Eksamenstiden kan være en prøvelse for noen og enhver. Det er et opprivende slit for studentene, og når besvarelsene kommer til sensorer er det ikke helt sjelden det kan bli litt opprivende for dem også. Jeg for min del har ikke helt hatt den opplevelsen dette semesteret. Selv med hjemmeeksamen som prøveform og med studenter på «mellomfagsnivå» er det ikke alltid det blir så bra, men i år har jeg hatt et kull studenter som har gjort en tildels meget god jobb med eksamensoppgavene. En del kunne nok med fordel ha jobbet mer med pensumlitteraturen tidligere, og dermed trukket bedre veksel på den, men de fleste har arbeidet veldig godt med å analysere det materialet de skulle ta for seg.
Det gjelder ikke minst den første til å levere oppgaven til utlegging her, Miriam Abildsnes, som heller ikke lider nevneverdig under problemer med konstruktiv bruk og beherskelse av pensum. De hadde to oppgaver å velge mellom. Den ene var en sammenligning av Nyhetsspeilet og Riksavisen. Den andre, som Miriam valgte, lød slik: «Gjør rede for og diskuter http://whole-earth.tv/ med utgangspunkt i pensumlitteraturen. Du skal benytte minst 4 pensumforfattere.»
Det ble utført til det komitéen bestemte var karakteren A, og følger under streken.
Innledning
Whole Earth TV (videre kalt WE) er en nederlandsk nettside som er grunnlagt og redigert av selskapet Sun & Earth creations (Dreamdancer, udatert a). Kvinnen som fremgår som hovedredaktøren for nettsiden undertegner med sitt sjamanistiske navn, Raven Dreamdancer, men heter i virkeligheten Deborah Chömpff. Under tittelen ”Raven’s flight – the spiritual path” får vi en detaljert oversikt, en slags CV, over hva slags spirituell erfaring hun har, og her kan vi finne alt fra healing, workshops, innvielser i både sjamanistiske og buddhistiske bevegelser, konserter, kunstutstillinger og arbeid med den nederlandske TV-kanalen Venus-TV, som er direkte tilknyttet WE(Dreamdancer, udatert e).
WE består av flere introduksjonssider om ulike temaer, ”Whole Earth News” fra 2007 til i dag, programmet til Venus TV og en rekke andre sider som har som formål å presentere og underbygge holistisk ideologi (Dreamdancer, udatert a). WE fungerer som et slags portal for mennesker som er interessert i holisme, og andre spirituelle temaer. Man finner linker og anbefalinger til nyhetssaker, alternative helsemetoder, litteratur, filmer og mye mer. Nesten ingen av temaene blir gjort rede for i detalj; i de fleste tilfellene blir vi henvist til å lese om det et annet sted, eller prøve ut ting selv (ibid).
Siden er illustrert med bilder av rennende bekker, bregner, mosegrodde steiner og andre naturlige elementer, noe som er en indikator på at vi har å gjøre med en typisk ”velværehjemmeside”. Internett er en god arena for denne typen miljøer å få presentert sine ideologier på, uten å være regulert av såkalte portvakter:
“Commercial spaces may not be controlled by single agencies or through hierarchical command structures, but they are regulated by gatekeepers, such as editors, event organizers, and other managers of intermediary spaces.” (Redden, 2005)
I følge Partridge, er internett det første massemediet uten slike portvoktere. Dessuten gjør internett det mulig for hvem som helst å spre sine ideologier: ”the creation and dissemination of content require only a modest financial investment. Anyone can place a message before a potentially global audience.” (Barkun, 2003: 20). Jeg vil på bakgrunn av dette ta utgangspunkt i følgende utsagn: “The impact of the holistic milieu can be seen throughout Western consumer culture – and, indeed, globally.” (Partridge, 2005: 19). Gjennom å presentere innholdet og ideologien til WE vil jeg undersøke på hvilken måte det holistiske miljøet har sammenheng med den vestlige forbrukskulturen. Hovedfokuset vil ligge på helse- og velværeaspektet ved holistisk ideologi. Jeg begynner med å gjøre rede for den subjektive vendingen (”The subjective turn”). Videre vil jeg si noe om begrepet spiritualitet og bruken av det, og forklare på hvilken måte en ”lære” kan være bygd på myke ortodoksier (”Soft orthodoxies”). Under dette avsnittet setter jeg også prinsippene som er presentert hos WE opp mot Partridges kjennetegn på det holistiske miljø og New Age-spiritualitet.
