Konspirasjonsteorier om AIDS har beklagelig stor suksess. Forkjemperne taler gjerne ”de undertryktes sak”, mens de fremmer egne politiske standpunkt og påstander om egen fortreffelighet. Det går på bekostning av etterrettelighet og selvkritisk refleksjon.
Av Erik Tunstad, Redaktør (publisert 28.07.2006)
Forestillingen om at Den onde, hvite mann forsøker å utrydde afrikanere ved hjelp av AIDS har nytt prominent støtte. Hadde fredsprisvinner Wangari Maathai vært hvit, og ellers ment omtrent det samme som hun har sagt, hadde hun neppe blitt tatt på med silkehansker.
Da Dagsrevyen rett før fredsprisutdelingen i 2004 forsøkte å vise at Maathai slett ikke mente dette, var resultatet heller dårlig. Journalisten spurte de nødvendige spørsmål: Tror du virkelig på dette? Maathai svarer ”Jeg vet ikke, jeg vet ikke – men..”, og programlederen oppsummerte det hele som en klargjøring, Maathai hadde nå benektet de ondsinnede ryktene om hennes syn på AIDS.
Dagen etter var hun langt klarere, og ble sitert i aviser fra Zanzibar til Calcutta :
Vi svarte dør mer (av AIDS) enn noen andre mennesker på Jorda … Det er sant at det finnes mennesker som lager redskaper for å utrydde andre … Faktisk er det slik at HIV-viruset ble laget av vitenskapsmenn for å bli brukt i biologisk krigføring.
I følge lokale aviser var hun enda klarere i august 2004 :
”According to The East African Standard, a daily newspaper in Nairobi, Kenya, Dr. Maathai has gone much further, likening AIDS to a «biological weapon.»
«Do not be naïve,» she was reported to have told participants at an AIDS workshop in her home city of Nyeri, Kenya, on Aug. 30. «AIDS is not a curse from God to Africans or the black people. It is a tool to control them designed by some evil-minded scientists.»
Den onde, hvite vitenskapsmann.
Dessverre befinner vi oss ikke i en tegneserie.
Og dessverre er Maathai ikke alene.
ANC
Hun har for eksempel følge med den sørafrikanske presidenten Thabo Mbeki og andre fremstående representanter for regjeringspartiet ANC.
AIDS skyldes fattigdom, ikke av HIV, hevder de. Og de som angivelig har dødd av AIDS, har i virkeligheten blitt forgiftet av legemiddelindustrien (eid av de hvite, selvsagt), som ynder å teste ut sine uferdige produkter på afrikanere. Et godt utgangspunkt for å bekjempe sykdommen, med andre ord.
AIDS kom brått og dramatisk tidlig på 1980-tallet. Det var en mystisk sykdom, og den var slimete – forbundet med sex, sex mellom menn (brrrr!). Ingen visste hva den kom av, ingen visste hvor den kom fra – og alle var redde.
Var det Guds straff til homoseksuelle og tahitiere? Var det naturens måte å regulere verdens befolkning? Forslagene var mange og dumme, selv fra antatt oppegående personer. Ikke rart, kanskje, at det blomstret myter, vandrehistorier og konspirasjonsteorier i dens kjølvann.
Å bringe orden i dette mylderet er imidlertid et litt for stort lerret å bleke i en kommentar som denne – så vi nøyer oss med et kort sveip.
Alternativ vitenskap
Vi kan ikke blankt avvise den såkalte AIDS-dissidentbevegelsen. Dette er en løst sammenknyttet gruppe aktivister, journalister, forskere, leger og andre som har det til felles at de på ulike sett og på forskjellig grunnlag stiller spørsmålstegn ved, utfordrer eller benekter den vanlige konsensus, nemlig at AIDS er en sykdom som skyldes et virus, HIV.
Deres påstander kan variere fra at HIV rett og slett ikke eksisterer, via at HIV bare er et ufarlig virus, til at HIV eksisterer og kan gi AIDS – men bare i kombinasjon med andre faktorer.
En del av argumentasjonen framføres med vitenskapelige argumenter, og fortjener seriøs debatt. Vi øyner her en parallell for eksempel til klimadebatten.
Denne debatten har imidlertid gått en stund nå, og den overveldende tyngden av dokumentasjon viser idag at AIDS skyldes HIV – et faktum som burde få flere av dissidentene til å roe seg.
