2008 er virkelig året for kritiske bøker om alternativ behandling. I tillegg til de her tidligere omtalte bøkene falt jeg forleden over antologien Healing, Hype or Harm. Siden den var redigert av Edzard Ernst og jeg likevel skulle ha en sending bøker bestilte jeg den opp, dog uten den helt store forventningen til at den […]
2008 er virkelig året for kritiske bøker om alternativ behandling. I tillegg til de her tidligere omtalte bøkene falt jeg forleden over antologien Healing, Hype or Harm. Siden den var redigert av Edzard Ernst og jeg likevel skulle ha en sending bøker bestilte jeg den opp, dog uten den helt store forventningen til at den skulle inneholde noe spesielt nytt.
Når man har lest gjennom Snake Oil Science og Trick or Treatment? er det heller ikke så mye nytt å få med seg herfra. Derimot er det litt flere stemmer, og den har dermed med noen flere forskjellige synsvinkler som kan være verdt å vurdere.
Temaene varierer bredt, fra placebo og metoder i medisinsk forskning, via etiske sider ved KAM til et ministudium av «CAM in Court» og politiske sider ved KAM-forskning og -praksis. Dessverre eller heldigvis er analyser av de sosiale sidene stort sett fokusert på Storbritannia. Det er lite komparativt i bredden, men siden jeg behersker britisk samfunn dårlig nok er alle bidrag til å rette det opp velkommen.
I hovedsak er det leger og medisinske forskere som har skrevet artiklene, og de er jevnt over informative og tydelige. Det er en bok for allmenne lesere, så det er heldig at noen av dem er også skrevet på en måte som er litt mer engasjerende enn et gjennomsnittlig sosiologipaper. Men det viktigste er det saklige innholdet, og det er jevnt over bra. At det er såpass mange forskjellige tema behandlet på så kort plass gjør boken også oversiktlig, så det er lett å finne tilbake til relevant informasjon.
Høydepunktene er imidlertid et godt stykke fra hverandre, og siden de ofte utgjøres av Ernsts ulike bidrag har de interesserte gjerne lest dem før. Derfor hadde jeg nok først og fremst utbytte av en artikkel jeg stiller meg tvilende til mye av innholdet i.
Det siste gjelder psykologen Bruce Charltons bidrag om KAM som New Age «healing» – et perspektiv vi helt klart for det meste deler. Mitt problem ligger i at Charlton etter min mening overdriver et skille i behandlernes retorikk mellom «healing» og «curing». Han anser at hele «problemet KAM» kan fikses ved at de blir enda tydeligere på at de bedriver «healing» – og holder seg utenfor alle forsøk på kurativ behandling, og dropper alle vitenskapelige pretensjoner og forsøk på integrering i behandlingsapparatet.
Det er en vakker tanke, men det består etter hva jeg kan se av en dobbelt misforståelse. For det første er NA-språket riktignok også mytisk og behandlingene symbolske ritualer, men det forhindrer på ingen måte dem som praktiserer og deres «pasienter» fra å ha helt «positivistiske» forventninger om fysisk helbredende effekt. Det er snarere, slik blant annet kollega Olav Hammer har argumentert, slik at disse forventningene og påstandene om effekt er en integrert og vesentlig del i salget av behandlinger. For det andre virker det som om han ikke tar inn over seg sin egen beskrivelse av NA, for han forutsetter en tilbaketrekning fra det Hammer kaller «scientistisk retorikk». Men tanken hans er basert på at NA aksepterer skillelinjer som de færreste innenfor trekker.
Det er også en rekke andre problemer med artikkelen, men den er godt skrevet og krever tenkning for å formulere motargumentene. Og det er alltid en glede.
Det er med andre ord en mangslungen bok, som i gode og dårlige stunder kan by på utfordringer og skjerpe tanken. Men alt i alt vil jeg nok anbefale andre enn de helt spesielt interesserte å lese Bausell eller Ernst og Singh i stedet.
Edzard Ernst (red.)
Healing, Hype, or Harm? A Critical Analyses of Complementary or Alternative Medicine.
Imprint Academic 2008, 178s.