Med disse teoriene som grunnlag presenterer jeg holisme som ideologi, og forklarer hva som gjør at vi kan klassifisere WE som holistisk. Herunder vil jeg gjøre rede for de neoplatonske påvirkningene vi finner generelt i holismen og hos WE. Deretter kommer et avsnitt om helse og velvære-aspektet, etterfulgt av en diskusjon om sammenhengen mellom fremveksten av holisme og den vestlige forbrukskulturen. Tilslutt vil jeg presentere den såkalte østliggjøringen og mainstreamingen i Vesten, og forklare hvordan holismen er en del av disse fenomenene. I avslutningen drøfter jeg hvordan miljøet kommer til å fortsette å utvikle seg framover.
Jeg anvender uttrykkene ”subjektivt miljø”, ”kultisk miljø”, ”spiritualitet” og ”holistisk miljø” om hverandre, og meningen er omtrent den samme. Jeg har ikke lagt opp til noen diskusjon om hva uttrykket ”New Age” innebærer, men bruker det i det også gjennomgående som en samlebetegnelse på en rekke nyreligiøse bevegelser, inkludert holisme.
Den subjektive vendingen
Et karakteristisk trekk ved mange nyreligiøse bevegelser er guddommeliggjøring av selvet, framfor å tilbe en ”tradisjonell” form for guddom. Som Heelas sier det: “With nothing else to believe in, one is forced to come to believe in oneself and what that has to offer.” (Possamaï, 2002). Denne subjektiviseringen kan sies å være en del av en mer omfattende sekulariseringsprosess og har hatt både positive og negative effekter: “The subjective turn renders traditional religious institutions unappealing and the holistic milieu attractive.”(Partridge 2005: 15-16). Det at de tradisjonelle religiøse institusjonene svekkes, medfører at det holistiske miljøet får en økning i popularitet; eller det holistiske miljøets mangel på organisering og objektive eksterne instanser er det som i første omgang gjør det attraktivt i det hele tatt. Det står i kontrast til den etablerte tradisjonen og er ikke institusjonalisert enda. Den subjektive vendingen er:
“A major shift…away from life lived in terms of external or “objective” roles, duties and obligations, and a turn towards life lived by reference to one’s own subjective experiences (relational as much as individualistic).”(Partridge 2005: 6)
Fokuset på egen helse og velvære er et godt eksempel på en effekt av denne vendingen. Vi finner følgende sitat på helse- og velværesiden til WE:”Bring balance to yourself and you will create balance to the world around you! You will have more energy and be in good spirit”. (Dreamdancer, udatert c)
Mennesket, som subjekt, har et ansvar for å ta vare på sin egen kropp, fordi den er en del av balansen i verden:
“Strategies for healing, health, and wellbeing have been democratized – they are now no longer the preserve of the medical establishment. They are a core part of a ‘responsible’ person’s self care” (Partridge 2005: 4)
En konsekvens av den subjektive vendingen er at også trosgrunnlaget blir subjektivisert. At noe er sant for deg, betyr ikke at det er sant for meg. Possamaï har kalt dette for the subjective myth:
“The perennist reappropriation of the past is not objective historicism, but subjective interpretation and sometimes invention of something about which perennists know little can be said or proved but which feels right to them.” (Possamaï, 2002)
Poenget er at en ikke trenger å ta hensyn til historisk objektivitet eller vitenskapelig/empirisk bevis; det eneste beviset en trenger er at “det føles rett for meg.” På denne måten skaper man subjektiv mytologi:
“Just as perennists feel free to choose their religions/spiritualities and interpret/select parts of history, as they culturally consume religion (s) and history, they also create their subjective mythology.” (ibid)
Possamaï bruker uttrykket “kulturelt forbruk” for å forklare hvor meningsinnholdet hentes fra: “By cultural consumption I refer to practices of selectively borrowing, or even shopping for, cultural content.” (ibid). Det er altså denne typen “shopping” som gir innhold til de subjektive mytene. Et eksempel på dette fra WE er læren om det såkalte Wheel of Wholeness, som baserer seg på gammel maya-indiansk lære. Her blir vi presentert for en ”esoterisk” lære gjennom både dikt og rike illustrasjoner. Raven Dreamdancer skriver”to know the Wheel is to know yourself.” (Dreamdancer, udatert d), noe som indikerer at dette er noe alle bør ta ansvar for å ta til seg.
