Sist vi var innom Gambias president Yahya Jammeh her på bloggen, var det fordi han drev med AIDS-«healing» på si. Et godt overhode må jo ha magiske evner.
Men det er som tidligere nevnt en forbindelse mellom tro på magisk helbredelse og tro på svartmagisk sykdomsspredning. Derfor er det ingenlunde overraskende når Anders Nordstoga i dagens Aftenposten kan fortelle om samme presidents oppmuntring til heksejakt:
Tidligere i år døde tanten til den gambiske presidenten, Yahya Jammeh. Jakten på hekser i det lille vestafrikanske landet er som følge av dette trappet opp.
President Jammeh, som selv påberoper seg magiske evner til blant annet å kurere AIDS , mener magiske krefter med onde fortegn sto bak tantens død.
Befolkningen på den gamiske landsbygda fikk snart føle konsekvensene av presidentens skråsikre diagnose.
Heksejegere og bevæpnede menn rasker med seg mennesker etter forgodtbefinnende, sperrer dem inne i leire, mishandler, voldtar – ifølge Amnesty:
Eyewitnesses and victims told Amnesty International that the “witch doctors”, who they say are from neighbouring Guinea, are accompanied by police, army and national intelligence agents. They are also accompanied by «green boys» – Gambian President Yahya Jammeh’s personal protection guards.
According to victims and their relatives, “witch doctors” have been visiting villages with armed security and taking villagers they accuse of being “witches” – many of them elderly – by force, sometimes at gunpoint. They are then taken to secret detention centres.
Some have been held for up to five days. They are forced to drink unknown substances that cause them to hallucinate and behave erratically. Many are then forced to confess to being a witch. In some cases, they are also severely beaten, almost to the point of death.
Det er heller ikke snakk om å bare gå for enkeltindivid. I et nokså nytt tilfelle ble store deler av en landsby tat med:
The most recent incident took place on 9 March in Sintet village in the Foni Jarrol district. Up to 300 people were forced to go to the President’s farm in Kanilai. According to one witness:
“At 5am the paramilitary police armed with guns and shovels surrounded our village and threatened the villagers that anyone who tries to escape will be buried six feet under. Fear gripped the village, children were crying and traumatised. They randomly identified over 300 men and women who were forced at gunpoint into waiting buses and ferried to the President’s hometown.
«Once there, they were stripped and forced to drink ‘dirty water’ from herbs and were also bathed with these dirty herbs. A lot of these people who were forced to drink these poisonous herbs developed instant diarrhoea and vomiting whilst they lay helpless.
Det er selvfølgelig grov maktmisbruk, et forsøk på intimidering og kontroll som bruker tradisjonelle forestillinger om onde makter som legitimering av undertrykkelse. Det betyr imidlertid ikke at forestillingene er uten kraft, eller bare et påskudd.
Ut fra beskrivelsen hos Amnesty (som selvfølgelig er langt fra noen fullstendig gjennomgang og analyse) ser det snarere ut som om det var overbevisningen om et svartmagisk angrep som initierte en hendelsesrekke som så har tatt helt av. Nordstoga setter det inn i et større bilde med sterk kontroll og undertrykkelse fra sentralmaktens side. Uansett: Heksejakten sprer angst og panikk, og brer seg over stadig større deler av landet, om det nå er en planlagt repressiv kampanje, en panikk som er ute av kontroll, eller en blanding som inkluderer mange andre faktorer (hvilket som regel er tilfelle med heksejakt).
Det handler dermed selvsagt bare ikke om rasjonalitet, men om makt, om kontroll, om kulturelle system. Og selv om rasjonalitet (normativt forstått) alene ikke garanterer noe, er det ikke uten betydning for sivilisert fremferd. Rasjonalitet er kanskje bare et tynt ferniss over mange lag av irrasjonell tro, med Peter Bergers uttrykk fra sekulariseringsteoretisk debatt «an elite of Swedes ruling a country of Indians», men det kan være gode grunner til å forsøksvis la fernisset styre institusjonene.
Alternativet er ikke pent å se på.