At de ikke gjør det, men snarere ufortrødent fortsetter å framføre de samme, nå tilbakeviste argumentene, gjør det fristende å plassere dem i båsen for ”pseudovitenskap”.
”AIDS skyldes ikke HIV”
Dissidenten per se er den amerikanske professoren fra University of California i Berkeley, Peter Duesberg. Han mener at storparten av AIDS-tilfellene i Amerika og Europa skyldes stoff- og medisinmisbruk, ikke HIVviruset. Mbeki og ANC har åpenbart hentet mye inspirasjon herfra.
Duesberg dukket opp på banen i 1987, med en artikkel som trakk både AIDS-forskningen og kreftforskningen i tvil. På den tiden var det kontroversielt å påstå at kreft til tider kan skyldes virus, og Duesberg var en av dem som ikke likte tanken på at virus hadde noe med sykdom å gjøre i det hele tatt.
Artikkelen kom omtrent samtidig med at legemiddelindustrien lanserte AZT, en av de første, litt virksomme medisinene, og samtidig med at myndighetene startet de første store helsekampanjene. Duesberg og hans medspillere (vi finner her kjente navn som Serge Lang, matematikeren og Kary Mullis, Nobelprisvinneren i kjemi for 1993) ble, ikke uventet, beskyldt for å ødelegge.
Men de ga seg ikke. De grunnla etterhvert “The Group for the Scientific Reappraisal of the of the HIV-AIDS Hypothesis”. Gruppen teller i dag noen hundre navn, og publiserer tidsskriftet ”Rethinking AIDS”.
I stedet for å bruke sider på å drøfte Duesbergs påstander, nøyer jeg meg med å legge en lenke til denne monografien av Steven B. Harris, som ble trykket i magasinet Skeptic i 1995 (vol. 3, nr 2) – det var denne som i sin tid overbeviste undertegnede om at Duesberg var på fullstendig på vidotta.
Konspirasjonsteorier
I den andre hovedgruppen AIDS-skeptikere finnes de, som fredsprisvinner Maathai, som nok mener HIV gir AIDS, men at viruset slett ikke er naturlig forekommende. Viruset er snarere påført den afrikanske befolkning av vestlige vitenskapsmenn.
Noen, som nok en gang Maathai, mener dette er en villet, ondsinnet handling.
Andre mener det hele startet som et uhell, som en forurenset vaksine.
The River
I denne sistnevnte kategorien finner vi journalisten Edward Hooper og hans bok ”The River” (Little Brown & co, 1999).
Boka er en tjukk jævel på mer enn 1000 sider, men absolutt leseverdig, lettlest og spennende som en togroman. En ekstrabonus, i hvertfall for undertegnede, er at vår helt, evolusjonsbiologen W. D. (Bill) Hamilton er involvert. Hamilton, som blant annet la grunnlaget for Dawkins’ ”egoistiske gen” var fascinert av Hoopers ideer, og støttet dem offentlig.
Blant annet sa han i et intervju med CNN:
«I feel it’s not only the origin of AIDS that is in question here, it is the conduct of science towards the hypothesis, which has been one of paranoid rejection. I think I would not exaggerate to describe it as medical science’s worst hated hypothesis.»
Her har han unektelig et poeng. Hoopers tanker ble slett ikke godt mottatt i det vitenskapelige etablissement.
Han har senere gjort et poeng ut av dette, og har fremstilt seg selv som en kjetter, forfulgt og ignorert.
Men googler du navnet hans, finner du at det siste i hvertfall ikke stemmer. Mannen har fått mer oppmerksomhet fra vitenskapen, enn det som vanligvis blir journalister til del.
Forurenset vaksine
Hamilton døde i mars 2000, av en sint variant av malaria som han pådro seg på en reise til Kongo – for å samle data vedrørende Hoopers idéer.
Og Hooper idéer er, som sagt over, at historien om HIV/AIDS er en historie om vitenskap ute av kontroll. Det begynte med en type poliovaksine som ble utviklet på 1950-tallet, skriver Hooper. Den inneholdt blant annet nyreceller fra sjimpanser, og det var på denne måten SIV, sjimpansevarianten av HIV, entret menneskenes verden. Som en forurensning, altså. Senere har viruset mutert, og blitt til HIV, slik vi kjenner det i dag.