Spiritualitet
Når vi hanskes med et så eklektisk innhold og løse doktriner som WE presenterer, er det hensiktsmessig å se på hvordan denne typen tenkning passer inn under begrepet spiritualitet. Vi har å gjøre med såkalt valgt religion, som ofte blir fremstilt som en svakere form for religion, sammenlignet med de tradisjonelle trosretningene: “A chosen religion is weaker than a religion of fate because we are aware that we chose the gods, rather than the gods choosing us.” (Partridge 2005: 9). En slik type tro kan være vanskeligere å slutte seg til, i og med at man er bevisst på at innholdet, altså de subjektive mytene, er subjektivt. I følge Partridge er denne formen likevel en styrke i det subjektive miljøet:
“Although it is true that chosen spirituality, understood as a bricolage project, would be a weakness in traditional, hierarchical religion, maybe it is a strength within the subjective milieu. For example, many of those who are a part of ‘the holistic milieu’ seem to have the commitment of recent converts.” (ibid)
Hva legges så i begrepet ”spirituell”? Partridge framhever at spiritualitet må bli forstått på en annen måte enn som religionens svake etterligning: “Spirituality needs to be understood as distinct from ‘religion’, rather than as a pallid, sickly version of its old self – half the religion it used to be.” (Partridge 2005: 40). Noe av det mest karakteristiske ved spiritualitet og det kultiske miljøet generelt, er det Partridge kaller et bricolage project” (Partridge 2005: 9). Valgt religion innebærer nettopp det å kunne velge, og det fra øverste hylle. I vår globaliserte verden er det uendelige muligheter for kilder å plukke fra. Redden forstår det eklektiske ved spiritualiteten som “Cocktails of knowledges and techniques drawn not only from various traditions, but also from cultural domains.” (Redden, 2005).
Likevel finnes det visse begrensninger hva gjelder det som er godtatt å tro innen det subjektive miljøet. Selv om man i prinsippet kan tro på hva som helst, finnes det noen doktriner som forekommer oftere enn ellers, for eksempel læren om reinkarnasjon (Partridge 2005: 12) og vegetarianisme. Dette kaller vi ”myke ortodoksier”. Partridge forklarer det slik:
“While generally speaking, it is true to say that there are no orthodoxies, this statement needs some qualification, in that, within networks of believers, certain themes, attitudes, and ideas do become what might be described as ‘soft orthodoxies’”. (Partridge 2005: 11)
Dette står i kontrast til “harde ortodoksier”, som for eksempel treenigheten i kristendommen (Partridge 2005: 12). Vi kan si at harde ortodoksier er ”påbudt”, mens myke ortodoksier bare er ”sterkt anbefalt”. Under tittelen ”Why WE…”, finner vi følgende liste over WEs prinsipper:
Ever more people on our beautiful Blue Planet, Spaceship Earth, have come full circle to the insights that
* Life is sacred
* Our Earth is a Living Being
* All of Life is intricately connected, in spirit and form
By denying this evident truth we have put Life on this planet at risk.
It is by honouring these truths that we will have a chance to save Life on this planet and ourselves.(Van Ziel, 2007)
De myke ortodoksiene som her presenters er:
- At selvet livet er hellig (i motsetning til noen form for guddom)
- At Jorden er et levende vesen
- At alt liv er forbundet
Det er også en sterk betoning på livet på vår planet, hvor vakker den er og at den må reddes. Det finnes et apokalyptisk preg hos mange miljøbevisste bevegelser. Dette kan illustreres ved følgende sitat hos WE, som handler om The Transformation abyss of 2012:
“Stop the sabotage, become aware. Are we able to invest with our heart instead with our greed? There is enough money in the world to make this change, yet it takes a spiritual change. Will we able to cross the transformation abyss of 2012?” (Dreamdancer, Udatert f).
Poenget er at noe må gjøres for at verden ikke skal gå under, og det vil den gjøre dersom menneskene fortsetter slik som i dag. Det er livet på Jorden i dag som er det viktige, og at menneskene gjør det vi kan for å sikre framtiden til fremtidige generasjoner. At de skriver Life med stor forbokstav, gir en pekepinn på hvor sentralt dette er for WE, liksom andre skriver Gud med stor forbokstav. På den ene siden, kan vi tolke dette panteistisk, ved å si at ”alt er Gud”, eller ”Gud er naturen” eller vi kan tolke det som at Jorden i seg selv er en gud eller gudinne.
