boghossian I forbindelse med en tidligere bloggpost om epistemisk relativisme ble jeg tipset om Paul Boghossians bok Fear of Knowledge. Against Relativism and Constructivism. Nå har jeg egentlig fått min dose av denne debatten, etter å ha fulgt den perifert et par tiår, sist med John Zammitos omfattende diskusjon. Men Boghossian er kort (140 sider), poengtert og tar Richard Rorty som utgangspunkt for sin kritikk av relativisme. Så de par små timer en sånn sak tar å se gjennom kan man alltids unne seg.
Det var ikke noe dårlig valg. Selv om Boghossian gjerne vil at dette skal være en bok som kan introdusere leseren for kontroverset og argumentene, er det nok bøker som er bedre egnet til det. Uten en første introduksjon til vitenskapsfilosofi i bunnen vil de fleste falle tvers gjennom. Og selv deretter tror jeg nok de fleste vil ha atskillig større utbytte av å først lese f.eks. Larry Laudans Science and Relativism. Some Key Controversies in the Philosophy of Science. (Den klassiske dialogformen gjør denne dessuten morsommere enn mye annet å lese.)
Men Boghossian har sin egen innfallsvinkel som gjør at han får gjort mye på kort plass.
Der langt de fleste gjennomganger jeg kjenner – selv i monografier – mer eller mindre begynner med den såkalte (og noe misforståtte) Quine-Duhem-tesen og koblinger til Thomas Kuhns teori om paradigmeskifter, tar Boghossian et enklere utgangspunkt: Han starter med et eksempel på radikal epistemisk relativisme som han kaller Equal validity:

There are many radically different, yet «equally valid» ways of knowing the world, with science being just one of them.

Etter å ha vist at dette ikke er en imaginær størrelse – det er faktisk dem som argumenterer på denne måten – tar han for seg, i kort og «halvformalisert» språk for seg hvordan den typen oppfatninger kan begrunnes. Utgangspunktet for analysen er primært en, etter hans egen begrunnede oppfatning, generøs lesning av Rorty, med noen sider viet Nelson Goodmans argumenter for «faktas» beskrivelsesavhengighet. Boghossian fokuserer på tre tema knyttet til oppfatninger av kunnskap: hva er et faktum, hva legitimerer («justification») en påstand om at noe er et faktum, og hvordan kan vi ha en rasjonell forklaring av vår oppfatning av at noe er et faktum. I henhold til det han kaller det klassiske synet, et «objektivistisk» syn, er verden i det store og hele uavhengig av mennesker og vår tro på hva som finnes i den, en påstand om at noe er et faktum kan legitimeres av observasjoner uavhengig av personlige eller sosiale behov, og under gitte betingelser kan det å bli utsatt for bevis alene være tilstrekkelig til å begrunne vår påstand om at noe er sant rasjonelt.
Det relativistiske synet han presenteres går langt i motsatt retning: «konstruktivisme» om kunnskap vil si om «fakta» at ingen fakta er hva de synes uavhengig av oss; alle er sosialt konstruert på en måte som viser at de er avhengig av våre behov og interesser. Tilsvarende om legitimering, at «informasjon A legitimerer tro at B» er sosialt konstruert, og reflekterer kontingente behov og interesser. Derfor er det for det tredje slik at det å bli utsatt for A aldri alene rasjonelt forklarer tro at B – det sosiale er alltid mellomliggende.
Boghossian går så videre til å forsøksvis operasjonalisere hva dette skal bety, og bruker resten av boken på å avlede konsekvenser og prøve ut argumenter for og mot hovedpunkter. Først i de siste kapitlene får vi dermed spørsmålene om underdeterminering og oversettelse, med en kompakt diskusjon av hva «fakta-konstruksjonisme» og «justification»-konstruksjonisme kan bety og hva som kan tale for og mot.
Jeg skal ikke gå i detalj. De som er nerdete nok til å være interesserte kan lese en anmeldelse skrevet av en annen filosof. Den er marginalt kortere enn boken, men er oppklarende nok.
Derfor har jeg mer lyst til å si noe mer om inntrykket etter å ha lest boken.
For det første er boken tynn mye fordi den er skrevet enkelt og formelt. Godt over halvparten av boken befinner seg i leserens hode, mens man reflekterer over og prøver ut hvor korrekte Boghossians tolkninger, argumenter og operasjonaliseringer er. For det bør man gjøre mens man leser. Ellers faller man også fort ut og av. På tross av siktemålet om å treffe lesere som møter problemstillingene første gang, tror jeg kanskje man med fordel kan se noe litt mer omfattende (eller mer spesifikt på forskningstype).
Jeg er notorisk mer velvillig innstilt til sosialkonstruksjonisme i svakere varianter enn hva Boghossian er, først og fremst fordi jeg til vanlig jobber med forestillinger som definitivt lar seg koble til den typen kunnskapsteori. Ikke at han avviser slik anvendelse, men det gjør at jeg nok ser med blidere øyne på både Rorty, Kuhn, Latour og resten av kostebinderiet i forhold til hva de også kan anvendes til. Hvilket ikke betyr at jeg er fullt så overbevist om at argumentene deres kan strekkes så langt i de retninger de selv gjør. Og Boghossian har et par-tre gode argument for at en svak lesning av sosialkonstruksjonisme om viten er mindre sammenhengende og etterlater lite. (Noe han har til felles med blant annet Christopher Norris, som sier lignende ting i en mer spiss og polemisk form i f.eks. Against Relativism, som er morsom lesning.)
Men Boghossian er et par hakk mer generøs og velvillig i sin lesning enn Norris, hvilket er tiltalende. Og jeg mener også å se et par måter han angriper stoff og argumenter på analytisk som jeg er temmelig sikker på at kan anvendes i analyser av kulturvitenskapelig litteratur også. Det siste er alltid velkommen – om man bare ikke har glemt hva eller hvor det var innen man skal jobbe med sånt igjen.
For det står ikke til å nekte at jeg mener å gjenkjenne en god del av argumentene. Hyppige referanser til Ian Hackings utmerkede (og mer lettleste) The Social Construction of What? forklarer noe av det, men det er nok ellers også mye fellesgods i hovedtrekkene, selv om den spesifikke utformingen er annerledes.
Når jeg likevel hjertelig vil anbefale boken, er det nok først og fremst fordi den er kort og oversiktlig, kan leses på flere nivåer, har en klar og logisk struktur, og en tydelig og formell argumentasjon som gjør at den er lett å gå tilbake i. Da er det lettere å prøve ut, slå opp og anvende eller forkaste enn mer lettleselige, men på langt nær så tydelig oppbygde bøker. Så får vi se hvor godt den holder for en grundigere lesning.
Og den minner meg om at jeg muligens skulle gå over forelesningene mine over Brian Fays Contemporary Philosophy of Social Science og se om ikke det kan være en passende introduksjon her til blant annet slike tema i samfunnsvitenskapene. Hvis ikke det blir for mye jobb.
Paul Boghossian
Fear of Knowledge. Against Relativism and Constructivism.
Oxford University Press 2007, 139s.
ISBN 978-0-19-923041-9