Det mangler ikke akkurat sprø påstander for tiden, men noen typer forestillinger opplever en renessanse langt på vei takket være at YouTube sjelden er lenger enn et tastetrykk unna.
Det er kort sagt ikke lang vei fra å klikke til å klikke.
Og det er vanskelig å finne en film med … større påstander enn denne, selv om det visuelle er lettere å forholde seg til enn det verbale.
Vi snakker om intet ringere enn den gang det var kjemper på jorden, eller nefilim som de kalles på fint.
Det finnes også eldre videoer for et mer vestlig publikum.
Nå er ikke denne type stoff akkurat noe nytt. Det har vært kjent i generasjoner som forfalskninger og oppspinn, men vekkes altså stadig opp igjen på litt ulike måter, fra nefilim-grupper innen New Age og goth til de som er hellig overbevist om at dette er en vei å gå for å bevise Bibelen.
Man finner dermed kjempene ikke bare i kultbestselgere som i hotelleier (og pussig nok ikke arkeolog eller historiker) Erich von Dänikens mange bøker.
I hvert fall i de første, inntil selv han begynte å droppe tøvet.
Ser man nærmere etter, er det da heller ikke vanskelig å oppdage hvor sprøtt stoffet er. Noe som gjør at det er grunn til å lure på hvor nøye det faktisk ses etter, eller hva slags briller enkelte har på nesen når man klikker seg inn.
Blandingen av tegninger, tekster, fotomontasjoner og steinfigurer er … interessant.
Det hele handler ikke om å dokumentere noe med kildehenvisninger til forskere og funnsteder, for ikke å si målinger og anatomianalyser, men om å skape bilder i hodet. Noe som er lettere med YouTube enn forskningsrapporter.
Dermed blir kunsteriske fremstillinger av bibelske fortellinger et par tusen år etter hendelsene tatt til inntekt for eksistensen av kjemper, sammen med tilfeldige tegninger uten spesielt andre krav enn at de er av store personer. Kjent bløff som Cardiff-kjempen blir satt sammen med dårlige fotomontasjer av skjeletter uten hensyn til realisme eller realiteter.
Hadde dette vært gjort av proffe bløffmakere kunne man i det minste ventet en viss konsistens i størrelsen på skjelettene. Men her har vi ikke bare å gjøre med amatører på arkeologi, de er heller ikke profesjonelle på fotomontasje. Fantasifigurene varierer fra 3 meter til godt over 10, noe som ville gitt en og annen anatomisk utfordring. Skulle de gjøre mer enn å krabbe rundt måtte de ha hatt beintykkelse som dinosaurer.
Mens skjelettene i videoen … merksnodig nok ser ut som skalamodeller av vanlige mennesker.
Det imponerer heller ikke når man gjengir gresshopper og kanari av bibelske tekster, uten hensyn til sammenheng eller betydning. Ordet nefilim dukker opp i første mosebok om gudesønnene som «levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn med dem», men brukes flere andre steder både figurativt og folkelig.
Leser vi dette som lingvister, finner vi at ordet har en arameisk bakgrunn og rett og slett betyr kjemper. Det forbauser dermed ikke at jødiske skrifter ser uttrykket i sammenheng med nettopp kjemper.
Dette er selvsagt ikke til hinder for at nefilim i jødisk mystikk og blant tidlige kirkefedre ble oppfattet som høyvokste avkom av englevesener og mennesker, uten at vi skal ta det som arkeologiske rapporter.
For ordet kjemper kan rett og slett bety (surprise) store mennesker. Som altså i Fjerde Mosebok og rapporten fra en av speidergruppene som Moses sendte inn i Det lovede land. Rapporten var nedslående, men gjengis av kronikøren ikke helt uten understatement og smil i skjegget.
”Der så vi også kjemper, anakitter av kjempeætt. Vi syntes selv at vi var som gresshopper mot dem, og det samme syntes nok de”.
Leser vi dette bokstavelig, snakker vi om relativt storvokste vesener. Gresshopper når sjelden opp til 1 % av et menneske. At nefilim skulle være over 150 meter høye, har imidlertid få gjort seg til talsmenn for, selv i de … ahem største obskure miljøer. Ikke minst ville det skapt en og annen hindring for at de skulle ha fått barn med normale kvinner, selv med kunstig befruktning.
Men vi skal lese fortellingen i Fjerde Mosebok med sære briller om vi ikke får med oss at dette er en hyperbol. Det retoriske virkemidlet ”ekstrem overdrivelse” er da heller ikke spesielt uvanlig i Bibelen. Speiderne var rett og slett redde. De tok godt i når de skulle beskrive motparten.
Når nefilim i Fjerde Mosebok brukes retorisk, kan det også ha vært gjort i Første Mosebok. Vi kan i hvert fall leke med mulighetene. De som skrev dette kan ha tenkt på helter, altså datidens utgaver av fotballandslaget, for ikke å si slik Sovjet fremstilte den russiske hæren på monumenter etter de første årene etter 1945.
Når vi først er i gang kan vi også spekulere på om det kan være mytologiske ekko av alt fra kjempeaper til neandertalere. Eller gudesønnene kan rett og slett være «Guds barn», israelittene selv.
Sagt på en annen måte er det kjempesprøtt å tenke at videoen må vise eksistensen av personer som er spesielt mye over to meter.