Hos Partridge finner vi en liste over myke ortodoksier som han mener er typisk for det holistiske miljø. De er som følger:
– Some sort of spirit or life force [pervading] all that lives
– Subtle energy (or energy channels) in the body
– The importance of ‘love’ and being a ‘caring and decent person’
– Being in touch with subtle energies
– Healing oneself and others
– Living life to the full
(Partridge 2005: 12)
Selv om ikke alt er like eksplisitt hos WE, stemmer lista til Partridge godt overens med deres prinsipper. De myke ortodoksiene er som sagt valgfrie og kan dermed variere sterkt fra individ til individ. Av dette følger det at Raven Dreamdancer godt kan være opptatt av ”subtle energy in the body” , uten at det trenger å være eksplisitt uttrykt på hjemmesiden hennes.
Partridge har laget en slags reaksjonskjede over New Age-religion, som kan anvendes for å illustrere WEs prinsipper. Denne utviklingen kan sammenfattes slik:
Helliggjøring av selvet -> epistemologisk individualisme -> eklektisisme -> holisme -> relativisme -> helse og velvære som mål (ikke kun en bieffekt)
(Partridge 2004: 32-33)
Alt starter altså med helliggjøringen av selvet, som hos WE kan finnes i troen på ”Livet”. Latent i holistisk ideologi ligger også en kritikk av det moderne samfunnet og vitenskapen:
“It rejects what is perceives to be the reductionism of modern scientific worldviews. It bemoans medicine’s treatment of people as a collection of parts, rather than as whole persons, and the separation of the spiritual and the material.” (ibid)
Denne forbundetheten og kritikken av moderne vitenskapelig tenkning, spesielt helseindustrien, utgjør kjernen i holisme, som tema for neste avsnitt.
Holisme
Et av prinsippene til WE var: “All of Life is intricately connected, in spirit and form”. (Van Ziel, 2007). Det er dette som gjør at WE kan tolkes spesifikt som en holistisk internettside, og ikke kun som spirituell. På åpningssiden flyter følgende setning over skjermen: ”Life is an eternal journey of wholeness” (Dreamdancer, udatert a). Men hva menes egentlig med dette? WE har ikke selv noen definisjon på holisme, men de har en link til en britisk side med oversikt over forskjellige holistiske organisasjoner, og de opererer med følgende definisjon:
”HOLISTIC is shorthand for an openhearted, open-minded approach that includes all spiritual paths. It recognises that everything is connected and celebrates diversity.”(HolisticMap UK, udatert)
Slik det framstilles hos WE er det slik at siden alt er forbundet, vil alt subjektet gjør ha innvirkning på resten av verden. Dette gjelder alle andre levende skapninger og hele universet. Å ta vare på Jorden og seg selv, er derfor det viktigste for mennesker med et holistisk verdenssyn. Derfor ser vi at miljøaktivisme og helse og velvære, er to av de mest synlige karakteristikkene ved slike typer livssyn.
Holisme er sterkt inspirert av neoplatonisme, i alle manifestasjoner av naturen er forlengelser av ”Det Ene”(Partridge 2005: 49). Dette “ene” kan bli tolket som Gud, men hos holistene er det ikke Gud som er det hellige, men livet og naturen. Alt er altså forlengelser av naturen, inkludert vår egen kropp, og den må derfor også behandles som hellig. Med dette i bakhodet skal vi se nærmere på hvorfor helse- og velværeaspektet er en sentral del av holismen.
Helse og velvære
“Bring balance to yourself and you will create balance to the world around you!” heter det på WSs helse- og velvære-side” (Dreamdancer,Udatert c). Dette oppsummerer godt hva helse og velvære dreier seg om for holister; å skape balanse i seg selv og dermed balanse i verden rundt seg. Helsen er målet, og ikke bare bieffekten av en viss livsstil. (Partridge 2004: 32-33)WEs definisjon på ”Healthy living” er: ”Honoring the elements and their essential & specific energetic imput on our body” (Dreamdancer, Udatert c).
