Kiropraktikk blir kanskje betraktet som mer «stuerent» enn andre alternative behandlingsformer. Kiropraktikk har da også en akseptert plass i det norske helsevesenet. Men etter noen tids lesning av spesielt amerikanske skeptikerblogger og James Randi sine ukentlige spalter, har det gått opp for meg at mange oppfatter kiropraktikk som vitenskapelig like dårlig fundert som homøopati og håndspåleggelse.
Kiropraktikk blir kanskje betraktet som mer «stuerent» enn andre alternative behandlingsformer. Kiropraktikk har da også en akseptert plass i det norske helsevesenet. Men etter noen tids lesning av spesielt amerikanske skeptikerblogger og James Randi sine ukentlige spalter, har det gått opp for meg at mange oppfatter kiropraktikk som vitenskapelig like dårlig fundert som homøopati og håndspåleggelse.
I den sammenheng fant jeg dette oppslaget i Telegraph.co.uk interessant:
Chiropractors ‘are waste of money’
Visiting a chiropractor for a bad back is a waste of time and money as spinal manipulation will not cure aches and pains, says a study. […] The study, in The Lancet, concluded that spinal manipulation had no beneficial effects.
Originalartikkelen har den lange tittelen Assessment of diclofenac or spinal manipulative therapy, or both, in addition to recommended first-line treatment for acute low back pain: a randomised controlled trial av Mark J. Hancock et.al. og er publisert i Lancet 2007; 370: 1638–43 (abonnement påkrevd for tilgang til fulltekst – denne lenken og den neste virker forresten ikke når dette postes, men jeg vil ikke endre den, for en DOI forventes å fungere uforandret i det lange løp, i motsetning til en URL – den vil antagelig fungere snart).
Studien virker grundig gjennomført, og er gjort dobbeltblind så langt det lar seg gjøre. De har tatt 240 pasienter som har gått til lege med smerter i korsryggen og delt dem i fire grupper: To av gruppene fikk en anti-inflammatorisk medisin, mens de to andre gruppene fikk placebomedisin. Og to av gruppene (en av hver kategori med hensyn på medisinen) fikk manipulert ryggsøylen, mens de to andre fikk en slags placebo de og: En ultralyd-«behandling» uten antatt effekt. Legen som henviste pasienten til behandling og vurderte resultatet visste ikke hvilken gruppe pasienten tilhørte.
Og resultatet, målt i antall dager før pasientene var friske igjen? Ingen målbar forskjell mellom de fire gruppene. Som artikkelforfatterne skriver i innledningen:
Patients with acute low back pain receiving recommended first-line care do not recover more quickly with the addition of diclofenac or spinal manipulative therapy.
En ting som gjør denne studien interessant, er at tidligere studier har sammenlignet kiropraktisk behandling med ingen behandling, og da har de funnet en effekt av behandlingen. Men denne studien har en annen tilnærming (sitat fra diskusjonsdelen):
Both NSAIDs and spinal manipulative therapy have been shown to have small beneficial effects in patients with acute low back pain. However, patients in these studies were not given advice and paracetamol as per standard guidelines. We can reasonably assume that when quality baseline care is provided, previously effective treatments might no longer provide additional benefit. […]
Forfatterne bruker ikke like sterke ord som artikkelen i Telegraph om å kaste bort penger, men de er likefullt klare i sin uttalelse:
These results are important because both diclofenac and spinal manipulative therapy have potential risks and additional cost for patients. If patients have high rates of recovery with baseline care and no clinically worthwhile benefit from the addition of diclofenac or spinal manip- ulative therapy, then GPs can manage patients confidently without exposing them to increased risks and costs associated with NSAIDs or spinal manipulative therapy.
Lesverdig er også en kommentarartikkel i samme nummer, med den talende tittelen Evidence-based management of acute low back pain. Sitat:
The new evidence from Hancock and colleagues shows that patients with acute low back pain failed to benefit from additional treatment with diclofenac, spinal manipulative therapy, or both, if recommended first-line care has been provided. This new knowledge will undoubtedly help general practitioners and others in first-line care, and with the implementation of the clinical guidelines for the management of acute low back pain. The evidence should also be included in future updates of these guidelines. Diclofenac (but probably NSAIDs in general) and spinal manipulative therapy may not be recommended as additional options in patients. More emphasis could then be given to adequately advising patients and keeping them active, with the use of paracetamol if needed. […]
The important message is that the management of acute low back pain in primary care (advice and prescription of paracetamol) is sufficient for most patients.
Lesere som ikke har tilgang til å lese the Lancet kan muligens ha glede av denne artikkelen, som er fritt tilgjengelig: Spinal Manipulative Therapy for Low Back Pain – A Meta-Analysis of Effectiveness Relative to Other Therapies, Ann Intern Med. 2003;138:871-881. Den når en lignende konklusjon, nemlig at
There is no evidence that spinal manipulative therapy is superior to other standard treatments for patients with acute or chronic low back pain.
Men tilbake til Telegraph. Alternativ medisin står sterkt i England, og en lederartikkel ser ut til å gjøre sitt beste for å underminere budskapet: A cure to swear by. Den fastslår at vitenskapen kan si hva den vil, men ingen kan overbevise de mange som har hatt glede av kiropraktisk behandling.
The leading NHS centre for complementary medicine is called the Royal London Homoeopathic Hospital because it attracted the support of George VI. Common folk may err as much as monarchs, but we all have a right to swear by a sovereign remedy.
Så da, så. Mot dumhet kjemper de vise som kjent forgjeves. Mot det kongelige har vi knapt en sjanse.