Det drar seg til med en ny runde Dan Brown-filmatisering. Jepp, mannen som knapt er i stand til å skrive en beskrivende setning uten å gjøre feil (eller et avsnitt uten å lage en «cliffhanger») har heldigvis filmfolk som kan ta papirskikkelser og handlingssekvenser og gjøre mindre håpløse filmer av dem. Denne gang er det, lar jeg meg fortelle, Illuminati som får gjennomgå.

Jeg har ikke hatt ork ennå, og ser ingen grunn til å pirke i filmen selv. Det gjør til gjengjeld min fremste italienske kollega i studiet av nye religioner, Massimo Introvigne, som er intervjuet om Engler og demoner.

Her får du mer reell historikk om mange sagnomsuste tema.

Først må du riktignok skumme over en liten dose apologetikk. (Introvigne er katolikk av en noe, skal vi si, konservativ type.) Deretter er det imidlertid nokså skjerpet og poengtert omtale av deler av påstandene til Brown (dog ikke partikkelfysikken det tøves med).

Og Brown får også en liten personlig omtale:

Actually, Dan Brown seems to take the continuing existence of Illuminati even more seriously than his character Robert Langdon.

Hvilket fortsatt kan være et godt salgstriks, men jeg har lært meg å tvile på tidligere tanker om det.

Her får du litt kjapt om «Vatikanets hemmelige arkiv»:

The name “Vatican Secret Archives” is somewhat misleading. It is the historical name of the Vatican Archives but, at least from the end of the 19th century, any scholar with credentials (Catholic or non-Catholic) has no more trouble accessing documents there than in any other major archive throughout the world.

Alle som har jobbet med arkiver vet at det ikke nødvendigvis betyr «enkelt tilgjengelig».

Litt kort historikk om det historiske Illuminatus mytene er (nokså lite etterhvert) inspirert av, og deres selvmytologisering:

Weishaupt originally claimed that the Illuminati originated with the last King of Persia who was a Zoroastrian by religion, Yadzegerd III (†651), although he confused him with Yadzegerd II (†457, King of Persia from 438 to 457), and built a whole genealogy listing many famous historical characters. When Knigge joined the Order, he asked Weishaupt for evidence of this genealogy. Weishaupt wrote back in January 1781 that the genealogy was an “innocent lie”, in fact needed because not many would have joined a newly established order. … Rather than being offended, Knigge agreed that a mythical genealogy was indeed needed, and proceeded to build one of his own, where the Illuminati were declared as having originally been founded by Noah, and revived after a period of decline by St John the Evangelist.

Du får (selvsagt) plass til Tempelridder-ordenen også i en slik mytologisering, sammen med mye annen moro. Som har fått konsekvenser etterpå, både i forøk på å skape nye, esoteriske Illuminatus-ordener, og i andre, mer litterære kreasjoner.

For eksempel Shea og Wilsons lekende Illuminatus-trilogi. Jeg stiller meg tvilende til antydningen om at det var disse som populariserte Illuminati-teorier for en ettertid som nok mangler både sjarmen, kompleksiteten og det lekende alvoret i behandlingen av teoriene. Det spiller imidlertid mindre rolle.

Det er et artig intervju, først og fremst kort om Illuminatus-tematikk – og ikke minst for dem som ikke har lest f.eks. Øystein Sørensens Den store sammensvergelsen kan det være en antydning om det er en bok de vil like.