Begrepet ”velvære” er sentralt, og trenger her en nærmere forklaring. Det er nemlig snakk om mer enn å føle seg bra eller være fysisk frisk. (Partridge 2005: 17). “Wellbeing is consistently suggestive of more than physical health, recognizing the integration of mind, body and spirit.” (ibid). Det er ikke bare snakk om kroppslig helse, men også mental og sjelelig helse. Dette ligger ofte implisitt når begrepet velvære brukes i andre sammenhenger: “Advertisers, practitioners, and devotees can use the term without any mention of ‘the spiritual’, but yet know that a sense of ‘mind-body-spirit’ is understood.” Ordet bærer altså i følge Partridge nesten alltid med seg holistisk mening (ibid)
I holistisk tenkning legges stor vekt på det kroppslige og målet er å oppnå spirituelle mål gjennom en”kroppslig frelse”. Dette står i et motsetningsforhold til det vestlige, kristne syn på frelse, der det materielle er underordnet det sjelelige.
Som tidligere nevnt kritiserer holisme skolemedisinen, og hvordan den mangler et helhetlig syn på mennesket. Dette synet vinner stadig mer terreng i Vesten, og fører til at folk som ikke nødvendigvis anser seg selv som holister prøver ut alternative former for medisin, som ofte er sterkt inspirert av østlig medisin.
“Bearing in mind that experience many have of a busy, overstretched national health service in which doctors can spend little more than a few minutes with each patient, often dispensing standard advice, antibiotics, and other treatments, it is little wonder that increasing numbers are turning to attentive practitioners who treat them holistically as unique individuals.” (Partridge 2005: 17)
I tillegg er andre østliginspirerte praksiser, som for eksempel yoga, t’ai chi og meditasjon, blitt populære. Det finnes nok mange ulike motivasjoner for dette, men trolig vil brorparten av Vestens befolkning praktisere dette for treningen, helsen og nettopp velværets skyld, og ikke av religiøse overbevisninger.
Holismen som markedsmodell og Vestens forbrukskultur
I Guy Reddens artikkel The New Age: Towards a Market Model, forklarer han hvordan New Age kan forklares gjennom en markedsmodell, der det han kaller de ”individuelle søkerne” er ”forbrukere” og det ideologiene og tankesystemene er ”produktene”.
«People are depicted in consumer-like positions of being able to choose among options, but the actual buying and selling of goods and services is not the direct concern.” (Redden, 2005)
Det er ikke selve handelen av ideene som er viktig, men ideene i seg selv. Videre argumenterer han for at det er en sammenheng mellom ”selv-realiserings-kultur” og fremveksten av et ”spirituelt marked”: “The contemporary pursuit of self-realisation through the kind of personalized religious questing that is “facilitated by the rise of an expanded spiritual marketplace.” «(ibid)
Det spirituelle markedet blir således en “åpen arena” der hvem som helst kan ta for seg, når som helst. ”Produsentene” trenger allikevel et felles ”språk”, som kan brukes for å kommunisere mellom ulike systemer. Dette kaller Redden for ”New Age lingua franca”:
“In order to have their belief/practice options admitted to intermediary spaces by their commercial gatekeepers, providers have to reproduce some of the New Age lingua franca.”(ibid).
Jeg vil også framheve en annen del av forbruksaspektet ved holisme; nemlig hvordan velværekulturen har et tydelig kommersielt og forbruksbasert aspekt, som ikke er tydelig ved første øyekast. Selv om mye av fokus ligger på å være miljøvennlig og å ta vare på naturen, ligger det også et kjøpepress og et kommersielt marked bak spirituell og miljøvennlige produkter og helsebehandlinger. Mange tjener seg rike på å selge for eksempel biologisk og organisk mat, bøker, DVD’er, miljøvennlige vaskemidler, selv-realiseringskurs osv. Det som legitimerer produktene og produksjonen av dem, er at det er miljøvennlig. Partridge setter dette på spissen:
If a product’s ingredients are natural, if its contents have been harvested or used by indigenous peoples, if its properties have long been recognized as effective, if it hasn’t been tested on animals, then that product is good for you, your society, and the planet.” (Partridge 2005: 20).
