I anledning forrige sak, og siden alle «smånyhetene» fra forrige design ble borte i flyttingen tilbake til WordPress, kunne det være interessant å kaste et (veldig kort) tilbakeblikk på et par av de mer notoriske aktørene på fortvilelsens alter.
Siden jeg har vært nokså langt unna det bredere feltet en stund har jeg naturlig nok mistet oversikten over de siste utviklingene og nye aktører, men noen av de gamle har andre holdt meg orientert om.
Vår gamle bekjente, «Norgesvennen» Robert O. Young har fått flere typer kritikk her tidligere. Så det kunne kanskje vært på tide med litt medfølelse. Som Pernille rapporterte endte han nemlig opp for retten (igjen) i USA i fjor, etter først å ha blitt arrestert året før.
Det viste seg å bli en vanskelig sak å føre for en jury. Young ble dømt på enkelte punkt, men på de fleste klarte ikke juryen å bli enige. De andre tiltalepunktene vil bli reist på nytt for en ny jury. En kort periode ble han derfor sittende inne, men etter en reduksjon i kausjonsbeløp har han visstnok kunnet sitte hjemme med fotlenke, uten anledning til å fortsette virksomheten sin.
I den grad det siste stemmer, er det utvilsomt et pluss.
Blant Skepsis eldste interesser når det gjelder alternative kreft»behandlinger» er det som har gått under navn som «den nye medisin», «den nye germanske medisin» og «metamedisin», gjerne ved oppfinneren Ryke Geerd Hamer eller noen av hans norske disipler. For Hamer har blitt en «virkelig Norgesvenn», og interessen ble ikke veldig mye mindre da Hamer slo seg ned i Sandefjord. Det medførte en del kritisk oppmerksomhet ellers også. (For en lengre gjennomgang, se dertil egnet artikkel i Åpent sinn eller høl i hue.)
Vi nevnte kort Hamers enkeltmanns»universitet» i Sandefjord, og blant kortnyhetene som falt ut i flyttingen var at han fikk en klar melding fra dertil egnede myndigheter om at man faktisk ikke kan kalle hva som helst for «universitet». Domenet er nede, men vi finner fortsatt «Universitet Sandefjord for Den Germanske Nye Medisin, Naturlig Kunst og Livsstil» hos 180 og i distriktets bedriftsregister, så det kunne kanskje være noe å se på oppfølgingen av.
Det er imidlertid andre ting som er mer interessant å følge med på, nemlig i hvilken grad aktiviteten fortsetter og med hvilke konsekvenser. «Behandlings»formen har et meget fortjent rykte som særdeles tvilsomt. Noe av det første belgiske RTL sammenlignet «Heilpraktiker»-senteret til Klaus Ross (og dermed senterlederen selv) med, var Hamer og den germanske nye medisin.
Da er det nok fortsatt antall ofre man har for øye. Det er så langt ingenting jeg har sett som knytter Ross til lignende sekterisk dyrkelse og organisasjon, enn mindre til antisemittisk og høyreekstrem konspirasjonstenkning.
Det har vært litt stille om oppdateringer på den sekteriske frontene, men utover de mange mindre splittelsene og personfeidene i miljøet har det for ikke lenge siden vært en lengre intern «oppvask».
Oppvasken nådde utover interne kretser, og var knyttet til en person som påtok seg rollen som talsrør for Hamer. Han trekker som kjent på årene, og en av utfordringene i den slags bevegelser er overføring av autoritet når profeten begynner å takke for seg. En lengre intern epost jeg har fått kopi av kommer med anklager om at en bestemt person hadde både autorisert «utrente» behandlere, utgitt eget materiale under Hamers navn og forfalsket hans underskrift på dokument man ikke gjør slikt på. En periode var også hans egne (eponyme) websider (jeg lenker ikke – du kan lete dem opp selv), plutselig kun tilgjengelige på polsk, og det virket utenfra å være tilnærmet kaos organisatorisk.
Alt sammen ligner «business as usual» når selv lite lukrative foretagender av arten skal overføres arvinger uten noen konkret plan, men siden i fjor en gang har det vært nokså stille om intern utrenskning, og det meste virker å være tilbake på plass.
På grasrotas praksisnivå ser det uansett ikke ut til å ha vært spesielt store avbrudd, selv om det kan virke som om det meste av virksomheten nå bedrives av enkeltaktører på et bredere alternativmarked.
Men strikte hamerianere har et nisjeprodukt: de trekker mer eksplisitt veksler på et bestemt konspiratorisk segment. Det virker muligens å være historien knyttet til én halvgammel nyhetssak: hvordan et høyreekstremt par fant frem til «behandling» for sin, ikke kreft, men diabetes-syke datter.
Dom i den tragiske saken falt i 2015.
Bevegelsen er i følge lokale kritikere relativt aktive i Spania, og også i California har «International Meta-Medicine Association (IMMA)» nylig vekket kritisk interesse – med referanser til kjente norske aktører.
Noe er med andre ord gammelt nytt på dette markedet. Men hva er «nytt nytt»?