Tidligere i uken – og lenge før (vi) andre moteslaver kom halsende etter – kunne Meland Konsernet bringe oss den sorgmuntre nyheten om kaffens hallusinogene sider fra denne artikkelen i Telegraph. Her meldes det at:

Three cups of brewed coffee a day ‘triples risk of hallucinations’
Drinking just three cups of brewed coffee a day can triple the chances of suffering from hallucinations, researchers at Durham University have found.

Det er nok noe mer problematisk, selv om et nesten samlet norsk pressekorps (naturlig nok) har falt for fristelsen til å sitere det.
Ganske riktig melder pressemeldingen fra Durham University noe nokså likt, nemlig at mer enn syv kopper kaffe (visstnok forskjellen i koffeininnhold mellom pulverkaffe og «brewed coffee») tredobler sjansen for hallusinasjoner:

‘High caffeine users’ – those who consumed more than the equivalent of seven cups of instant coffee a day – were three times more likely to have heard a person’s voice when there was no one there compared with ‘low caffeine users’ who consumed less than the equivalent of one cup of instant coffee a day.

Det er likevel et slags problem for dem som øyner en erstatning for andre, mindre lovlige produkt.
Det åpenbarer seg når man leser selve forskningsartikkelen (abonnement, prepublisert online hos tidsskriftet Personality and Individual Difference).
Der finner man nemlig noe mer beskjedne tanker om «noe støtte» for en «svak effekt»:

The present study hence offers some support for our first hypothesis, namely that when levels of stress are controlled for, caffeine intake is positively related to levels of psychosis-like experiences. However, the effect was found to be weak and specific to hallucination-proneness, and not persecutory ideation. Our second hypothesis, that the interaction between caffeine intake and stress would predict hallucination-proneness and persecutory ideation, was not supported.

Det at man bare finner noe støtte for en svak effekt høres ikke helt ut som en tredobling ved tre kopper kaffe. Og forfatterne er faktisk, både i pressemelding, intervjuer og artikkelen nøye med å si at de ikke postulerer noen kausal sammenheng ennå:

Firstly, we cannot eliminate the possibility that hallucination-proneness could be a cause rather than a result of increased caffeine intake. This would be consistent with the finding that caffeine intake can act as a coping mechanism to bring relief from problems.

Nei, hvis folk som lider under sterkt stress bruker store mengder kaffe for å takle dagen etter stressrelaterte søvnproblemer er det neppe kaffen som er den fremste mistenkte i å ha forårsaket hallusinasjoner.
Ben Goldacre forklarer ellers – mellom andre kritiske moment til studien – hvorfor forholdet mellom koffein og hallusinasjoner blir så beskjedent i selve artikkelen:

For the benefit of those who understand “regression” (and it makes anybody’s head hurt), 18% of the variance in the LSHS score is explained by gender, age and stress. When you add in caffeine to those three things, 21% of the variance in the LSHS score is explained: only an extra 3%, so caffeine adds very little.

Godt å høre. Dessverre betyr det at enkelte av meldingene i innboksen min nok ikke er hallusinert likevel. Men hvor kommer så denne mystiske tredoblingen fra? Goldacre fortsetter:

most newspapers reported a rather dramatic claim, that 7 cups of coffee a day is associated with a three times higher prevalence of hallucinations. This figure does not appear anywhere in the paper. It seems to be an ad hoc analysis done afterwards by the researchers, and put into the press release, so you cannot tell how they did it, or whether they controlled appropriately for problems in the data, like something called “multiple comparisons“.

Det er generelt ikke pent å legge til tolkninger i pressemeldinger som ikke er belagt i det publiserte. Og det betyr ellers blant annet at de som siterer påstanden om tredobling mest sannsynlig har forholdt seg til pressemeldingen eller andre mediers omtale, ikke til originalstudien.
Kanskje. Jeg leste (OK- skummet) selve artikkelen samme dag Astrid fortalte om studien, og stusset over misforholdet mellom den rapporterte tredoblingen og fraværet av noe som minnet om slikt i artikkelen. Jeg vurderte kort å blogge det onsdag, men leste altså ikke forskningsartikkelen nøye nok til å kicke. Det var så mye annet, for meg som for skrivende journalister. Og ingen så ut til å ta det særlig alvorlig i noe tilfelle.
Goldacre kommenterer at saken kom i nesten alle britiske medier. Blant norske medier som har tatt for seg temaet etter pressemelding er VG, Aftenposten og forskning.no. (Det er flere.)
Det er forståelig ut fra prinsippet om at historien er nesten for god som den er. Som symptom på journalistikk rundt forskning generelt er det kanskje ikke fullt så festlig, men det er vanskelig å ikke like selve fortellingen.
Så jeg tar heller enda en «kopp» kaffe (mitt 8 krus traktekaffe i dag) og hallusinerer at tilstandene bedrer seg, både når det gjelder forskning og journalistikk. (Hva er forresten det flagrende greiene jeg skuer ut av øyekroken?)