WE har en side som heter ”Inspirations”, som kan tolkes som ren reklame for ulike holistiske bøker, magasiner, filmer og lignende. (Dreamdancer, udatert b). Vi skal nok ikke se bort fra at WE har fått betaling for å omtale mange av de produktene og behandlingene de gjør. Holismen og resten av den miljøbevisste bevegelsen har også oppstått i det vestlige forbrukersamfunn, og er således et produkt av den. Selv om intensjonene er gode, blir det et paradoks å skulle ”ta vare på miljøet” ved å forbruke mengder med miljøvennlige produkter. Noen spørsmål som kan stilles er: Kan holisme være et påskudd til å skjemme seg selv bort? Er det slik at det moderne forbruksmennesket bruker miljøet som en unnskyldning til å kjøpe produkter til seg selv? Jeg skal la disse spørsmålene forbli ubesvart, men de kan være interessante å ha i bakhodet, når jeg i avslutningen i det videre vil diskutere mainstreamingen av holismen.
”Østliggjøring” og mainstreaming av holisme i Vesten
Jeg har flere ganger vært inne på temaet østliggjøringen som vi kan finne i den vestlige kultur. Holismen og WE kan sees i lys av dette. Partridge forklarer Colin Campbells “Easternization thesis” (Partridge 2004: 89) slik:
“The abandonment of the traditional Western conception of the divine as transcendent and personal and its replacement by a view of the divine as immanent and essentially impersonal.” (Partridge 2004: 107)
Det er en klar sammenheng mellom subjektiviseringen og denne ”vendingen mot Øst”. Det finnes mange eksempler på hvordan østlige religioner har en klarere vending mot “det indre”; praksiser som meditasjon, healing og yoga er i utgangspunktet østlige tradisjoner som har gjennomgått vestliggjørinsprosess og blitt “født på ny” i vestlig drakt. Det at østlig kultur vestliggjøres, medfører automatisk at også vestlig kultur østliggjøres. (Partridge 2004: 109). At noe er fra Østen og er gammelt og ”autentisk”, gir det mer troverdighet: ”Ancient and Eastern origins are some verification of their value.” (Partridge 2005:5). Et eksempel på dette hos WE, er Raven Dreamdancers sjamanistiske inspirasjon. Ordet ”sjaman” er nevnt over tjue ganger på presentasjonssiden hennes, og det er et tegn på at store deler av hennes syn er formet av dette ”eksotiske” fenomenet (Dreamdancer, udatert d).
Likevel ser vi at det som en gang var eksotisk og fremmed, nå er i ferd med å bli hverdagslig, selvfølgelig og ”mainstream”. Partridge bruker eksempelet om vegetarianisme: “Nowadays, every restaurant, café, public house, and supermarket has vegetarian products available.” (Partridge, 2005: 27). Vegetarianisme er i utgangspunktet et østlig fenomen og en del av en asketisk livsstil, men er i dag blitt så vanlig at alle kan praktisere det. Videre sier han at “previously exotic occultural beliefs and practices are contextualized and de-exotified – they become mainstream.” (Partridge, 2005: 26). I vår globaliserte verden, og i den østliggjorte Vesten, er alt lov. Vi lever i et pluralistisk religionssamfunn der hvem som helst kan være forbrukere av hva som helst. Vi har å gjøre med en normalisering av ”den pluralistiske søken”:
“The basic institutional arrangements of the market-place normalize pluralistic seekership by continually presenting participants with multiple alternatives for belief and action.” (Possamaï, 2002)
Det at vi har mange alternativer bidrar altså til normalisering, og dermed også mainstreaming. Det miljøet som en gang besto av små og elitistiske grupper som hadde funnet en spesiell esoterisk lære, er nå blitt pluralisert og en del av allemannseie.
Avslutning
I denne oppgaven har jeg gjennom undersøkelse av nettsiden Whole Earth TV sett på om det holistiske miljøet kan ses i sammenheng med den vestlige forbrukskulturen. Først fant jeg ut at den subjektive vendingen har gjort seg gjeldende i Vesten, og har ført til et fokus på og helliggjøring av selvet. Videre diskuterte jeg hvordan spiritualitet arter seg, og fant ut at Partridges beskrivelser av det holistiske miljø og New Age-spiritualitet passet godt overens med WEs prinsipper. I neste avsnitt tok jeg for meg holismen og forklarte at det var prinsippet om sammenbundethet som gjorde at vi kan klassifisere WE som en holistisk nettside. Jeg gikk i dybden på temaet helse og velvære, som viste seg å samsvare godt med den subjektive vendingens syn på kroppen. Miljøvern er også et tema som hele veien ligger implisitt i holistisk ideologi. Så kom jeg til min agenda, nemlig å forklare holismen som noe som har oppstått under påvirkning av den vestlige forbrukskulturen. Jeg gjorde rede for Reddens modell for å forklare New Age som en markedsmodell, og videre drøftet jeg hvordan velværekulturen har en paradoksal ideologi, og at den på mange måter er med på å underbygge forbrukskulturen mer enn å protestere mot den. Jeg må fremheve her at dette har med velværekulturen generelt å gjøre, og jeg påstår ikke dermed at dette kan sies om innholdet på WEs hjemmeside. Likevel vil jeg plassere nettsiden innenfor den samme typen velværefokuserte, holistiske livssyn, som jeg her setter spørsmålstegn ved.
