Forenede gammelraddiser føler at taket glipper

Eia er alt blitt utsatt for en kanskje noe vel spekulativ psykologisering av Jørgen Lorentzen (programmet hans skyldes førtiårskrise og skilsmisse). Lorentzen er jo kjent for, og glad i, å gi velmente, konstruktive, reflekterte og ikke minst voksne råd og vurderinger. En noe mer vellykket retorisk analyse av Jens E. Kjeldsen er absolutt lesverdig. Nå nylig er vi blitt meddelt en sosiologisk analyse av Ketil Skogen: Hva er Eias motiver?

Jeg har støttedisiplin i sosiologi fra profesjonsstudiet i psykologi. Jeg sto til eksamen, mener jeg å huske, men kan ikke erindre å ha hatt noen anelse om hva sosiologi er verken før, under eller etter eksamen, utover at sosiologi er det sosiologer til enhver tid er opptatt av. Sosialantropologer liker sosiologer fordi de er glade i å regne, og kan sette tall på materialet sosialantorpoligene har med seg fra Ny Guinea, såvidt jeg forstår. Men til saken!

Sosiologene har fått på pukkelen, og nå går de i forsvar. Jeg har absolutt ikke greie på retorikk, men jeg har jobbet en god del både med salg og med selgere, og har lært meg noen småtricks. For eksempel at man ikke snakker nedlatende om konkurrentene. Dette er nok ikke på pensum hos psykologene. Jeg antar at Eia plukket det opp på Rykkinn da i kampen for å overleve i drabantbyghettoen.

For Eia påstår ikke selv at sosiologene er dumme – det han gjør er å la sosiologene dumme seg ut og lar forskerne fra utlandet forklare hvor sosiologene tar feil. Det er et standard selgertrick. Hva gjør Skogen? Jo, det dårlgie selgere gjør – han mistenkeliggjør Eias motiver.

Vi må nesten anta at det finnes sosiologer i Norge som er dyktige og som vet hva de driver med og som kan gi en fornuftig, forståelig og vitenskapelig forsvarlig begrunnelse for hvorfor de bruker, eller lar være å bruke, kunnskap om biologi på den måten de gjør. Ingen har så langt stått frem. Kanskje de antar at vi skjønner at de finnes og at de venter på at stormen skal blåse ned, eller ganske enkelt ikke identifiserer seg med debatten og gidder ikke delta. Kanskje de har bedre ting å ta seg til. Skogen later ikke helt til å være blant dem.

Men hvilket problem har han med Eia – altså, hvilke motiver mener han Eia har og som Eia ikke burde ha? Vel, han sier det kan vi bare spekulere i, men han sier vel også noe om hvilken retning vi skal spekulere. Eia fremstiller nemlig norske samfunnsvitere som dumme, mens det er de AMERIKANSKE som er smarte. Så hvorfor har Eia bare intervjuet amerikanske forskere? Skal han vise at det bare er i utlandet det finnes ordentlig forskning? Er han, som i Gilber & Sullivans Mikado, som The idiot who praises, in enthusiastic tone, every century but this and every country but his own? Eller er han kjøpt og betalt av CIA eller i det minste av det amerikanske militærindustrielle kompleks?

Vel – skulle jeg intervjue noen om atferdsgenetikk, så ville jeg intervjuet den som har skrevet boka, og det er nå engang Bob Plomin. Javisst finnes det nordmenn man kan ringe, som Jon Martin Sundet, og han kan antagelig mer enn nok han også, men han har ikke skrevet boka. Det er det Plomin som har. Likeeins med de andre forkerne han har intervjuet. Skal man ta fram det tunge artilleriet, så tar man fram det tunge artilleriet. Jeg synes dog han også kunne ha intervjuet briten Steven Jones, som er en av dem som har klart å forklare best at gener ikke dømmer noen til noe – genene forteller hvem vi har vært, men ikke hvem vi er – og at noe er arvelig, sier ikke noe om hvor foranderlig det er.

Men hva er motivet til Skogen, utover å forklare at det finnes sikkert dyktige norske forskere Eia kunne ha intervjuet, også, uten at han klarer å nevne noen? Jo, at Eias budskap nok er politisk:

De biologiske forklaringene er lette å bruke til å fremme en reaksjonær politisk agenda. Det er selvsagt også den egentlige grunnen til at de møter så mye motstand: De historiske erfaringene er forferdelige. Eias motiver kan vi bare spekulere i, men det er helt klart at han tar på seg et tungt ansvar. All forskning er i sin konsekvens politisk, og all forskning handler om fortolkninger som langt fra er nøytrale eller verdifrie.

Nei, de biologiske forklaringene er ikke lette å bruke til å fremme en reaksjonær politisk agenda dersom publikum faktisk vet nok om genetikk. For mens mytene om at genetisk = uforanderlig = skjebne lever godt i befolkninga, lever den ikke hos arvelighetsforskerne – men den lever i beste velgående hos sosiologene og kjønnsforskerne.

🙂