Og som vi også skrev over; dette er en hypotese som falt i dårlig smak hos store deler av det vitenskapelige samfunn.
Fordelen med Hoopers hypotese er imidlertid at den er testbar.
Det finnes fremdeles rester av den opprinnelige vaksinen i frysere i Stockholm og Philadelphia. Dersom disse er infisert med SIV, skulle det være mulig å påvise det ved hjelp av dagens svært avanserte analysemetoder.
Hvilket også er gjort, uten å finne spor verken av HIV eller SIV.
Ulempen med Hoopers hypotese er at Hooper velger å overse disse resultatene: ”We had never really expected that we would recieve a letter innforming us of a positive result – that SIV and HIV had been found in … vaccine”, skriver han.
Neivel.
Assosiasjonene med det jeg over kalte pseudovitenskap, forsterkes av Hoopers forhold til bevisbyrden:
”Let them come up with some material or documentary evidence that this theory is wrong”.
Sorry, Hooper! Bevisbyrden ligger nok dessverre hos deg. Det er ikke vitenskapens oppgave å bevise at du tar feil, det er din oppgave å bevise at du har rett.
Edward Hoopers bok er nå filmet under navnet ”The Origins of AIDS” og ble vist blant annet på Bergen internasjonale filmfestival, BIFF.
Jødenes verk…
Andre varianter av temaet ”AIDS er menneskeskapt” lar ikke vesten, eller hvem det nå var som slapp helvetet løs, slippe så lett. I dette intellektuelle miljøet dreier det seg slett ikke om et uhell, det dreier seg om folkemord! Og det er i dette landskapet vinneren av Nobels fredspris for 2004 plasserte seg.
Ikke overraskende har noen av de villere ideene antisemittiske overtoner: HIV ble oppfunnet av jødene for å utrydde den svarte rase.
Hvilket vel er som forventet. Hvor mange ganger har ikke jødene måttet unngjelde for pest og epidemier opp gjennom historien? I vår tid er det som regel muslimske miljøer som ivrer med sitt jødehat, blant svært mange andre, visse palestinske miljøer og svarte muslimske amerikanere i Louis Farrakhans ”Nation of Islam”.
…and all the usual suspects
Går du igjennom andre konspiratoriske opprinnelsesmyter for AIDS, kan det virke som om vi har en hel, hjemmeavlet industri der ute – hver doktor, sin teori…
Dr. Alan Cantwell argumenterer i boka ”AIDS and the Doctors of Death” (Aries rising, 1988) for at AIDS ble oppfunnet av forskere knyttet til den amerikanske regjering, i et forsøk på å utrydde landets homser. Selvsagt kan vi aldri få vite den fulle og hele sannhet, for pressen er jo involvert i sitt sedvanlige ”media cover up”…
Dr. Gary Glum hevder derimot i sin bok, ”Full Disclosure” (1994, må bestilles fra forfatteren), at AIDS ikke eksisterte før 1978, ble oppfunnet i samarbeid mellom vitenskapen, Illuminati (hvem andre?) og WHO, Verdens helseorganisasjon, som et middel for befolkningsregulering, da særlig regulering av svarte, asiater og andre fargete.
Og forresten, Røde kors er også innblandet…
Dr. Boyd E. Graves er enig med Dr. Cantwell i at den amerikanske regjeringen står bak, men mener i boka ”State origin: The evidence of the laboratory birth of aids” (Noah/Zygote media 2001) også å kunne bevise at det gamle Sovjetunionen var med på notene. Nok en gang snakker vi om biovåpen, og nok en gang er det homser og svarte som skal utryddes.
Graves hevder for øvrig at det for lengst er utviklet effektive medisiner mot AIDS, men at disse holdes tilbake – av legemiddelindustrien?
Visste vi det ikke!
Dr. Leonard G. Horowitz er stort sett enig med foregående talere, men legger til jøder og spanskamerikanere på lista over folkeslage som skal utryddes.
Osv.
Det er ikke nødvendig å si noe mer om denne delen av AIDS-skepsisismen. De er alle på samme side, enige om at noe er galt med mainstream AIDSforskning.
Ut over det er de ikke enige om noe som helst – kanskje bortsett fra at det er onde, hvite menn som står bak…
Takk til Jo Christian Bruusgaard og Jan Haugland for innspill og tips.