At det kan lønne seg å se lyst på livet, er ikke av de største hemmelighetene i universet. Men at livet ikke bare er lyst, og at det ikke kun er min skyld, bør heller ikke være veldig vanskelig å forstå. Bestselgeren – også i Norge, og lovprist av popartisten Mira Craig – The Secret […]
At det kan lønne seg å se lyst på livet, er ikke av de største hemmelighetene i universet. Men at livet ikke bare er lyst, og at det ikke kun er min skyld, bør heller ikke være veldig vanskelig å forstå.
Bestselgeren – også i Norge, og lovprist av popartisten Mira Craig – The Secret lokker oss imidlertid fort inn i en farlig fantasiverden. Ikke alle vil ha like godt av å høre alt ondt som skjer i livet mitt egentlig er min egen skyld, rett og slett fordi jeg har tenkt feil tanker. For noen kan det føre ikke bare til ville, men til livsfarlige veier.
Denne type amerikansk lykkefilosofi kjenner vi igjen fra mange hold. Selvhjelpsbøker har alltid hatt et takknemlig marked, enten vi snakker om 1700-tallet eller 2008.
Vi snakker rett og slett om et ganske så uutryddelig motefenomen. Det sprer seg jevnlig, særlig i ganske rike og vellykkede land, og ofte et stykke unna de mer akademiske kretser. Dermed finner vi nok dette mer i folkelige miljøer enn faglige, selv om man kan påberope seg støtte fra psykologihold og «verdenskjente» autoriteter.
Vi kjenner klare tendenser i alt fra såkalt trosforkynnelse til New Age. En av klassikerne på feltet er Norman Vincent Peales The Power of Positive Thinking fra 1952.
Dermed er det mildt sagt forstemmende at Nettavisen ikke viser tegn på å ha forstått hva boken egentlig sier, eller hva slags type kritikk slike bøker og bevegelser har møtt i generasjoner. I stedet profilerer avisen et nettmøte førstkommende tirsdag og lar Birgit forkynne at hun «ble frisk med the Secret».
Den store hemmeligheten som boka omhandler skal gi deg millioner på kontoen, gjøre at du kan få drømmejobben og den lover i tillegg at du blir frisk av dødelige sykdommer(!).
For godt til å være sant, sier du?
Forfatteren ble, ifølge henne selv, ledet til 55 av de fremste lærerne rundt om i USA og fikk filmet deres budskap og laget filmen «The Secret». 24 av disse fungerer som medforfattere av boka med samme navn.
Boken er allerede oversatt til norsk og etter å ha vært i USA for å studere «The Secret» har i hvert fall Birgit blitt overbevist om at dette er noe nordmenn trenger. Hun opplevde også at hun ble frisk av en kronisk sykdom, takket være boka.
Homeopat Birgit Semundseth (39) hadde nemlig vært syk i seks år før hun «tenkte» seg frisk ved hjelp av «The Secret».
Selv om vi aner en viss distansert holdning og noen rituelle spørsmålstegn (for ikke å si et utropstegn i en parentes), nøyer man seg i praksis med å spørre om boken virkelig har noe for seg eller er mumbojumbo . Altså enten noe som fungerer, eller noe «ufarlig tull».
At dette verken fungerer i lengden eller er helt ufarlig, synes å være utenfor journalistens mentale kapasitet. Forhåpentligvis er det innenfor lesernes kapasitet å stille en rekke kritiske spørsmål på nettmøtet, selv om det nok er sannsynlig at slike negative holdninger ikke vil slippe særlig mye til.
Det slår heller ikke Nettavisens ikke direkte kritiske skribent at dette også kan oppfattes som heller dårlig skjult reklame for næringsvirksomhet som nærmer seg kvakksalveri.
I stedet får vi en frisk oppvisning i gratis markedsføring. Vi får høre hvem som er målgruppen og hvor nyttig, effektivt og avgjørende det hele er. Man skal lete lenge etter mer opplagt tekstreklame når vi leser følgende:
– Hvem passer denne «filosofien» best for?
– For alle som har lyst til å skape positive forandringer og forbedringer i livene sine – uansett om de har et «godt» eller «dårlig» utgangspunkt! Den passer like godt for menn som for kvinner og det er tydelig at alder heller ikke spiller noen rolle.
Hvem er ikke i en eller annen alder, mann eller kvinne, eller har lyst på positive forandringer? Alltid flott å ha et produkt som har denne type gratis helgardering.
Og markedsføringen fortsetter.
– Hvorfor tror du dette er blitt så populært?
– De aller fleste menneskene vet med seg selv at de har et langt større potensial enn det de normalt bruker. Det virker som om vi nå er inne i en tid hvor mange har lyst til å finne ut av hva de faktisk kan få ut av livene sine.
– Essensen i «The Secret» er så effektiv (lær deg å ha fokus på det du ønsker å få til i stedet for det du ikke ønsker å få til) at svært mange opplever at de raskt får bedre resultater når de begynner å bruke tankene mer hensiktsmessig.
At det ikke ringer noen bjeller for Nettavisen, eller mange andre som har latt seg rive med av The Secret, kommer nok nettopp av at vi lever i en tid som ikke bruker tankene hensiktsmessig.
Nå er det ingen tvil om at det kan være noe å hente på å sette seg mål og arbeide positivt for å nå dem. Enhver som ønsker å gjenomføre Birken eller stå til eksamen er fullt klar over dette. Det skaper også bedre stemning å være hyggelig og blid.
Men at vi kan skape noe positivt rundt oss, og dermed ev. få noe positivt igjen, er noe annet enn å si at jeg med måten jeg tenker på, fullt ut er ansvarlig for hva som skjer med meg.
Og merk at dette i The Secret ikke bare gjelder i mine nære relasjoner. Det handler om intet mindre enn universet. Dermed hører vi stadig at det (altså universet!) ser forskjell på godt og vondt og kan påvirkes av mine tanker, enten vi snakker om trafikken, vinnernummere i Lotto eller storpolitikk.
Dette er med andre ord fullt på høyde med hva som ble hevdet av Naturlovspartiet som stilte til valg i Norge for noen år siden. På samme måte som verden angivelig påvirkes lovmessig hvis noen prosent bedriver transcendental meditasjon (altså tøv), kan jeg styre den objektive fysiske virkeligheten ved mine positive tanker (altså tilsvarende reinspikka tøv).
Den logiske konsekvensen av The Secret er ingen annen enn at offeret har skylden.
Enten man befinner seg innelåst i en kjeller i Østerrike i 24 år, drukner i Burma eller havner i konsentrasjonsleir, er det et resultat av at jeg har tiltrukket meg dette.
Den beste analysen på norsk av The Secret finnes i tidsskriftet Humanist (1/2008). Det er dessverre ikke lagt ut på nettet, men vi klarer å påvirke universet såpass at vi kan sitere artikkelforfatteren Lin Akerø. Hun skriver bl.a. at det ikke bare er det som sies som klart faller på sin egen urimelighet.
Det gjelder også
«alt det de ikke sier, men som er logiske slutninger basert på det de sier. Hvis man bruker logikken deres, eller mangelen på sådan, og filosofien deres, eller rettere sagt religionen deres, og ser på det i forhold til etikk, politikk, historie og sosiologi, ender man opp med noen holdninger og handlinger som er langt fra positive. De er etisk forkastelige, politisk farlige, helseskadelige, historisk usanne, vitenskapelig og logisk sett tøv».
Det er imidlertid ingen grunn til å vente at Nettavisen vil ta dette innover seg. For slike negative tanker skader ikke bare universet, men avisen.