Aubergine, skadedyr og sprøytemidler
Aubergine utgjør en viktig del av kostholdet i Sør-Asia. Etter potet er aubergine (eller brinjal som den kalles lokalt) den grønnsaken det dyrkes mest av i Bangladesh. Ca 8 millioner småskalabønder har aubergine som hovedinntektskilde.
BT brinjal- en genmodifisert suksesshistorie
Redusert sprøyting og økte inntekter
Bruken av sprøytemidler har blitt kraftig redusert, med mellom 60 % og 92 %. I praksis sprøytes hver avling av BT brinjal bare en håndfull ganger. Antallet planter som angripes av insekter er også redusert. Mens andelen av vanlig aubergine som ble infisert var rundt 30-60 %, er tilsvarende tall for GMO-aubergine kun 0,2-3 % . Reduserte kostnader til sprøytemidler, samt økte avlinger, har gitt bøndene – som i utgangspunktet ofte er fattige – 2 til 6 ganger høyere inntekt. De økte avlingene betyr også bedre arealutnyttelse, mer miljøvennlig drift, og at mindre mat må kastes.
Ikke bare svart-hvitt
«Men men men! Monsanto er fæle!»
- frøene gis bort eller selges billig
- det kreves ikke royalties for bruk av frøene
- bøndene kan spare frø som de så kan så neste sesong i stedet for å kjøpe nye
Når miljøvern blir miljøfiendtlig …
Og Greenpeace? De protesterer. Og saboterer. Og vandaliserer. Og sprer feilinformasjon. Fordi de mener GMO er skadelig for folk og miljø — uansett og i alle situasjoner. Forstå det den som kan.
Om det brukes på riktig måte, har GMO potensiale til å redde og forbedre menneskeliv, og bidra til en mer miljøvennlig og rettferdig matproduksjon og -fordeling. De som rammes av matmangel og underernæring er stort sett fattige mennesker i utviklingsland. Vi som sitter i vestlige land velter oss gjerne i overflod og trygghet. Det er klart at når magen ikke skriker i sult, så er det lettere å kjenne på helt andre magefølelser.
Det krever likevel en egen type arroganse og egoisme å sitte i en så privilegert posisjon og kategorisk avfeie bruk av genmodifisering basert på en magefølelse om at det er «tukling med naturen» — og en rekke andre argumenter som ikke holder vann. Det er det motsatte av solidaritet, det motsatte av miljøvern, det motsatte av å ta ansvar.
GMO-bruk MÅ være en faktabasert vurdering, men da må vi også ta inn over oss hva som er fakta og hva som ikke er det.
Matia Chowdhury, landbruksminister i Bangladesh får siste ord:
“Development of brinjal fruit and shoot insect resistant Bt brinjal is a success story of local and foreign collaboration. We will be guided by the science-based information, not by the nonscientific whispering of a section of people. Good science will move on its own course keeping the anti-science people down. As human beings, it is our moral obligation that all people in our country should get food and not go to bed on an empty stomach. Biotechnology can play an important role in this effect.”(kilde)