Det er mye å glede seg over om dagen. Solen skinner i Trondheim for n’te dag på rad, bokhyllene er fulle, det er ny maltwhisky i riktig (bok)hylle, og det renner på med interessante lokalhendelser.
I tillegg er det mye enkel moro med den nesten glemte placebovarianten «homøopati».
Jeg klarer i motsetning til én og annen korrespondent ikke helt å irritere meg over Studenttorgets homøopatiannonse, som forsøker å love mulige studenter at
Homeopati er mer etterspurt enn noensinne som terapiform både for barn og voksne.
Det er nok litt sannere for India enn for Norge. Litt nærmere den verden det lever mulige studenter i, vil selv tallene fra NAFKAMs undersøkelse slå litt kaldt vann i blodet på den håpefulle som oversetter «mer etterspurt enn noensinne» med «etterspurt».
Det er litt smått, men du skimter homøopati der litt under størrelsen på «healing» og litt over «naturopati» med 4,3%.
Nå har jeg sikkert møtt et skjevt utvalg av homøopater – som forøvrig nesten alle har vært meget hyggelige og imøtekommende mennesker – men én ting som har slått meg er hvordan det magre markedet stemmer overens med det faktum at de så godt som alle også driver med noe annet i tillegg: de er naturopater, akupunktører, healere, kvantemedisinere, dyretelepater, astrologer etc ved siden av. Noen ganger omtrent alt.
Med det for øyet klikket jeg interessert på lenken relaterte stillinger:
Hjertet blør.
Så det er med en viss empati jeg leser Fri tankes omtale av Norsk homøopatisk pasientforenings innklaging av serien «Folkeopplysningen» til Kringkastingsrådet. Bak klagen finner vi én av Midt-Norges mest entusiastiske leserbrevskribenter om alt fra nudisme og islagte skoleveier (i mitt nabolag forøvrig) til homøopatiens fortreffelighet og vaksinasjonens umåtelige og omfattende skadevirkninger. Styreleder Thore Aalberg er en ildsjel for de ting som måtte oppta ham. At han engasjerer seg mot noe så umåtelig provoserende som forsøk på å fortelle allmuen noen kritiske ord om ting han tror på, er ikke direkte uventet.
Det er heller ikke kravet om at
NRK Brennpunkt burde lage en kritisk dokumentar om hvem som tok initiativet til programserien og programskapernes eventuelle direkte eller indirekte tilknytning til Human-Etisk Forbund og organisasjonen Skepsis.
Jeg er stygt redd for at innslaget nok ville gjort seg bedre som idé for «Hallo i uken» enn for «Brennpunkt». (Men hvis de har lyst til å koke suppe på denne spikeren også, så vær så god.)
Det er i det hele tatt interessant hvordan begge homøopatenes foreninger ser Skepsis på høylys dag, bare noen er interessert i å se på homøopati med et kritisk, forskningsorientert blikk. Noe må vi ha gjort riktig.
Dessverre ikke riktig nok.
Jeg er redd det er en nesten homøopatisk fortynningsgrad over denne «sammensvergelsen», og at du må ha både kontaktmagiske og likhetsmagiske teorier i effekt for å få banket og ristet virkeligheten til noe som ligner det de ønsker. Og selv da ville svaret vært et skuldertrekk: «om så var, hva så?».
Vi skulle gjerne stått bak et så vellykket (i positiv forstand) «infotainment»-program som Folkeopplysningen. Dessverre gjør vi ikke det.
Vi forstår imidlertid godt at homøopater og andre ikke helt ser forskjellen når det gjelder substans og form. Det gjør ikke egentlig vi heller, bortsett fra at det ville vært vel flatterende på sistnevnte plan. Personlig stiller jeg meg fullt bak både innhold og retorisk stil i programskapernes utmerkede tilsvar «Alternativt på alvor» og «Sukkerpiller og silkehansker». Om noe er de kanskje heller skarpere i tonen enn Skepsis ofte forsøker å være og klarere enn vi ofte er, så de er hjertelig velkommen hos oss, om og når de eventuelt måtte føle for det.
Vårt formål er å spre kritisk informasjon, ta initiativ til at slikt lages og spres og formidle de holdninger vi ser i serien. Dermed ville vi ikke hatt noe imot å tatt vår tilkommende del av det vi ville anse som æren for programmet. Vi kan bare ikke. Det er hverken vårt initiativ eller vårt arbeid. Vi kan bare håpe at programskaperne i det minste er blitt litt påvirket av slikt arbeid som vi har forsøkt å bringe til torgs.
Siden det tross alt er ett tidligere medlem og én som har arbeidet med flere av oss tidligere involvert, er det å håpe. Men æren for arbeidet, både med å utforme og pushe idéene, og med å gjennomføre til et meget godt produkt – den har de utvilsomt alene.
Man behøver ellers ikke ha med seg noe videre fra Skepsis (eller HEF/ILÅBL) for å lage kritisk underholdning av den slags. Det finnes en solid og omfattende internasjonal forskningslitteratur som gir grunnlag for kritisk analyse, og den kan hvem som helst med interesse trekke veksler på. Hvis man derimot bruker homøopatiapologetikkens rosa briller, der homøopati virker og er effektivt på det meste, og snart står foran gjennombruddet, så må man fort trekke veksler på konspirasjonsteorier for å forklare skuffelsene i møte med litt mer stringente krav. For å sitere fra én av Karl Poppers mer påtrengende og retorisk elegante innsikter – om «the conspiracy theory of society»:
people who sincerely believe that they know how to make heaven on earth are most likely to adopt the conspiracy theory, and to get involved in a counter-conspiracy against non-existing conspirators. For the only explanation of their failure to produce their heaven is the evil intention of the Devil, who has a vested interest in hell.
Slik sett er det ikke spesielt merkelig, når man som homøopatene først er en marginalisert liten gruppe som har investert i en mirakelkur for alt, at den som først er dyttet inn i rollen som djevelen ses som en kraft i alt som går galt.
Vi kan gjerne bære horn og hale i homøopatiske drømmer (og håper de er klar over at de visstnok har egne remedier mot den slags – kanskje litt fortynnet rest av Berlinmuren hjelpe?). Vi får se om vi kan fortjene et horn eller to (og kanskje en halestubb) fra både dem og andre ved å bli litt bedre til å bære forskjellige, mer substansielle saker til torgs.
I mellomtiden, sjikane, fornærmelser, anklager og konspirasjonsvås tatt i betraktning, danser vi gjerne litt mer på tydelig ømme tær med en klassisk satire vi også gjerne skulle tatt æren for: