NRK melder seg på ukens bidrag til kritiske perspektiv på alternativ behandling – med en artikkel om akupunktur og skade.
Først et lite caveat: Jevnt over er akupunktur harmløst. Det er riktignok ikke overbevisende dokumentert at akupunktur har effekt over placebo for noe videre, men det kan virke som om «det å gå til akupunktør» har en uspesifikk behandlingseffekt som ikke er helt minimal for enkelte tilstander. Og etter at man stort sett sluttet med noe annet enn engangsnåler har det blitt mindre infeksjonsoverføring fra skitne nåler, så ett problem er minimalisert.
Så hva er problemet? Jo, så lenge man tross alle data som antyder at det ikke spiller noen rolle hvor man stikker, hvor dypt eller om man stikker i det hele tatt, insisterer på at det skal stikkes i en bestemt dybde på bestemte steder, løper man risikoen at slikt som dette inntreffer:
I sjeldne tilfeller kan akupunktur føre til hjerneslag, skader i ryggmargen og nerveskader, forteller Ole-Bjørn Tysnes, styreleder i Norsk nevrologisk forening.
Han forteller at han har sett flere slike tilfeller.
– Jeg har sett et par tilfeller der nålen har gått inn i ryggmargen og har gitt lammelser og smerter i armer og ben. Og i noen tilfeller av nakke-akupunktur har nålen truffet en av de små blodårene som går til hjernen, og dannet blodpropper.
Det er også flere rapporter om skader på indre organer som følge av nåler som er satt feil.
Hvis det hadde vært essensielt at man stakk og vesentlig at det var dypt nok, og det faktisk hadde en stor klinisk effekt, kunne man begynt å snakke om risk-nytte rate. Men hvis det ikke er nødvendig å stikke nåler gjennom huden i det hele tatt, skulle hele risikoen være unødvendig.
Og det er noe av det som gjør meg skeptisk til en del av akupunkturforskermiljøet. En del av dem avviser nokså kategorisk å gjøre forsøkene sine med narreakupunktur med Streitberger- eller Park-nåler, fordi selv juksenåler kan gi de Qi-følelse som er lik den «ekte nåler» gjør.
Dermed mener de at narreakupunktur av denne typen ikke er en passende kontroll i forsøk.
OK.
Jeg kan, hvis jeg forsøker å være emisk, forstå det. På et vis. Det jeg derimot på ingen måte kan forstå, er hvordan de samme menneskene kan se resultatene med og uten «punktur» være så like hverandre (på samme måte som nålepunkt og ikke punkt er tilbøyelige til å bli det) uten å se på pasienten i dette.
For hvis det ikke spiller noen rolle om nålen går gjennom huden, er all risiko forbundet med punkterende nåler helt unødvendig. Da er det bare tradisjonelle konvensjoner, eller sagt på en annen måte: dårlig, misvisende og «gammel» akupunkturideologi som holder den typen nåling vedlike.
Hvilket det ikke kan være noen som helst grunn til at forskningen skal bidra til. For på det lasset følger ikke minst også en mengde slett begrunnede eller helt ubegrunnede forestillinger om hvor mye akupunktur kan hjelpe mot, og hvor godt. Det er ingen grunn til å oppmuntre til misvisende markedsføring overfor og ubrukelig behandling på syke. Et manglende kritisk og for «emisk» fokus fører fort til nettopp det.
Kanhende vil behandlere som har brukt årevis på (en tilsynelatende nokså unødvendig) utdanning mislike om det kommer anbefalinger om å skifte til narrenåler, men det er da dundrende irrelevant for forskningen. Man kan ikke, etter mitt skjønn, på den ene side si at «vi kan ikke bruke narrenåler fordi de har en reell akupunktureffekt» og samtidig la være å trekke konsekvenser når narrenåler viser seg å ha klinisk lik effekt.
Hvis akupunktører gjerne vil behandle og kunder gjerne få behandling med «akupunktur», bør det i det minste gjøres på sikrest mulige måte.
Så kan vi kanskje helt unngå de ytterst få tilfellene det er snakk om, og ikke minst fullstendig unødvendige tragedier som dette:
Styreleder Cecilie Brewer i Norsk akupunkturforening bekrefter at akupunktur kan være potensielt farlig, men hevder dette skyldes at mange akupunktører har altfor liten erfaring og kompetanse.
– Det var en som døde av akupunktur for en stund tilbake, der nålen gikk dypt inn i hjertet og punkterte det.
Foreningslederen vil (naturlig nok) motvirke dette ved å gjøre akupunktører til helsepersonell. Men det vil åpenbart ikke redusere antall alternativbehandlere som setter nåler. Og det fjerner heller ikke den tilsynelatende helt unødvendige risikoen ved å bruke nåler i det hele tatt.
Snarere tvertimot: en autorisasjon vil legitimere ytterligere og kan gjøre praksisen enda mer utbredt.
(Takk til Erik Arnesen for tips.)