver for kolleger, og selv når artikkelens poeng står presentert i redaktørenes innledning, bør man altså huske på å presentere konklusjonen først, ikke spare den til slutt. Så jeg skulle nok latt sluttsetningen stå der den opprinnelig sto, nemlig i innledningen.
Nok om det. Blant de andre forfatterne er Emilio Gentile, Gunnar Skirbekk og hovedredaktør og leder for nettverket, Øystein Sørensen. Det jeg har lest, er riktig lesverdig.
Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Bjørn Arne Steine (red.)
Politikk og religion – en farlig kombinasjon?
Dreyer forlag 2012, 298s.
Forøvrig: En eller annen gang i dag runder bloggen 1 million sidevisninger siden vi skiftet fra Movable Type til WordPress for et eller annet år siden. Da lå vi an til noe lignende på MT også. Ikke verst for et sært lite hjørne av bloggernorge der mesteparten av aktiviteten attpåtil lå nede i omtrent et år. Feiringen er gjort på forskudd.