Er holismen kommet for å bli? Heelas og Woodhead hevder at vi er på vei mot en ”spirituell revolusjon”: “Growth may continue at a high rate – high enough to bring about a spiritual revolution” (Partridge 2005: 14). Likevel er det ikke på den tradisjonelle måten gjennom religiøse skrifter eller institusjonelle instanser at denne veksten vil forekomme. Partridge fremhever hvordan det som videreføres ikke er en tro i seg selv, men en måte å tenke på: “What is passed on is not a creed, but rather w way of doing spirituality, a way of living life spiritually in a twenty-first-century, Western, occultural environment.”(Partridge 2005: 11). Og til slutt: det kanskje viktigste poenget med alt som heter spiritualitet, holisme, velværekultur og subjektivisme; det viktigste er ikke selve troen, men veien til troen:
“The kind of pluralistic flora that mark the New Age can only be sustained in an environment where the right of participants to choose ‘routes up the mountain’ itself a primary value.” (Redden, 2005 ).
Det er altså kun i et pluralistisk, åpent, globalisert og fritt spirituelt marked at denne typen tro kan vedvare og fortsette mainstreaming-prosessen. Hvorvidt alle former for livssyn til slutt kommer til å bli mainstream og ingenting lenger kommer til å være eksotisk og fremmed, gjenstår å se.
Litteraturliste:
Barkun, Michael. 2003. A Culture of Conspiracy: Apocalyptic Visions in Contemporary America. Berkley/Los Angeles/London: University of California Press.
Dreamdancer, Raven (Deborah Chömpff). Udatert (a).”Whole Earth TV*”. Whole Earth TV. http://whole-earth.tv/ (09.12.2010)
Dreamdancer, Raven (Deborah Chömpff). Udatert (b). “Inspirations”. Whole Earth TV. http://whole-earth.tv/inspirations.html (09.12.2010)
Dreamdancer, Raven (Deborah Chömpff). Udatert (c). “Health & Wellness”. Whole Earth TV. http://whole-earth.tv/living.html (09.12.2010)
Dreamdancer, Raven (Deborah Chömpff). Udatert (d). “Wheel of Wholeness”. Whole Earth TV. http://whole-earth.tv/wheel.html (09.12.2010)
Dreamdancer, Raven (Deborah Chömpff). Udatert (e). “Raven’s Flight”. Whole Earth TV. http://whole-earth.tv/RavensPath.html (09.12.2010)
Dreamdancer, Raven (Deborah Chömpff). Udatert (f). “2010 & 2009”. Whole Earth TV. http://whole-earth.tv/RavensPath.html (09.12.2010)
HolisticMap UK.Udatert. Cencus 2011. “Make it Count. Put ‘Holistic’in the Religion Box. Use Your Democratic Voice.” HolisticMap UK. http://www.holisticmap.org/about/campaign.htm (09.12.2010)
Partridge, Christopher. 2004. The Re-Enchantment of the West, Volume 1: Alternative Spiritualities, Sacralization, Popular Culture, and Occulture. London/New York: T&T Clark International.
Partridge, Christopher. 2005. The Re-Enchantment of the West, Volume 2: Alternative Spiritualities, Sacralization, Popular Culture, and Occulture. London/New York: T&T Clark International.
Possamaï, Adam M. 2002. “Cultural Consumption of History and Popular Culture in Alternative Spiritualities”. Journal of Consumer Culture 2,2 (2002), s. 197-214.
Redden, Guy. 2005. “The New Age: Towards a Market Model”. Journal of Contemporary Religion 20, 2 (2005), s. 231-244.
Van Ziel, Anke. 2007. “Why WE..”. Whole Earth TV. http://whole-earth.tv/why_WE.html (09.12.2010)