For noen år siden arrangerte vi verdens første religionsvitenskapelige konferanse om satanisme på NTNU, ledet av to den gang nokså ferske stipendiater. (Siden har den andre gått av stabelen, i Stockholm, og en tredje er på trappene.) Akademiske antologier tar ofte sin tid (og min, din, hans, hennes og deres), så det er nesten et «allerede» når boken The Devil’s Party. Satanism in Modernity nå befinner seg trygt i bokhyllen og i én og annen butikk.
Ikke alle bidragene fra konferansen er der, og ikke alle bidragene som er der er fra konferansen. Det er som seg hør og bør. Til gjengjeld er erstatterne god (og bedre), og alle konferansebidragene er blitt substansielt forbedret i etterkant. Både tid, det å diskutere på konferansen og (aller mest) av redaktørenes flittige arbeid har gjort sitt.
Redaktørene har også skrevet analytiske forord og innledninger til hver av bokens fire deler, med analyse som klart hever sluttresultatet.
For min egen del skrev jeg konferansepaperet (som forøvrig handler om Anton LaVey og konspirasjonskulturen, så helt skeptikerirrelevant er det ikke) helt om, og har nettopp lest resultatet på nytt. Det irriterer meg fremdeles ikke, hvilket er så nærme fornøyd jeg kommer. Og jeg er enda mer fornøyd når jeg leser mange av de andre bidragene.
Til de ytterst få av dere som har klikket ned hit kan jeg også si at den utgaven som står øverst i nettbokhandler som «utgis snart» nå, er dyr og innbundet. Men siden jeg har en paperback foran meg her, vet jeg at OUP også har ferdigtrykket opplag av det, og de vil koste en knapp tredjedel av den innbundne.
Per Faxneld & Jesper Aagaard Petersen (red.)
The Devil’s Party. Satanism in Modernity
Oxford University Press 2013 (så sier de på innsiden)
288s.