Akkurat når jeg er ferdig med å diskutere alt mulig alternativt i NRKs «Rett på», hvor mye tid gikk med til å mene om alternative behandlinger, kommer jeg hjem igjen til en leder i The Lancet som fullfører mye av det jeg forsøkte å begynne på. Den er selvfølgelig også publisert på Bad Science-sidene og […]
Akkurat når jeg er ferdig med å diskutere alt mulig alternativt i NRKs «Rett på», hvor mye tid gikk med til å mene om alternative behandlinger, kommer jeg hjem igjen til en leder i The Lancet som fullfører mye av det jeg forsøkte å begynne på. Den er selvfølgelig også publisert på Bad Science-sidene og begynner slik:
“Benefits and risks of homoeopathy”
Five large meta-analyses of homoeopathy trials have been done. All have had the same result: after excluding methodologically inadequate trials and accounting for publication bias, homoeopathy produced no statistically significant benefit over placebo.[1–5] And yet homoeopathy can still be clinically useful.
Det siste er ikke det samme som å si at det virker, eller at det i praksis blir anvendelig.
Les hele, så ser dere hvorfor.
Og så kan man fortsette moroa med å lese Goldacres tilsvar i Guardian til et forsøk på å forsvare homøopati som vitenskapsbasert. En liten teaser her også:
There are some aspects of quackery that are harmless – childish even – and there are some that are very serious indeed. On Tuesday, to my great delight, the author Jeanette Winterson launched a scientific defence of homeopathy in these pages. She used words such as “nano” meaninglessly, she suggested that there is a role for homeopathy in the treatment of HIV in Africa, and she said that an article in the Lancet today will call on doctors to tell their patients that homeopathic “medicines” offer no benefit.
The article does not say that, and I should know, because I wrote it.
Denne artikkelen er lengre, grundigere og har flere tydelige og anvendelige argumenter til hverdagsbruk.