Vi var nettopp en kjapp tur innom Jørgen Skavlans kritikk av alternativvås, ikke minst homøopati:
homeopatien representerer antitesen til legevitenskapen i sin manglende etterrettelighet, vitenskapelighet og til syvende og sist fravær av medisinsk etikk – og på disse plan bør den utrettelig både dissekeres og diskuteres.
Ikke overraskende ble homøopatene kalt på banen umiddelbart. Resultatet var perler som dette:
Vi har masse forskning som viser at de som får homeopatisk behandling blir bedre, men vi kan fortsatt ikke si noe om hvorfor de blir friske
Dessverre uten oppfølgingsspørsmål om hun kunne si hva oppsummert kunnskap fra den best tilgjengelige forskningen var. Den er nemlig bare blitt tydeligere siden en systematisk view av systematiske reviews kommenterte at
there was no condition which responds convincingly better to homeopathic treatment than to placebo or other control interventions. Similarly, there was no homeopathic remedy that was demonstrated to yield clinical effects that are convincingly different from placebo. It is concluded that the best clinical evidence for homeopathy available to date does not warrant positive recommendations for its use in clinical practice.
Til gjengjeld får vi en fortsettelse av den vidunderlige egenreklamen der
Fladeby viser til studier der opp mot 70 prosent av homeopati-brukerne opplever en bedring i sykdommen sin.
Studien – såvidt jeg vet i bestemt form entall – det er snakk om, er denne, som, for å sitere Ben Goldacre er en undersøkelse «which amounts to little more than a customer-satisfaction survey».
Fortsatt ingen spor etter en NHL-leder som kan (evt ikke vil) lese forskning. Ikke rart.
Tilbake til Skavlan, så skrev han altså at «homeopatien representerer antitesen til legevitenskapen i sin manglende etterrettelighet, vitenskapelighet og til syvende og sist fravær av medisinsk etikk». Som de fleste andre skeptikere er jeg tilbøyelig til å være enig.
Men hverken jeg eller Skavlan er etikere, så det er kanskje en viss trøst i å lese følgende i en ny artikkel i tidsskriftet Bioethics. Etter en lengre diskusjon konkluderer bioetiker Kevin Smith:
Investment in homeopathy by public healthcare providers is unethical as it entails a waste of resources. More widely, a set of disutilities arise when respected agencies and agents support homeopathic provision. These disutilities operate by promulgation of false knowledge, potentially leading to unwarranted individual and societal support for antiscientific modalities of medicine, at the expense of genuine progress in healthcare. Although it is difficult or impossible to quantify the extent of the negative consequences stemming from credence being afforded to homeopathy, I suggest that the effect is important and amounts to a serious net disutility.
My man.
Han avslutter diskusjonen om «Should clinical trials of homeopathy be conducted?» med følgende konklusjon:
In well-founded areas of medical research, ‘more research’ (funds permitting) into emerging areas is axiomatically a good thing. However, the implausible nature of homeopathy means that such pleas for ‘more research’ are inappropriate. Considering the disutilities attached to homeopathy research, the ethically correct call might instead be one of ‘no more research’.
Les hele.